Derimot: Hvorfor ingen våpenhvile før fredsforhandlinger? Putin har lært av Minsk 2-avtalen – Derimot
derimot.no:
For å forstå det Andrei Matryanov og Larry Johnson skriver om i artikkelen under er den nødvendig å laget et lite sammendrag av bakgrunnen for Minsk 2-avtalen:
Bakgrunn: Slaget ved Debaltsevo og Minsk II – fra «fredsavtale» til opprustningspause
- Debaltsevo (jan.–feb. 2015): Ukrainske styrker ble omringet og slått i et av krigens mest avgjørende slag. Nederlaget presset frem en ny avtale, Minsk II, forhandlet frem av Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike (Normandie-formatet).
- Minsk II (februar 2015): Offisielt en fredsavtale med krav om våpenhvile, tilbaketrekking av tunge våpen, amnesti og konstitusjonelle reformer som skulle gi Donbass særstatus innenfor Ukraina. Avtalen ble aldri implementert slik den var skrevet.
- Senere innrømmelser: I intervjuer i 2022–2023 har både Angela Merkel og François Hollande sagt at Minsk II var et forsøk på å gi Ukraina tid til å styrke seg militært. Merkel sa at avtalen «var et forsøk på å gi Ukraina tid, og Ukraina brukte denne tiden til å bli sterkere.» Hollande bekreftet at han delte denne vurderingen.
- Reell funksjon: I ettertid fremstår Minsk II som en bevisst pause for militær opprustning, ikke et forsøk på varig fred. Ukraina brukte årene etter 2015 til å trene styrker, bygge befestede stillinger og styrke samarbeidet med NATO. Russland har omtalt dette som et åpenbart diplomatisk bedrag. Vestlige ledere forsvarer det som en nødvendig strategi for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon og overlevelsesevne – men det innebar samtidig at man aksepterte at en ny, større krig var sannsynlig.
Konklusjon: Minsk II var på papiret en fredsavtale, men i praksis en krigsforberedelse.
Og med dette i bakhodet, en informasjon du ikke vil få av de store mediene, kan det være greit å nærme seg teksten under og ha i hodet at Minsk-2 i praksis var svindel og forræderi overfor Russland fra Vestens side. Og det er grunnen til at det overhode ikke er aktuelt med noen våpenhvile fra Russland side før fredsforhandlinger. Det har de gjort før med et katastrofalt (sett fra deres side) resultat.
Knut Lindtner
Redaktør
Her følger Matyanovs artikkel:
Til dere som er av den lettere bekymrede typen …
… her i bloggen, som spinner ut de mest bisarre idéer om Putins besøk til Alaska – les dere opp på hva casus belli betyr, og husk, hvis dere gikk glipp av det i min forrige video – Putin er den fornuftige i Kreml.
Nå, til folk med faktisk etterretningsbakgrunn, her er Larry Johnsons svar:
Har Putin lært leksjonene fra slaget ved Debaltsevo og Minsk II?
Jeg skal svare på mitt eget spørsmål med en gang: Ja! Reaksjonen i Vesten, spesielt hos Donald Trump, på Russlands nåværende offensiv langs hele kontaktlinjen, minner sterkt om panikken som grep Vesten i 2015 etter Ukrainas nederlag ved Debaltsevo.Det slaget kom delvis som følge av at Minsk I mislyktes, og ble drivkraften bak Minsk II. Hva har dette med den nåværende situasjonen i Ukraina å gjøre? Jeg mener at hovedårsaken til at Donald Trump dramatisk kortet ned sin 50-dagers frist til Russland for å bli enige om en våpenhvile, til bare 10 dager, er den kritiske situasjonen Ukraina nå står overfor langs hele frontlinjen.
Debaltsevo var bare ett slag – som Ukraina tapte. De pågående kampene nå er langt større.
Så, til dem som fremdeles sysler med sine illusjoner om Minsk III, Minsk 8 ½ og Minsk: Prequel, her er dagens uttalelse fra herr Rjabkov:
Mens Washington nylig har tatt skritt mot å reparere forholdet til Moskva, ville det være for tidlig å feire, har Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov sagt. Diplomaten la til at Russland tidligere denne måneden sluttet å følge et selvpålagt moratorium mot utplassering av mellomdistansemissiler, for å “kjøle ned hetsende hoder i visse NATO-hovedsteder.”
Selv om INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) fra 1987 mellom Moskva og Washington kollapset i 2019, hadde Russland likevel fortsatt å følge begrensningene. Under sin første presidentperiode trakk Donald Trump USA fra avtalen, med henvisning til påståtte russiske brudd – noe Kreml har benektet.
I et intervju med TV-kanalen Rossija-1 søndag sa Rjabkov at “noen spirer av sunn fornuft begynner å vise seg i dialogen med USA, noe det har vært et skrikende fravær av de siste månedene og årene.” Men bruken av ordet “avspenning” ville være fullstendig uberettiget på nåværende tidspunkt, understreket viseministeren.
Til dem som fortsatt ikke har fått med seg budskapet – Russland ruller ut en helt ny hypersonisk “enchilada” ved siden av Oresjnik (nå i serieproduksjon), og denne delikatessen er en vanntett garanti for total tilintetgjørelse av enhver militærstyrke NATO måtte finne på (jeg tviler, men likevel) å mobilisere for å “kjempe mot Russland”.
Og til dem som fremdeles ikke har forstått det – USAs arktiske besittelser er ganske omfattende, ikke like store som Canadas, men likevel. Det er mange godbiter der ute.
Gjett hva – INGEN land på dette kartet, med unntak av Russland, har NOEN seriøs teknologisk evne til å utvikle disse. Ja, disse …
Og flere er på vei, og her er trikset – bare atomdrevne kjemper er i stand til å operere i Polhavet, og, som du sikkert har gjettet allerede, finnes det ikke noe land på dette kartet (bortsett fra Russland) som er i stand til å bygge én eneste, langt mindre en massiv flåte av atomisbrytere som Russland opererer. Hvis du mener at det jeg nettopp skrev ikke er noen stor sak – har jeg en bro å selge deg.
Her er det franske isforsterkede cruiseskipet Le Commandant Charcot som blir befridd fra isen av atomisbryteren 50 Years of Victory.
Havretten – du hjelper, punktum.
hentet fra: https://smoothiex12.blogspot.com
Derimot sin avsluttende kommentar
I denne sammenhengen må vi i Derimot sin redaksjon, og ikke uten en viss stolthet, fremheve at vi har levert en svært omfattende artikkel på derimot.no, skrevet av oberstløytnant Einar Magnus Ødegård om oppbygging av den russiske isbryterflåten:
Og her er enda en artikkel om temaet:
Forsidebilde: Lexica.art
