Derimot: Høyesterett og ACER-dommen. Uten mobilisering i folket får vi også ACER 4
derimot.no:
Hvem har skylda?
Innlegget er hentet fra Drammen Nei Til EUs medlemsbrev
Av Jan Christensen
At Nei til EU tapte ACER-søksmålet i Høyesterett, var både uventet og ventet.
Uventet fordi det å være en del av det europeiske strøm-markedet gjennom ACER, ytterligere binder Norge til kontinentets strømpriser og hindrer full råderett over egen strøm. Folk flest har dramatisk merket dette gjennom de siste års rekordhøye strømpriser. Regjeringa har sittet tafatt og meldt pass. Høyesterett mener vår tilslutning til ACER ikke kan lastes for denne situasjonen. I Nei til EU er vi av motsatt oppfatning.
Ventet fordi Høyesterett ikke består av folk flest, men snarere av en konservativ fagelite fra Oslos beste vestkant, mange med tidligere tjeneste i statsapparatet. For disse er det neppe «inngripende» verken med suverenitetsavståelse eller høye strømpriser. De beholder uansett jobben og sin feite lommebok.
Kanskje har de også den to år gamle Fosen-dommen i friskt minne?
Da våget Høyesterett å utfordre Makta. Aktivistene fikk medhold i at vindmøllene var ulovlig satt opp, men de står der fortsatt. Noe lignende ville høyst sannsynlig også skjedd med en ACER-dom i favør av Nei til EU. Det ville verken blitt utmelding eller ny stortingsbehandling. I stedet ville Høyesterett mistet ytterligere prestisje.
Dommen har mange aspekter.
Et er at simpelt stortingsflertall, i mer eller mindre tom stortingssal, med Grunnloven i hånd, kan overføre makt på stadig flere områder til Brussel. Vårt norske folkestyre erstattes med fjerne og ansiktsløse EU-byråkrater som ikke kan stilles til ansvar for vidtrekkende beslutninger. Stortingsrepresentantene – hvorav mange unge broiler-karrierister uten yrkeserfaring – får mer og mer rollen som sandpåstrøere, snorklippere, retoriske debattanter og hoffnarrer. Venstrepolitikeren Johan Sverdrup, den norske parlamentarismens far med «all makt i denne sal», har all grunn til å gremmes over sine etterfølgere, ikke minst over de fra eget parti.
Nå står ACER-pakke 4 for dør.
Den kan bl.a. pålegge oss storeksport av strøm. Om valgvinden fortsatt blåser til høyresidas fordel vil ACER-4 høyst sannsynlig bli vedtatt om et par års tid. Om Arbeiderpartiet også da ledes av Jonas Gahr Støre, er det liten tvil om de slutter ring med høyresida. Uansett motstand fra folk og fagbevegelse.
Senterpartiet i regjering er fortsatt garanti mot ACER-4.
En ny rettssak, om ACER-4, vil da være bortkastet. Selv om ACER-4 vil bli langt mer inngripende en ACER-3. I stedet må vi som vil verne om norsk sjølråderett, fokusere på andre kampmetoder.
Høyesterett mener at vår ACER-tilhørighet har hatt liten innvirkning på norske strømpriser.
Om dette er riktig, hvem har da skylda?
– Det norske folk. Har de brukt mer strøm enn vanlig? Neppe.
– Lite regn. Har været ført til mindre produksjon av vannkraft-strøm? Neppe.
– Våre politikere. Etter en årrekke med ukloke vedtak og manglende oppfølging, har de hovedskylda for dagens begredelige situasjon? Trolig.
Det begynte allerede i 1991 med den nye «markedsbaserte» energiloven. Fra å være en nødvendig del av folks hverdag – strøm som infrastruktur til selvkost – ble strømmen omgjort til en kommersiell vare der tilbud og etterspørsel bestemte pris. I takt med stadig flere utenlandskabler, Europas utbygging av væravhengige energikilder og nedbygging av stabile, samt boikott av russisk gass, steg etterspørselen etter norsk strøm.
Med EU/EØS sin frie flyt som vokter og sovende politikere og strømspekulanter som aktører, gikk strømprisene til himmels. Politikerne toet sine hender, men følte seg etter hvert tvunget til å bøte på de verste skadevirkningene med allmenn – midlertidig – strømstøtte. Foreløpig gjelder den ut 2024. Etter neste valg faller den sannsynligvis helt bort eller bli behovsprøvet, som en del av bostøtta.
Vårt politikerflertall har også ansvar for strømslukende prosjekter under dekke av «klima» og «grønt skifte». Det satses på hydrogen, batteriproduksjon, sokkel-elektrifisering og vindmøller.
Verdier omfordeles. Et fåtall blir rikere, de fleste fattigere. Virkningen på det globale klima er høyst usikker. Trolig er det flere negative enn positive sider.
I tillegg krever f.eks. vindmøllesatsing en evig høy strømpris for å være lønnsom.
Strømprisen er viktig for folks økonomi. Høye strømpriser er ingen stemmesanker.
Det er derfor ikke overraskende at politikere fra Arbeiderpartiet til Høyre ønsker mer delegering av viktige strømbeslutninger til ACER. Dermed fritas de for ansvar for kommende vedtak.
For Nei til EU bør ACER-dommen inspirere til sterkere innsats for et Norge utafor EØS-avtalen, men med likeverdige handelsavtaler med flest mulig land. Da kan vi også ta tilbake strømmen som infrastruktur, hindre at markedsøkonomien får innpass på stadig flere livsviktige samfunnsområder, og – si opp ACER og andre inngripende EU-direktiver.
Klarer vi å mobilisere som foran EU-avstemningene, vinner vi kampen.
Høyesteretts ACER-vedtak var et nederlag. Nei til EUs oppgave blir nå «å snu en dårlig ting til en god ting».
Forsidebilde: Niklas Jonasson
