Derimot: I desperasjon gjøres feil på feil. Hvordan krasje et imperium? – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Krigsfinansiering i Ukraina og mislykkede sanksjoner mot Russland

Jack Rasmus.

Av Dr. Jack Rasmus

@drjackrasmus
22. april 2024

Sist helg, 20. april 2024, vedtok det amerikanske representantenes hus et lovforslag om å gi Ukraina ytterligere 61 milliarder dollar i bistand. Tiltaket vil raskt passere senatet og bli signert i lov av Biden i løpet av dager.

Midlene vil imidlertid utgjøre liten forskjell for utfallet av krigen på bakken, da det ser ut til at mesteparten av den militære maskinvaren som skal finansieres av 61 milliarder dollar allerede er produsert og mye av den allerede sendt. Det betyr at kanskje ikke mer enn 10 milliarder dollar i ekstra nye våpen og utstyr vil komme fra de siste 61 milliarder dollar som kongressen har vedtatt.

Med forbehold om revisjon, indikerer første rapporter om sammensetningen av de 61 milliarder dollar at 23,2 milliarder dollar av den vil gå til å betale amerikanske våpenprodusenter for våpen som allerede er produsert og levert til Ukraina. Ytterligere 13,8 milliarder dollar er øremerket for å erstatte våpen fra amerikanske militærlagre som er produsert og er i ferd med å bli sendt. Fordelingen av dette sistnevnte beløpet på $13,8 er ennå ikke klart i de første rapportene. Man kan sjenerøst gjette at kanskje 10 milliarder dollar på det meste representerer våpen som ennå ikke er produsert, mens 25-30 milliarder dollar representerer våpen som allerede er sendt til Ukraina eller i den nåværende forsendelsen.

Totalt utgjør derfor våpen som allerede er levert til Ukraina, som venter på forsendelse, eller som ennå ikke er produsert, omtrent 37 milliarder dollar.

Resten av de 61 milliarder dollar inkluderer 7,8 milliarder dollar for økonomisk bistand til Ukraina for å betale for lønn til offentlig ansatte gjennom 2024. Ytterligere 11,3 milliarder dollar for å finansiere nåværende Pentagon-operasjoner i Ukraina – noe som høres mistenkelig ut som lønn til amerikanske rådgivere, leiesoldater, spesialoperasjoner, og amerikanske styrker som opererer utstyr som radarer, avanserte Patriot-missilsystemer osv. på bakken. Ytterligere 4,7 milliarder dollar går til diverse utgifter, hva nå det måtte være.

Med andre ord, bare 13,8 milliarder dollar av de 61 milliarder dollar er for våpen som Ukraina ikke allerede har!

Og at 13,8 milliarder dollar er alt som Ukraina sannsynligvis vil få i ny våpenfinansiering for resten av 2024! I likhet med de 23 milliarder dollarene som allerede er på plass, vil de sannsynligvis bli brent opp i løpet av et par uker denne sommeren når Russlands kommende store offensiv – den største i krigen – lanseres i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Så hva gjør USA for å fortsette å finansiere Ukrainas økonomi, regjering og militære innsats denne høsten og deretter?

Med andre ord, hva er Biden/NATO-strategien for å hjelpe Ukraina, militært og økonomisk, etter at de 37 milliarder dollar er brukt sent i sommer? Hvor skal pengene komme fra?

For å forstå hvordan USA/NATO planlegger å finansiere påfølgende våpenproduksjon for Ukraina i slutten av 2024 og tidlig i 2025, må man vurdere ikke bare 61 milliarder dollar-regningen, men en annen regning som også ble vedtatt av kongressen den siste helgen som ikke har blitt viet mye oppmerksomhet i mainstream media.

Den andre regningen kan potensielt gi opptil 300 milliarder dollar til Ukraina fra USA og dets G7-allierte, spesielt NATO-allierte i Europa hvor det angivelig er 260 dollar av de 300 milliardene som ligger i eurosonens banker.

Biden/USA kortsiktig strategi 2024

De 61 milliarder dollarene er helt klart bare et hastetiltak for å prøve å få Ukrainas hær og regjering finansiert gjennom sommeren. Utover det er den bredere Biden-strategien å holde Ukraina flytende til etter det amerikanske valget i november. I tillegg til 61 milliarder dollar – som USA håper vil få Ukraina gjennom valget i november i USA (noe de sannsynligvis ikke vil) – inkluderer USAs strategi å få russerne til å gå med på å starte en slags forhandlinger. USA vil da bruke diskusjonene til å reise et krav om å fryse militære operasjoner på begge sider mens forhandlinger pågår. Men Bidens ‘frys og forhandle’-strategi er død ved ankomst, siden det er helt klart for russerne at det i bunn og grunn handler om at USA og NATO ‘kjøper tid’, og Russland har allerede blitt spilt det pusset minst en gang før. Som det populære amerikanske ordtaket sier: «fool me once shame on you; fool me twice shame on me” (Lur meg en gang og skammen er din, lur mer to ganger og skammen er min, o.a.).

Russerne falt allerede for det «la oss avbryte kampene og forhandlingsknep» med Minsk II-traktaten tilbake i 2015-16. Da ble de enige om å stanse militære operasjoner i Donbass den gang, men NATO og Ukrainas regjering brukte Minsk-avtalen som dekning for å gjenoppbygge Ukrainas militærstyrke som den deretter brukte til å angripe Donbass-provinsene. Europeiske ledere som Angela Merkel fra Tyskland og François Holland fra Frankrike innrømmet deretter offentlig i 2022 at Minsk II bare var for å «kjøpe tid».
Russerne ble igjen på samme måte bløffet under fredsdiskusjonene i Istanbul som ble holdt i april 2022. De ble bedt av NATO om å vise god tro i forhandlingene ved å trekke tilbake styrkene sine fra rundt Kiev, noe de gjorde. Forhandlingene ble deretter brutt av Zelensky, etter NATOs sterke anbefaling, og Ukraina startet en offensiv som jaget de russiske styrkene som var under tilbaketrekning helt tilbake til Donbass-grensene.

Det er derfor ekstremt usannsynlig at Russland vil falle en tredje gang for en Biden/NATO-forespørsel om å «fryse» militære operasjoner og forhandle igjen.

Biden vil kanskje «kjøpe tid» en gang til, men den hånden har blitt spilt to ganger allerede, og Vesten vil bli (blir) fortalt av Russland at de ikke er interessert i å kjøpe noe fra Vesten, og dens «penger» har ikke lenger noen verdi.

Speaker Johnsons helomvending

Vedtaket av 61 milliarder dollar til Ukraina av det amerikanske representantenes hus var et resultat av at speakeren i Representantenes hus, Johnson, gjorde en helomvending og tillot avstemningen i Representantenes hus etter å ha sagt at han ikke ville gjøre det i flere uker. Det har vært mye spekulasjoner i de amerikanske mainstream-mediene om hvorfor Johnson snudde og lot regningen for Ukraina-bistanden bli lagt fram for huset til avstemning. Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå hvorfor han snudde.

De siste ukene har det vært intens lobbyvirksomhet bak kulissene fra amerikanske våpenselskaper med sentrale republikanske komitéledere i huset. Tross alt var minst 37 milliarder dollar i betalinger for våpen – både allerede levert og som skal leveres – involvert. Ikke en liten sum selv for superlønnsomme selskaper som Lockheed, Raytheon og lignende. Ryktene er at bedriftslobbying hadde sin ønskede effekt på republikanske komitéledere i huset, som deretter presset Johnson til å tillate avstemningen. Den endelige avstemningen i huset var 310 mot 111 med 210 demokrater som sluttet seg til 100 republikanere for å vedta tiltaket – noe som avslører at kjernestøtten til det amerikanske militærindustrikomplekset i Representantenes hus er minst tre fjerdedeler (i det amerikanske senatet sannsynligvis enda høyere).

Så avstemningen var resultatet av en «parlamentarisk manøver» der alle demokratene gikk over for å støtte den republikanske presidenten i huset (som de facto byttet parti for øyeblikket). Et mindretall av republikanerne sluttet seg til ham. Et lite flertall av republikanerne var imot tiltaket. Deres motstand består. Derfor er det høyst usannsynlig at Kongressen vil bevilge mer finansiering til Ukraina for resten av dette året – selv når de 61 milliarder dollarene til våpen og Ukrainas regjering går tom på sensommeren.

Så hva skjer hvis og når de 61 milliarder dollar er oppbrukt i god tid før valget i november?

Et mulig svar på det spørsmålet ligger i vedtaket av et andre Ukraina-finansieringstiltak denne helgen. De 61 milliarder dollarene var ikke den viktigste lovgivende handlingen i det amerikanske huset. Mens det meste av mediekommentarene har vært på den Ukraina-bistandsloven, har knapt noe blitt sagt i mainstream media om et annet lovforslag som huset også vedtok i helgen. Dette andre tiltaket har større strategiske implikasjoner for amerikanske globale interesser enn 37 milliarder dollar i faktiske våpenforsendelser til Ukraina. Dette andre tiltaket er HR 8038, et lovforslag på 184 sider ned det feilaktige navnet ’21st Century Peace Through Strength Act’, som utgjorde enda en pakke (den 16.?) med amerikanske sanksjoner.

President Joe Bind kunngjør at han har undertegnet vedtaket om Ukraina-finansiering som lov.

Overføring av Russlands aktiva på 300 milliarder dollar til Ukraina

Den første delen av lovforslaget arrangerer en prosedyre for USA for å tvinge frem salget av det kinesiske selskapet Tik Tok til et konsortium av amerikanske finansielle investorer, angivelig ledet av den tidligere amerikanske finansministeren under Trump, Steve Mnuchin. Dette er en del av den utvidede listen over sanksjoner mot Kina. Også sanksjonert er Kinas kjøp av iransk olje, samt en rekke ekstra sanksjoner mot Iran selv. Det viktigste tiltaket var imidlertid knyttet til sanksjoner mot Russland.

21st Century Peace Through Strength Act krever at USA overfører sin andel på 5 milliarder dollar av Russlands 300 milliarder dollar av beslaglagte eiendeler i vestlige banker som ble frosset i 2022 i begynnelsen av Ukraina-krigen. Det gir en prosedyre for å overlevere 5 milliarder dollar til Ukraina for å finansiere krigsinnsatsen ytterligere! Dette trekket har vært ryktet og diskutert i USA og Europa siden eiendelene ble beslaglagt for to år siden. Men nå har prosessen med å faktisk overføre de beslaglagte midlene til Ukraina begynt med vedtakelsen av dette andre lovforslaget i huset.

USAs andel på 5 milliarder dollar i amerikanske banker er bare en dråpe i bøtta på 300 milliarder dollar. Russland kunne trolig brydd seg mindre om det, altså en ren «avrundingsfeil» i sine totale inntekter fra salg av olje, gass og andre råvarer. Men Europa har 260 dollar av 300 milliarder dollar, ifølge leder for den europeiske sentralbanken, Christine LaGarde. En betydelig sum som Russland har truet med å gjengjelde overfor Europa dersom EU følger USA/Bidens ledelse og også begynner å overføre sine 260 milliarder dollar til Ukraina.

Den amerikanske regningen er veldig tydelig på at overføringen av USAs 5 milliarder dollar er nært forestående. Lovforslaget krever at Biden-administrasjonen oppretter et «Ukraine Defence Fund» som USAs 5 milliarder dollar vil bli satt inn i. Hvis deler av 5 milliarder dollar ikke er i likvid form, er den amerikanske presidenten videre autorisert av lovforslaget til å gjøre disse eiendelene likvide og sette inn inntektene i fondet også. Så beslagleggelsen og overføringen av 5 milliarder dollar til Ukraina er en fullført avtale. Og når det skjer vil det lages en juridisk presedens som Europa kan bruke til å følge etter og overføre sine 260 milliarder dollar.

Man kan forvente at USA presser Europa sterkt til å gjøre det. Biden er videre autorisert av lovforslaget til å ‘forhandle’ med Europa og andre G7-partnere for å overbevise dem om å gjøre det samme – dvs. beslaglegge deres andel av 300 milliarder dollar, likvidere og deretter overføre kontante eiendeler til det amerikanske ‘Ukraine Defence Fund’. Og til dags dato har USA vært i stand til å ‘overbevise’ Europa – via sin kontroll over NATO og innflytelse over Europas økonomi og dets paraplypolitiske eliter i EU-kommisjonen og Europaparlamentet – til å følge USAs politikk uten for mye motstand.

Europa er raskt i ferd med å bli et økonomisk satrapi og politisk avhengighet av USA de siste tiårene, og er mer enn villig til å bøye seg i den politiske retningen USA ønsker.

Det er klart at beslagleggelsen og omfordelingen til Ukraina av 300 milliarder dollar via Ukraines forsvarsfond er måten USA/NATO planlegger på lengre sikt for å fortsette å finansiere Ukraina-krigen etter at 61 milliarder dollar går ut en gang i 2024; og absolutt i 2025 og utover. For USA har ingen intensjon om å avslutte sin NATO-ledede proxy-krig i Ukraina i nær framtid. De søker bare å «kjøpe tid» før valget i november.

For et flertall av begge partiene i USA – demokrater og republikanere – er forent om å fortsette krigen. Det spiller liten rolle hvem som vinner presidentvalget eller hvilket parti som har flertall i Kongressen etter november. Politiske eliter på begge sider av midtgangen i Kongressen er forent i å forfølge krigen i Ukraina – akkurat som de er forent i å fortsette å finansiere Israel så vel som å fortsette USAs stadig voksende økonomiske krig med Kina. Bare den siste uka er det åpenbart at flere amerikanske sanksjoner mot Kina også kommer snart, inkludert muligens kunngjøringer om økonomiske sanksjoner mot Kina for første gang etter USAs utenriksminister Blinkens siste besøk.

Mislykkede sanksjoner mot Russland: Fortid og fremtid

De geopolitiske målene til USA og dets forpliktelse til å fortsette sine tre kriger resulterer i utilsiktede, negative effekter på økonomiene til USA og dets G7-allierte, spesielt Tyskland. Men de samme sanksjonene har hatt liten eller ingen negativ innvirkning på Russlands økonomi.

Den nylig vedtatte amerikanske overføringen av sin andel på 5 milliarder dollar av Russlands 300 milliarder dollar vil fremskynde de negative konsekvensene, spesielt for Europa dersom sistnevnte følger USAs ledelse og distribuerer sin andel på 260 milliarder dollar til Ukraina, noe det til slutt vil.

Som EBC-leder Lagarde sa det med henvisning til den amerikanske planen og lovgivningen: «Det må vurderes nøye». Politiske ledere i Storbritannia er allerede i gang med å gå inn for konfiskering og overføring av Europas beholdning på 260 milliarder dollar av russiske eiendeler til Ukraina. Europa har de siste årene en sterk historie med å kapitulere for USAs økonomiske politikk og krav. Det blir ikke annerledes denne gangen.

Skulle Europa bli med USA for å overføre sin andel på 260 milliarder dollar av russiske eiendeler i europeiske banker (hvorav de fleste er i Belgia), er det nesten sikkert at Russland vil svare på samme måte og beslaglegge minst like mye av europeiske eiendeler som fortsatt er i Russland. Det russiske parlamentet har nylig offisielt sagt det.

En del av G7/NATO-sanksjonene til dags dato inkluderte å tvinge vestlige virksomheter i Russland til å likvidere og forlate Russland. Noen har gjort det. Men mange har ikke. Russlands svar har vært å ordne overføringen av de EU-selskapenes eiendeler som har overlatt til russiske selskaper. Dette har faktisk stimulert den russiske økonomien. Det resulterte i russiske statlige subsidier – og dermed offentlige utgifter – til russiske selskaper som overtok eiendelene, samt ytterligere investeringer fra disse selskapene etter deres anskaffelse av de avdøde EU-selskapenes eiendeler.

Kort sagt, vestlige sanksjoner som måler press på vestlige selskaper til å forlate Russland har gitt tilbake i det forutsagte resultatet av å redusere russiske offentlige utgifter og næringsinvesteringer.
I motsetning til dette har USA/NATOs femten eller så sanksjonspakker til dags dato hatt liten, om noen, innvirkning på Russlands økonomi siden krigen startet i februar 2022. For å nevne noen av resultatene til Russlands økonomiske nøkkelindikatorer under sanksjonsregime: (Merk: alle følgende data er fra den amerikanske globale forskningskilden https://tradingeconomics.com ):

Russlands BNP de siste seks månedene har steget mellom 4,9% (3. kvartal 2023) til 5,5% (4. kvartal). Russlands PMI-statistikk viser kraftig ekspansjon for både produksjon og tjenester i samme periode, mens begge PMI-indikatorene går ned i de fleste av de store europeiske økonomiene. Lønnsveksten i Russland i løpet av de seks månedene har i gjennomsnitt vært 8,5% for begge kvartaler (mens den i USA er mindre enn halvparten og i Tyskland mindre enn 1%).

Russiske statsinntekter steg fra omtrent 5 billioner rubler i tredje kvartal til 8,7 billioner i 4. kvartal. Militære utgifter er opp fra 69,5 milliarder dollar (dollar) til 86,3 milliarder dollar. Forbruksforbruket er på rekordnivå i siste kvartal. Russiske husholdningers gjeld som prosent av BNP holder seg stabil på rundt 22% (mens den i USA er 62,5%). Råoljeproduksjonen og generell eksport fortsetter å øke jevnt. Bensinen holder seg på 60 cent per liter (mens i USA fem-seks ganger så mye og i Europa mer enn ti ganger). Og arbeidsledigheten i Russland holder seg stabil på 2,9% (mens den i USA og Europa er en kvart til en halv høyere). Rentene og inflasjonen er høyere i Russland, men det representerer en økonomi som skyter på alle økonomiske sylindre og er ikke nødvendigvis negativt.

Kort sagt, det er vanskelig å finne en enkelt statistikk som viser at den russiske økonomien har blitt negativt påvirket av USA/NATOs sanksjonsregime de siste to årene. Faktisk kan det til og med argumenteres for at sanksjonene har stimulert den russiske økonomien, ikke undergravd den.

Den siste sanksjonen i form av USA og G7-overføringen av 300 milliarder dollar i beslaglagte russiske eiendeler i vestlige banker vil nesten helt sikkert ha en lignende effekt på Russlands økonomi. Utdeling av 300 milliarder dollar vil nemlig resultere i at russiske myndigheter beslaglegger minst tilsvarende europeiske selskapers eiendeler som fortsatt er i Russland. Og det vil gi finansiering til ytterligere statlige subsidieutgifter til fordel for russiske selskaper etterfulgt av flere private investeringer.

Skyter det amerikanske imperiet seg selv i foten?

Men det er en enda større konsekvens å følge USAs og Europas desperate handling med å overføre Russlands 300 milliarder dollar i eiendeler i vestlige banker til Ukraina.

Vestlige bankfolk, økonomiske beslutningstakere og mange økonomer har advart mot beslagleggelsen og overføringen av 300 milliarder dollar. Ledere av amerikanske og andre sentralbanker, administrerende direktører for store kommersielle banker, og til og med mainstream-økonomer som Shiller ved Yale har kontinuerlig advart offentlig om at overføring av eiendelene vil alvorlig undergrave troen på det amerikanske dollarsystemet som er bunnplanken til det amerikanske globale økonomiske imperiet.

Hvilke land i det globale sør vil nå ønske å legge (eller etterlate) sine eiendeler i vestlige banker, spesielt i Europa, hvis de tror at eiendelene kan bli beslaglagt dersom de er uenige om politikk som blir fremmet av imperiet? Det er klart at USA nå har begynt å innføre «sekundære» sanksjoner mot land som ikke overholder sine primære sanksjoner mot Russland. Vil USA også beslaglegge eiendelene til disse «sekundære» landene nå i vestlige banker hvis de ikke går med på å nekte å handle med Russland? Og hva med Kina, ettersom USA nå har begynt å utvide sine sanksjoner – primære og sekundære – også mot dette landet? Se etter enestående økonomiske sanksjoner mot Kina som kan komme etter Blinkens besøk til Kina denne uken.

USA innser ikke at dette ikke er 1980-tallet. Det globale sør har utviklet seg enormt de siste tiårene. De insisterer på mer uavhengighet og mer å si overfor imperiets regler – uten noe som de ganske enkelt vil forlate nå som et alternativ begynner å dukke opp i utvidelsen av BRICS-landene.

Nylig utvidet til 10 medlemmer (alle de nye i Midtøsten og tunge oljeprodusenter), ikke mindre enn 34 flere land har nå begjært å bli medlem av BRICS. Videre rapporteres det at på BRICS neste konferanse sent i 2024 vil et «alternativt globalt finansielt rammeverk» bli annonsert! Det vil sannsynligvis inkludere en alternativ valutaordning samt et alternativt internasjonalt betalingssystem for å erstatte det amerikanske SWIFT-systemet (der USA via sine banker kan se hvem som bryter sanksjonene). Sannsynligvis kommende vil være noe som skal erstatte det USA-drevne IMF for å sikre valutastabilitet og en utvidelse av Kinas Belt & Road som et alternativ til den USA-drevne Verdensbanken. (Kanskje det er det virkelige temaet for Blinkens kommende Kina-besøk?)

Kort sagt, USAs globale økonomiske imperium går inn i sin mest ustabile periode. Og likevel er USAs politikk å fremskynde alternativer til det ved å beslaglegge og overføre midler til Ukraina for å fortsette krigen! Tilbakeslaget fra beslaget og overføringen vil vise seg betydelig, både for amerikanske og europeiske interesser. Det vil gjøre tidligere motstand mot amerikanske sanksjoner blekne i sammenligning.

Hvordan krasje et imperium!

Historien vil vise at USAs geopolitiske mål og strategier i det 21. århundre var den største enkeltårsaken til nedgangen i USAs globale økonomiske hegemoni i løpet av det siste kvart århundre. Mye av disse målene og strategiene har vært arbeidet til det mest økonomisk uvitende utenrikspolitiske teamet i USAs historie, som generelt blir referert til som neocons.

Beslagleggelsen og overføringen av 300 milliarder dollar kan gi en måte å fortsette å finansiere Ukraina i USA/NATO-fullmektigkrigen mot Russland gjennom 2024 og utover. Men timingen kunne ikke vært verre for USAs/Europas imperiale interesser, som kommer på tampen av den historiske BRICS-konferansen senere i år. Den desperate handlingen med beslag og overføring vil bare overbevise flere land i det globale sør til å søke et annet mer uavhengig alternativ ved å bli med i BRICS, eller i økende grad handle med den blokken.

Historien viser at imperier til syvende og sist hviler på økonomisk grunnlag. Og de kollapser når de underliggende økonomiske fundamentene sprekker og deretter smuldrer opp.

Den langsiktige konsekvensen av overføringen på 300 milliarder dollar og Det globale sørs uttreden fra det amerikanske imperiet kan bare være nedgangen i bruken av amerikanske dollar i globale transaksjoner og som reservevaluta. Det setter i gang en rekke hendelser som igjen undergraver den amerikanske innenlandske økonomien: Mindre etterspørsel etter dollar resulterer i et fall i dollarens verdi. Det betyr mindre resirkulering av dollar tilbake til USA, noe som resulterer i mindre kjøp av amerikanske statsobligasjoner fra Federal Reserve, som igjen vil kreve at Fed hever langsiktige renter i årene som kommer for å dekke økende amerikanske budsjettunderskudd. Alt dette vil skje med en intensiverende finanskrise i den amerikanske staten som allerede raskt forverres.

Med andre ord, tilbakeslag på den amerikanske økonomien fra et fallende amerikansk globalt hegemoni – forverret av sanksjoner generelt og beslagleggelse av land som Russlands eiendeler spesielt – er nesten sikkert på lengre sikt, akkurat som det vil være for Europas økonomi på enda kortere sikt.

Men slik er den økonomiske nærsyntheten til de amerikanske neocons og den inkompetente politiske eliteledelsen i begge partier i USA de siste årene. Som det andre amerikanske ordtaket sier: ‘Vi har funnet fienden og de er oss!’

Dr. Jack Rasmus
22. april 2024


Originalen finner du her:

Ukraine War Funding & Failed Russian Sanctions


Dr. Jack Rasmus, Ph.D Political Economy, underviser i økonomi ved St. Mary’s College i California. Han er forfatter og produsent av de forskjellige sakprosa og skjønnlitterære arbeider, inkludert bøkene The Scourge of Neoliberalism: US Economic Policy From Reagan to Bush, Clarity Press, oktober 2019; Alexander Hamilton & The Origins of the Fed, Lexington-bøker, mars 2019; Central Bankers at the End of their Ropes: Monetary Policy and the Coming Depression, Clarity Press, august 2018; Plyndring av Hellas: En ny finansimperialisme dukker opp, Clarity Press, sept. 2016; Systemic Fragility in the Global Economy, Clarity Press, januar 2016; ‘Obama’s Economy: Recovery for the Few’, Pluto Press, 2012, ‘Epic Recession: Prelude to Global Depression’, Pluto Press, 2010, og ‘The War at Home: The Corporate Offensive from Ronald Reagan to George W. Bush’, Kyklosproductions, 2006.

Han publiserer blant annet her.

Innlegget er hetet fra Steigan.no

Forsidebilde: alex geerts

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar