Derimot: Hva kan det skyldes?Diagnosen «Kjønnsdysfori» øker voldsomt i Tyskland. – Derimot
derimot.no:
Antallet tenåringer «i feil kropp» skyter i været
Martina Frei / 7. juni 2024
Eksperter advarer mot forhastet kjønnsskifte. Fordi 72 prosent av ungdommene har andre psykiatriske diagnoser.
I løpet av ti år har antall barn, ungdom og unge voksne diagnostisert med «kjønnsidentitetsforstyrrelse» økt minst åttedoblet. Dette viser helseforsikringsdata for 5- til 24-åringer som er behandlet på poliklinisk basis i Tyskland.
Tyske leger avregner sine konsultasjoner kvartalsvis via den obligatoriske grunnforsikringen. I 2013 ble 23 av 100 000 ungdommer og unge voksne i Tyskland diagnostisert med en «kjønnsidentitetsforstyrrelse» (i minst ett av kalenderårets kvartaler). I 2022 var det 176 per 100 000. Kvinner i alderen 15 til 19 år var mest berørt.
Antall diagnoser av «kjønnsidentitetsforstyrrelse» blant unge mennesker i Tyskland i minst ett kvartal per kalenderår fra 2013 til 2022 (M = mann, W = kvinne, J = alder i år). © Bachmann C.J. et al., «Deutsches Ärzteblatt» 2024
Sosial smitte er godt kjent fra andre sykdommer
Årsakene til denne økningen er ikke klare. I tillegg til en reell økning i lidelsen nevner forfatterne av evalueringen andre mulige årsaker som økt oppmerksomhet, redusert stigmatisering, bedre medisinsk behandling, «sosial smitte» og overdiagnostisering, noe som alle betyr at barn uten en «kjønnsidentitetsforstyrrelse» feilaktig kan få denne diagnosen.
Fenomenet «sosial smitte» er velkjent blant ungdom i puberteten. Et kjent eksempel var YouTube-kanalen «Gewitter im Kopf» («Lyn og torden i hodet»). Der iscenesatte en person som var rammet av Tourettes syndrom seg selv i årevis – hvoretter dusinvis av unge mennesker viste liknende symptomer – og noen ganger ble feilbehandlet i flere måneder. De ble alle «smittet» mens de så videoene og trodde de også led av Tourettes syndrom. Sosial smitte blant unge spiller også en stor rolle i «risping» (selvskading med kniv eller barberblad).
Media rapporterer tydelig mindre om mer vanlige sykdommer
Tidligere har det også forekommet en kraftig økning i hyppigheten av andre psykiske lidelser som for eksempel autismelidelser. Medvirkende til dette var blant annet bedre omsorgstilbud, men også et mer positivt bilde av sykdommen og samme medieoppmerksomhet som «kjønnsidentitetsforstyrrelse» har fått de siste årene. Sistnevnte diskuteres mye hyppigere i media enn andre, langt mer vanlige sykdommer hos ungdom.
Siden 2017 har diagnosen «kjønnsidentitetsforstyrrelse» blitt stilt spesielt ofte, inkludert i Sveits. Denne kraftige økningen faller sammen med en avgjørelse fra den tyske føderale forfatningsdomstolen. Den bestemte i november 2017 at i tillegg til oppføringen «kvinne» eller «mann», må det opprettes et tredje alternativ for sivil status for personer som «permanent identifiserer seg som verken mann eller kvinne».
For de aller fleste var forstyrrelsen midlertidig
Forskerne som evaluerte de tyske helseforsikringsdataene tok ikke bare hensyn til om en «kjønnsidentitetsforstyrrelse» ble diagnostisert, men også hvor lenge den ble behandlet. De ville vite om det var et midlertidig problem eller om det var langvarig.
Mer enn halvparten av ungdommene i alle aldersgrupper fikk diagnosen «kjønnsidentitetsforstyrrelse» kun midlertidig: fem år etter første diagnose var i gjennomsnitt 36 prosent av de berørte fortsatt i poliklinisk behandling. Blant 15 til 19 år gamle kvinner var det 27 prosent. Dette bør tas i betraktning før de berørte starter kjønnsskiftebehandling opplyser forfatterne av analysen i «Deutsches Ärzteblatt».
Behandling kan ha irreversible konsekvenser
Behandling med «pubertetsblokkere» eller kjønnsskiftende hormoner kan ha irreversible konsekvenser, inkludert ufruktbarhetet. Gitt den høye andelen av de berørte i Tyskland som ikke lenger hadde en «kjønnsidentitetsforstyrrelse» fem år senere, advarer forfatterne av studien mot forhastet behandling.
World Professional Association for Transgender Health (WPATH), derimot, gikk derimot for eksempel inn for at berørte jenter kan få fjernet brystene i en alder av 15, og gutter kan få fjernet testiklene i en alder av 17 år.
Det forekom ofte andre psykiske lidelser
Ifølge forfatterne i «Deutsches Ärzteblatt» bør man også legge merke til at de behandlende legene – ved siden av «kjønnsidentitetsforstyrrelse» – i tillegg diagnostiserte en annen psykisk sykdom til hos nesten tre fjerdedeler av ungdommene. De vanligste var depressive lidelser og angstlidelser, etterfulgt av borderline personlighets-forstyrrelser, ADHD og posttraumatiske lidelser. «Kjønnsidentitetsforstyrrelsen» kan altså ha vært et uttrykk for et annet problem.
Emnet er «politisk svært ladet», sa en av studieforfatterne i «Frankfurter Allgemeine Zeitung». «I løpet av studien vår nektet for eksempel et helseforsikringsselskap tilgang til data for forskningsformålet fordi selskapets styret fant temaet «for hett».
Planlagte retningslinjer kan sette mindreårige i fare
Det «brenner i taket» hos det tyske foreningen for barne- og ungdomspsykiatri. Årsaken er retningslinjen «Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori i barne- og ungdomsalder», som snart er ferdigstilt, og som da også vl gjelde for Østerrike og Sveits.
Normalt går prosessen for nye medisinske retningslinjer slik: Fagfolk oppsummerer dagens kunnskap om en sykdom. For å gjøre dette, evaluerer de systematisk de tilgjengelige studiene. Alt etter hvor godt nytten av en behandling er bevist, utleder de svake eller sterke anbefalinger og behandling.
I neste trinn blir utkastet til retningslinjer gjenstand for diskusjon. Interesserte faggrupper kommenterer saken innen en viss tidsfrist og foreslår forbedringer før den endelige versjonen av retningslinjen endelig vedtas. Det foregikk imidlertid annerledes med den planlagte retningslinjen «Kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori hos barn og unge».
«Science Media Center» valgte ekspertene ensidig
Styret i «Tysk forening for barne- og ungdomspsykiatri, psykosomatikk og psykoterapi», som ledet utformingen av utkastet informerte barne- og ungdomspsykiaterne på forhånd om at høringsfasen kun ville handle om redaksjonelle forbedringer av utkastet, ikke om diskusjoner om dets innhold.
I motsetning til vanlig praksis informerte «Science Media Center» allerede to dager etter starten av konsultasjonsfasen media om de planlagte retningslinjene. Senteret inviterte fire forfattere av utkastet som eksperter (inkludert Dagmar Pauli fra Zürichs universitets psykiatriske sykehus) samt en spesialist fra Sverige, som alle roste utkastet. «Science Media Center» inviterte imidlertid ikke kritikere av utkastet til retningslinjer – selv om kritikken er alvorlig og kommer fra eksperter.
Heftig kritikk fra fagfolk
I en felles uttalelse på over 100 sider kritiserer 14 professorer, (inkludert flere klinikkdirektører for barne- og ungdomspsykiatri ved universitetssykehus) utkastet til retningslinjer skarpt: Anbefalingene er «på mange kritiske punkter […] ikke evidensbaserte», eller de ville «signifikant motsies av gjeldende evidens». Med det menes for eksempel til for tidlig bruk av pubertetsblokkere.
Slik utkastet til retningslinjer nå fremstår, kan det «føre til noen ganger regelbundet bruk av tiltak […] som har betydelige, varige eller til og med irreversible negative konsekvenser, selv om deres effektivitet og bærekraft ennå ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist. […] Hvis de publiseres, vil anbefalingene sette sårbare mindreårige i fare fordi disse tiltakene ennå ikke er tilstrekkelig testet.» Risikoen for at fysisk friske mindreårige vil bli behandlet med muligens irreversible tiltak uten et klart vitenskapelig grunnlag er «for stor». Underskriverne inkluderer også to forfattere av studien om helseforsikringsdata nevnt i artikkelen som er sitert ovenfor.
«Et lavere tempo er på sin plass»
Fra kritikernes synspunkt, «er det presserende nødvendig å gjøre debatten mer objektiv og eventuelt vente eller bremse før […] en retningslinje publiseres, som kanskje må revideres igjen om noen måneder.»
Tilleggsopplysninger 10. juni 2024
I mellomtiden har også den sveitsiske foreningen for barne- og ungdomspsykiatri nå motsatt seg utkastet til retningslinjer. Foreningen skriver på sine nettsider at de støtter en revisjon og at de støtter uttalelsen fra European Society for Child and Adolescent Psychiatry. Denne uttalelsen krever en mer forsiktig bruk av behandlinger som pubertetsblokkere.
Det tyske foreningen for psykiatri og psykoterapi, psykosomatikk og nevrologi e. V. avviser også de planlagte retningslinjene i sin nåværende form. Spesialistforeningen, som har rundt 11 000 medlemmer, krever at hormonelle og kirurgiske inngrep «kun skal forbeholdes noen få tilfeller» etter en obligatorisk multiprofesjonell psykiatrisk og fysisk vurdering. Den krever også etikkvurdering og at behandlingen skjer som en del av kliniske studier. Dette melder Queer Nations-initiativet.
Lenker til tidligere artikler om samme emne på «Infosperber.ch»:
Anzahl der Teenager «im falschen Körper» schiesst in die Höhe
Publisert på «infosperber.ch»;
Oversatt av Paul J. Midtlyng
