Derimot: Ideologi: Marxistisk virkelighetsforståelse. Del 3: Imperialismen.

derimot.no:

Denne artikkelen i 3 deler er for spesielt interesserte. Den tar for noen sider av marxistisk teori og virkelighetsforståelse. Vi har valgt å publisere den fordi det i dag praktisk talt ikke foregår noen diskusjoner om ideologi, altså om verdensanskuelser, hvordan vi oppfatter historien, de sosiale prosessene som driver den eller hvilken retning den beveger seg i.

Vi trenger sårt å komme i gang med å løfte blikket over dag til dag-politikken og snakke mer om hensikten med tilværelsen og hvor vi er på vei. Dette er 3. del.

Knut Lindtner
Redaktør

Del 3 av 3: Kampen mot imperialismen.

Hva er imperialisme?

Av Kjell Jan Hammer

Enkelt sagt er imperialismen et redskap for de dominerende kapitalistiske landene i å kunne erobre andre lands ressurser. Ved hjelp av militær overlegenhet og solid politisk erfaring, trekkes nasjonen som skal utplyndres, inn i økonomiske og politiske avtaler som i all hovedsak er til fordel for utplyndrer-nasjonen. Over litt tid, blir også den utplyndrede nasjonen utsatt for kulturell utarming, ved at den imperialistiske nasjonens kultur, gradvis blir den dominerende. Dette har skjedd og skjer også i vårt land (Norge) hvor den angloamerikanske kulturen daglig undergraver vårt språk, underholdning og politisk oppfatning.

Hvordan kjempe mot imperialismen?

Er Lenins «oppskrift» på hvordan arbeiderklassen og dens partier skal/kan kjempe mot imperialismen like gyldig i dag, som under Lenins tid? Nei på ingen måte! På den tiden Lenin og hans kameraterskrev:  Imperialismen, kapitalismens siste stadie, hadde Arbeiderklassen ingen egen stat. I dag finnes det flere kommunistiske/sosialistiske stater. Og ikke nok med det: Nå har vi en kommunistisk stat som for første gang er i stand til å utfordre Imperialismen/USA gjennom å utvikle sine produktivkrefter hurtigere og bedre enn USA. Dette fører til at Lenins «oppskrift» om hvordan føre kamp mot imperialismen ikke er gyldig lengre på alle punkter, men må oppdateres for å kunne være aktuell i dagens verden. Verdens nasjoner er nå inne i en kamp for å danne flere maktpoler. Lykkes dette, så vil det bety at den dominerende imperialistiske makten USA ikke kan sette dagsorden for verdens utvikling alene, men må inngå kompromisser. Dette vil gi muligheten for at flere land vil kunne velge å gå i kommunistisk/sosialistisk retning. 

Muligheten til å føre klassekamp når Arbeiderklassen har konstituert seg som herskende klasse, er så enormt mye større enn om klassen slås for frigjøring under borgerskapet/kapitalismen uten støtte fra en slik stat.  

La oss se på en del muligheter Arbeiderklassen i verden i dag har for å nedkjempe imperialismen:

Ikke prioritert rekkefølge!

– Internasjonal solidaritet

– Opprør i og frigjøring av egen nasjon 

– Arbeiderrevolusjoner

– Støtte fra kommunistiske stater

– Nedkjemping av igangsatte imperialistiske kriger

– Kreve slutt på imperialistiske kriger, fredsarbeidet rettet mot imperialismen

– Husk: Liebknecht: For oss i Norge så står Hovedfienden i eget land: NATO og USA!

– Oppbygging av allianser/samarbeid og organisasjoner som hemmer og stopper imperialistiske fremstøt

– Samarbeidene nasjoner som gjør seg mer og mer uavhengig av imperialismen

– Avsløringer, bruk av alle typer media

– Et omfattende- og aktivt internasjonalt diplomati for å svekke imperialismen

– Utvikling av de kommunistiske statenes produktivkrefter

– Eksempler på moderne vellykkede kommunistiske/sosialistiske velferdsstater

Interesser (motsetninger) som strider mot hverandre og som skaper endringer.

Etter min oppfatning stiller den politiske utviklingen i verden seg slik: 1 er den viktigste og så kommer 2 og 3. 

1. Den åpne, bevisste og ubevisste motstanden mellom verdens folk og USA- imperialismen og dens finanskapital. Her er USA-imperialismen den viktigste bremsen/hinderet for at verdens folk (nasjoner) kan ta fatt i å løse alle de alvorlige utfordringene som folket står ovenfor: Fattigdom, helse, tap av artsmangfold, plyndring- av ikkefornybare og fornybare ressurser, klima, slutt på krig, overbefolkning osv. Verdens folk er her den viktigste driveren som skaper endringer. 

2. De åpne og bevisste motsetningene (kampene) mellom USA-imperialismen og det kommunistiske/sosialistiske Kina. Kinas raske og målbevisste utvikling mot et moderne-, velstående-, demokratisk- og harmonisk samfunn, er en enorm trussel mot USA-imperialismen. Kinas utvikling vil tjene interessene til verdens folk og nasjoner. Kina er her den viktigste driveren som skaper endringer. 

3. Konflikten mellom USA og Russland. Det nasjonalistiske Russland har historisk et stekt behov for å beskytte seg mot Vesten. To ganger er Russland/Sovjetunionen blitt ødelagt av vestens kriger (1812 og 1941). USA har bevisst brukt Ukraina som redskap for å svekke Russland og Russlands samarbeide med Kina. Taper Russland krigen mot Ukraina så står USA sterkere i å endre Russland til egen fordel og dermed sterkere til å kjempe mot sin hovedfiende Kina. Kommer Russland seg ut av krigen mot Ukraina slik at USA/NATO ikke kan bruke Ukraina som et oppmarsjområde mot Russland og at Russland har trygget sine nasjonale interesser, så vil dette føre til at USA/NATO er blitt svekket (spesielt i verdens-sammenheng). Samarbeidet mellom Russland og Kina og deres samarbeide med andre sympatiserende nasjoner, vil da ha styrket seg mot USA. Russland er her den viktigste driveren som skaper endring.  

Merknader: Det er usannsynlig at Kina vil la sitt omfattende samarbeid med Russland gå til grunne.

Når det gjelder Ukraina så er det også en mulighet at krigen vil resulterte i en oppstykking av landet. Her har Russland, Polen, Ungarn, Hvite Russland, Slovakia, Romania nasjonale interesser. I så fall vil Ukraina opphøre som nasjon. 

Jeg er fullstendig klar over de omfattende og svært skadelige ødeleggelsene og de enorme menneskelige lidelsene krigen fører med seg. Her prøver jeg å forholde meg bare til de faktiske maktforholdene i verden.  

Kina i sentrum.

Jeg har med stor interesse fulgt Kinas utvikling i over 50 år og jeg er fortsatt overbevist om at Kina er en nasjon som er inne i Kommunismens første fase også kalt Sosialismen. Det betyr at Kinas Kommunistisk Parti (KKP) er et velfungerende kommunistisk parti. Ikke et feilfritt parti (slike finnes ikke), men et parti som arbeider målbevisst for å utvikle kommunismens første fase. Første- og andre fase av kommunismen, hva er det? Her bør oppegående kommunister lese og studere Karl Marxs merknader til Gotha Programmet. Da vil en forstå at denne samfunnsprosessen må gå gjennom to faser. Som når en mengde H₂O (vann) som tilsettes varme, går fra is til vann, to faser. Faseovergangen mellom is og vann er så å si usynlig. Akkurat som faseovergangen mellom kommunismens 1 og 2 fase. Kommunismens andre fase starter når samfunnet er så velutviklet av vi kan oppleve i praksis Karl Marx ord: Fra enhver etter evner til enhver etter behov. 

Noen få opplysninger om Kina: 

Kina en nasjon med over 1.4 milliarder innbyggere.

Den kommunistiske organisasjonen (partiet og ungdomsorganisasjonen) har i dag ca. 180 millioner medlemmer. Tar vi med kvinneorganisasjonen, familier, venner og sympatisører så er antallet et sted mellom 350 – 400 millioner mennesker. Ca. 80 ganger større enn Norges befolkning. 

Kina har sørget for å bli Verdens mest effektive «produksjonsbedrift»

Kina har et moderne, effektivt og omfattende statsapparat med store ressurser.

Det er et nært og tett samarbeide mellom myndigheten og partiet. Partiet driver løpende kontroll og etterser at myndigheten utføre det som er vedtatt i Folkekongressen. Å tjene folkets daglige og langsiktige interesser er rettesnoren for arbeidet. 

Kina (som nasjon) er i realiteten verdens største økonomi. 

Kina har et moderne og slagkraftig militært forsvar. 

Kina har kastet hansken og tatt utfordringen:

Fra 2013 og utover har Kina vedtatt følgende utviklingsplan:

– I 2025 skal landet være ledende innen de aller fleste av vitenskapens områder.

– I 2035 skal landet ha oppnådd å bygge et moderat velstående sosialistisk samfunn.

– I 2049 skal landet ha oppnådd å bygge et moderne, velstående og harmonisk samfunn med et velutvikla folkelig demokrati.

Hvis Kina lykkes med sin oppgave, hva vil det bety for av utfordring for kapitalismen? Alle forstår at dette vil bli et svært farlig eksempel for de dominerende kapitalismen land og deres imperialistiske mulighet. Derfor er det nødvendig å føre krig, demonisere og å stoppe Kinas utvikling som kommunistisk samfunn.

Kina har tatt utfordringen: Oppgaven til Kina internasjonalt, er å bygge opp et samarbeid med verdens nasjoner for å sikre en fremtid for menneskeheten og resten av naturen. 

Hvis en tenker seg litt om og stille spørsmålet: Har imperialismen (kapitalismen) interesser og egennytte av en slik politisk utvikling i Kina og verden? Er ikke en slik politisk utvikling i direkte konflikt med nettopp imperialismen/kapitalismen?  

Kinas Kommunistiske parti

Er KKP et revisjonistisk/borgerlig parti? Et Kommunistisk parti som har råtnet på rot? Som SUKP? Hvis dette var riktig, så ville det vel ha være klokt av makttoppene i partiet å tone ned den kommunistiske prosessen i eget samfunn og også internasjonalt?

Helt åpent for sitt eget folk og for resten av verden gjør KKP følgende: 

– KKP legger overhodet ikke skjul på at de er et kommunistisk parti. De bruker tradisjonelle og offentlig innarbeide kommunistiske symboler i all sin virksomhet.

–  De reiste til Kal Marx fødeby Trier for offentlig og hylle hans arbeide. Oppfordret alle til å studere hans arbeider. 

– De oppfordrer og legger vekt på at Kinas ungdom studere arbeidene til Karl Marx og spesielt er de opptatt av dette innad i egen organisasjon. De utvikler sine kadere på treårige partiskoler før de settes inn i offentlig tjeneste.  

– De arbeider målbevisst for å utrydde all korrupsjon og dårlig arbeide innad i partiet og statsorganene. Ingen blir skånet, heller ikke de over 300 medlemmene av sentralkomiteen, partiets øverste organ.  

– Utvelgelsen av partikadere til viktige stillinger ta utgangspunkt i hva de har utført i praksis (meritter) og ikke hva de har talt eller skrevet.

– Partiets medlemmer innprentes at deres arbeide er å Tjene sitt eget folk og ikke sine personlige interesser. 

– Hvordan kan et oppråtnet parti ha så stor og omfattende tillit i sitt eget folk når de målbevisst som korrupte «kommunister», arbeider for egne interesser, innflytelse og rikdom? 

– Finnes det råtne og korrupte medlemmer i KKP? Ja selvfølgelig gjør det det. Det finnes mange, men de lever et farlig liv. Det er ført hopetall av rettsaker som har avslørt slike medlemmer. Er saken alvorlig nok, kan det ende med dødsstraff.  

– KKP forsøker ikke å dominere andre kommunistiske partiet. KKP vil ikke opptre i det internasjonale kommunistiske arbeidet, slik SUKP gjorde.  

– Noen forvirrede «kommunister» mener at Kina er den nye imperialisten! Når USA er den sterkeste Imperialisten og Kina ung og ennå sårbar. Hadde det da ikke vært taktisk og strategisk bedre for Kina og samarbeide med nettopp USA? De to har jo da samme mål og sammen er de uslåelige? En super² Finanskapital, bestående av den Usanske (USA) og den Kinesiske, ville da ha tatt fullstendig kontroll over verdens ressurser. Hvorfor har ikke den råtne eliten av kommunister i KKP forstått dette? 

Hvorfor er Kina så konsekvent i å støtte nasjonens selvstendighet og uavhengighet? Ja de støtter også Ukrainas rett til å være en selvstendig nasjon. Denne polititikken tjener verdens nasjoner og undergraver imperialismen. I forbindelse med Ukraina, innrømmer Kina også Russlands rett til å beskytte seg mot vestens (USA/NATOs) aggresjon mot landet. En aggresjon som har lagt Russland/Sovjetunionen i ruiner to ganger, 1812 og 1941. USA og NATO kunne ha gitt Russland denne sikkerheten og Russlands krig mot Ukraina kunne ha vært unngått. Men faktum er at USA/NATO bruker Ukraina som et redskap for å tjene egne imperialistiske interesser, i en krig som kan ødelegge Ukraina og svekke Russland. I neste omgang, hvis USA lykkes med å svekke/utarme Russland, så er Kina neste bytte for den rovgriske imperialismen. Imidlertid, har de siste tiårs utvikling, vist at Kina styrt av det Kinesiske Kommunist Partiet, greid å håndtere den vestlige imperialismen på en utmerket måte gjennom avsløringer, praktisk samarbeid med svært mange nasjoner og et omfattende og dyktig diplomati som i økende grad svekker den livsfarlige vestlige imperialismen. Muligheten for en ny og bedre tid for menneskeheten og resten av naturen kan ligge foran oss.  

Post Views: 25

Les artikkelen direkte på derimot.no