Derimot: Hvis vi skal sammenligne. Russiagate er langt verre en Watergate. – Derimot
derimot.no:
Den virkelige Russiagate-skandalen overgår Watergate i forbrytelser og landsforræderi begått av USAs maktelite.
Så er altså bløffen nå offisielt anerkjent. «Russiagate» – den etablerte hovedfortellingen – omtales nå av amerikanske etterretningssjefer som en fabrikasjon, skapt for å omgjøre utfallet av presidentvalget i USA i 2016.
Av Strategic Culture Foundation
Tulsi Gabbard, nåværende direktør for nasjonal etterretning (DNI), og CIA-direktør John Ratcliffe har begge anklaget tidligere president Barack Obama for å ha stått bak en «landssvikskonspirasjon» med mål om å undergrave den konstitusjonelle prosessen. Det er ikke bare Obama som trekkes inn i denne alvorlige forbrytelsen. Andre tidligere toppembetsmenn fra hans administrasjon (2013–2017), som tidligere DNI James Clapper, CIA-direktør John Brennan og FBI-sjef James Comey, er også implisert. Dersom rettferdigheten får råde, vil de politiske konsekvensene bli rystende.
Skandalens rekkevidde er ikke begrenset til brudd på amerikanske lover og den demokratiske prosessen – noe som i seg selv er alvorlig nok. Russiagate, som startet i 2016, har hatt langvarige og ødeleggende virkninger på forholdet mellom USA, Europa og Russland. Den ekstremt farlige NATO-støttede stedfortrederkrigen i Ukraina – som risikerer å eskalere til en fullskala verdenskrig – ble i stor grad drevet frem av fiendtligheten som ble skapt av de falske anklagene om russisk innblanding i det amerikanske valget.
Påstandene om at Russlands president Vladimir Putin ledet en påvirkningskampanje mot presidentvalget i 2016 og samarbeidet med Donald Trump for å få ham valgt, har alltid vært grunnløse. Skandalen bygget på tvilsomme etterretningspåstander for å forklare hvordan Trump kunne slå sin demokratiske rival, Hillary Clinton. Deretter ble disse påstandene blåst opp til en tilsynelatende troverdig fortelling av amerikanske etterretningssjefer – etter ordre fra daværende president Barack Obama – som et middel til å undergrave Trumps første presidentperiode før den i det hele tatt begynte.
Allerede mange år før disse nylige avsløringene, hadde uavhengige journalister som Aaron Maté og tidligere etterretningsanalytikere som Ray McGovern og William Binney effektivt tilbakevist de offisielle Russiagate-påstandene. Ikke bare var påstandene falske, de var bevisst falske. Altså løgner og bevisste forvrengninger. Russland hacket ikke e-poster fra Democratic National Committee (DNC) for å sverte Clinton. Hennes korrupsjon ble avslørt gjennom en intern lekkasje fra DNC til Julian Assanges varslerplattform Wikileaks. Det var delvis derfor Assange ble utsatt for årelang forfølgelse og fengsling.
Et tilstrekkelig antall velgere foraktet ganske enkelt Clinton og hennes krigshissende psykopati, samt hennes svik mot amerikansk arbeiderklasse til fordel for Wall Street.
Moskva har dessuten hele tiden benektet enhver innblanding i valget i 2016, eller forsøk på å favorisere Trump. Putin har mer enn én gang sagt at Russland ikke har noen preferanse for hvem som blir USAs president – og antydet at de alle kontrolleres av dypere maktstrukturer. Samtidig som Washington anklaget Moskva for valgpåvirkning, viser historikken at det snarere er USA som har blandet seg inn i titalls – kanskje hundrevis – av utenlandske valg i flere tiår, også i Russland. Ingen nasjon kommer i nærheten av USA – «den frie verdens leder» – når det gjelder å sabotere andre lands valg.
Uansett er det opplysende å sammenligne Russiagate-farsen med Watergate-skandalen. Watergate handlet om at president Richard Nixons administrasjon spionerte på en demokratisk rival under valgkampen i 1972. Skandalen førte til at Nixon måtte gå av i vanære i 1974. Den amerikanske befolkningen ble rystet av skitne triks. Flere høytstående embetsmenn ble dømt og sonet fengselsstraff for sin rolle. Nixon ble senere benådet av sin etterfølger Gerald Ford og unngikk straffeforfølgelse. Likevel ble Watergate stående som et evig symbol på amerikansk politisk forfall, og ble omtalt som «det 20. århundrets verste politiske skandale».
Siden den gang har korrupsjonsskandaler ofte fått suffikset «-gate» – en henvisning til Watergate som politisk katastrofe. Derav «Russiagate».
Men det finnes avgjørende forskjeller. Watergate var en skandale basert på faktiske forbrytelser. Russiagate var derimot en nøye konstruert propagandaoperasjon. Den egentlige skandalen i Russiagate handlet ikke om Trumps påståtte handlinger – eller om Russland – men om Obama-administrasjonens kriminelle sammensvergelse for å sabotere valget i 2016 og undergrave Trumps presidentskap og den amerikanske folkets demokratiske vilje. Tulsi Gabbard, nasjonens øverste etterretningsleder, har kalt dette «landssvik» og krever rettsforfølgelse av Obama og hans tidligere medarbeidere.
Man kan med rette hevde at den egentlige Russiagate-skandalen er langt mer kriminell og politisk ødeleggende enn Watergate. Watergate handlet om ulovlig spionasje og skitne knep. Russiagate handlet om en president og hans etterretningssjefer som forsøkte å velte hele den demokratiske prosessen. I tillegg avsløres nå USAs hovedstrømsmedier som medskyldige i en massiv propagandaoperasjon mot det amerikanske folk. Alle de store amerikanske mediene videreformidlet den politiserte etterretningen orkestrert av Obama-administrasjonen, og påsto at Russland blandet seg inn i valget og at Trump var en «Kreml-marionett». Bløffen ble en besettelse i amerikanske medier i flere år og har etterlatt dype spor i internasjonale relasjoner – en destruktiv arv vi fortsatt lever med.
New York Times og Washington Post – to av USAs mest anerkjente aviser – vant Pulitzer-prisen i 2018 for sin dekning av Russiagate, altså den offisielle versjonen, noe som ga bløffen et skinn av troverdighet. I lys av det vi nå vet, burde disse avisene skamme seg dypt for å ha drevet en Goebbels-lignende «Big Lie»-kampanje – ikke bare for å bedra det amerikanske folk, men for å undergrave den demokratiske prosessen og forpeste internasjonale forbindelser. Deres omdømme er knust – sammen med ABC, CBS, CNN og NBC.
Ironisk nok vant Washington Post også Pulitzer-prisen i 1973 for sin dekning av Watergate. Historien ble en bestselgende bok, All the President’s Men, og en suksessrik film med Robert Redford og Dustin Hoffman i rollene som de modige journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein. Woodward, Bernstein og avisen ble hyllet som selve inkarnasjonen av amerikansk kvalitetsjournalistikk.
Hvor skammelig og absurd det er, da, at et enda større angrep på amerikansk demokrati og internasjonale relasjoner – i form av Russiagate – blir ignorert og begravet av det som kalles «USAs beste». Men at dette skjer, burde ikke overraske noen. Å virkelig avsløre sannheten ville nemlig knuse grunnvollene i det amerikanske politiske systemet, og avsløre den dype statens og medienes sammensvorne og kyniske propagandamaskineri.
Dette innlegget er hentet fra Strategic Culture Foundation
Forsidebildet er KI-generert
