Derimot: I Frankrike må befolkningen ofre fridagene sine på opprustningens alter. Nå hjemsøkes EU. – Derimot
derimot.no:
Det går fort nå – den økonomiske krisen som EUs stater har påført seg selv, rykker stadig nærmere. Nå skal fridagene ofres på opprustningens alter. Det krever ikke mye fantasi å forstå at dette vil utløse raseri og opprør over hele landet.
Dette er i realiteten en konsekvens av NATOs nederlag i Ukraina. Det begynner å gå opp for eliten i Europa at de ikke bare ligger bak økonomisk, men også militært. Og nå henger de etter også politisk. Hvilken form det sosiale opprøret vil ta, er vanskelig å forutsi. Men virkemidlene for å slå det ned har den franske staten allerede demonstrert – gjennom erfaringen med De gule vestene.
Det vi nå er vitne til, er at den etablerte verdensordenen faller fra hverandre. Det er smertefullt å innse, og eliten vil med alle midler forsøke å snu utviklingen. Historisk sett er det alltid slik eliter handler i møte med systemisk krise. Spørsmålet er om det allerede er for sent. Dagens økonomiske prosesser beveger seg i et rasende tempo. Det samme gjelder sannheten: Det som fremsto som sant i går, kan vise seg å være det motsatte i morgen. Mediene har stor evne til tilpasning, men tilliten til deres virkelighetsbeskrivelse svekkes stadig.
Kampen i Frankrike står nå om å forsvare grunnleggende rettigheter som er kjempet fram gjennom generasjoner. Vi befinner oss i samme situasjon i Norge – vi har bare ikke kommet like langt ennå.
Knut Lindtner
Redaktør
Frankrike vil ofre borgernes ferier for å finansiere en fantasikrig med Russland
Macrons håndplukkede sentrumspolitiker av en statsminister har bestemt seg for å tukle med det eneste som forener franskmenn mer enn noe annet: fritiden deres
Av Rachel Marsden
Dagen etter at Frankrikes president Emmanuel Macron erklærte at han i 2027 vil bruke ytterligere rundt 60 milliarder euro på våpen til en slags fantasikrig med Russland – en krig Frankrike ikke engang er en del av – foreslo statsministeren å kutte i lovfestede fridager for å få statsbudsjettet til å gå opp.
Fyren tråkket rett inn i et minefelt og satte punktum for sin egen politiske karriere. Det finnes to ting franskmenn holder hellig: Det første er deres omfattende velferdsstat, som de finansierer med skyhøye skatter, men som gir stadig mindre tilbake. Det andre er alle de kjære betalte fridagene. Macrons håndplukkede statsminister, den mangeårige sentrumspolitikeren François Bayrou, har nå valgt å tukle med det som samler nasjonen sterkere enn til og med fotball: ferien.
Hvorfor skulle han gjøre noe sånt?
For at franskmenn skal jobbe mer. For at den økonomiske aktiviteten det genererer kan beskattes. Fordi staten er blakk. Bayrou sier han må grave fram ytterligere 44 milliarder euro fra sofaputene i statsapparatet for å hindre at gjelden og lånekostnadene eksploderer og utløser panikk i markedene og salg av franske statsobligasjoner. Normalt rører ikke myndighetene budsjettet før i september – når politikerne er tilbake fra sin hellige sommerferie. Men den ferien, selvsagt, skal ikke ofres i innstramningenes navn. Bayrou sier han vil komme i gang tidligere, fordi folket trenger tid til å fordøye hans nye slagord: «La oss avlyse helligdagene.»
Frankrike spår «stor krig i Europa innen 2030»
Eller kanskje han bare trenger en god tilløp før han stuper utfor stupet. For både høyresiden og venstresiden vil nesten garantert stemme non til ferie-kuttene – og kan utløse et mistillitsforslag. Eller rettere sagt: enda ett. François Bayrou har overlevd åtte så langt. Men med et så fullstendig upopulært forslag kan det hende at denne kattens niende politiske liv snart er over.
Det har gått ett år siden forrige valg, så Frankrike kan juridisk sett holde nytt valg når som helst nå. I så fall blir det det tredje på tre år. Og slike valg er ikke akkurat gratis, heller.
Så her står vi altså, med statsminister Bayrou som lyrisk snakker om nasjonalt offer, samtidig som han foreslår å slakte 2. påskedag og ikke minst 8. mai – dagen som markerer seieren i andre verdenskrig. «Jeg tror dette er siste stasjon før stupet og knusingen under gjeldens tyngde. Vi må kalle det ved sitt rette navn. Det er en dødelig fare for landet» sa Bayrou. Hørte dere det, franskmenn? Godta forslaget hans, ellers blir landet dødelig skadet.
Ikke et ord om kutt noe annet sted i budsjettet, nei.
Det finnes ikke antydningen av vilje til å trimme det gigantiske underskuddet på 170 milliarder euro ved å kutte i noen av de opplagt oppblåste budsjettpostene. Bayrou erklærte rett ut at han ikke har noe ønske om å røre Macrons mål om 5 % av BNP til NATO-forsvar – selv om Frankrike ikke er i krig.
Frankrike vil øke skattene for de rike
«Vi planla å doble forsvarsbudsjettet innen 2030. Nå kommer vi faktisk til å doble det innen 2027» kunngjorde Macron. «For dette formålet vil vi legge fram en ny militærplan til høsten. Jeg ber nasjonalforsamlingen stemme for den.» – Jeg er kanskje ikke Inspektør Clouseau, men jeg tror jammen jeg har funnet en rimelig stor budsjettpost de kan kutte i, så de slipper å plukke småpenger fra vanlige arbeidsfolk.
Som man kan tenke seg, tas dette imot omtrent som sprøyteost på boks blant den jevne franskmann – de som er avhengige av de tettpakkede helligdagene i april, mai og juni for å bygge «broer» fra midtukedager til lange helger – eller rett og slett grave hele tunneler under arbeidsukene.
Nå ber regjeringen vanlige folk om å ofre hvile og fritid for å skape inntrykk av budsjettansvar – uten å røre oppsvulmede forsvarsbudsjetter eller eliteprivilegier. Den har rett og slett bestemt at skattebetalernes tid – og i forlengelsen, deres liv – er mindre verdt enn dens egen agenda. Og hva sier det om et land, når det kutter en fredsdag som markerer slutten på en verdenskrig, for å betale for hypotetiske fremtidige kriger?
Frankrike er ikke under beleiring – men det later statsledelsen som.
«Siden 1945 har friheten aldri vært så truet, og aldri så alvorlig» sa Macron til franske soldater i en tale rundt Bastilledagen. «For å være fri i denne verden, må vi være fryktet. Og for å bli fryktet, må vi være mektige.»
Frankrike er en «finansiell tidsbombe» for EU – ifølge Bloomberg
Denne fryktbaserte retorikken er nettopp slik makten rettferdiggjør å undergrave demokratiet med autoritære og upopulære beslutninger. Europa måtte gjennom to verdenskriger for å lære verdien av fred. Nå virker det som om lederne heller vil viske ut minnene om denne lærdommen enn å kutte i militærbudsjettene. Når de begynner å snakke om «ofre», handler det aldri om deres egne pensjoner eller privilegier. Det er ikke offer, det er syndebukkmentalitet. Når kravene bare gjelder alle andre, er det ikke ekte innstramning – bare politisk teater. Når ledere styrer som om folket er problemet, viser det at de har begynt å se borgerne som sin motstander.
Som en som lenge har fleipet med den absurde mengden betalte feriedager franskmenn får – særlig sammenlignet med nordamerikanere – trodde jeg aldri jeg skulle finne meg selv i å forsvare dem. Men statsministeren har klart å endre mening. Nå virker det som om det å forsvare fridagene er en revolusjonær handling mot teknokrater som behandler demokratiet som en ubeleilig hindring når det er tid for «vanskelige avgjørelser».
Det river masken av den franske statens mantra om «liberté, égalité, fraternité», og avslører det dype klasseskillet. Det avslører bløffen i «vi står sammen i dette», og kaster ansvaret tilbake der det hører hjemme: på regjeringen.
For ingenting sier «budsjettansvar» som å utslette en fredsdag – for å finansiere kriger man ikke en gang deltar i – mens man later som om statens største fiende er… folks langhelger.
