Derimot: Her er det ikke snakk om forsvar, men det motsatte.Nato forbereder angrepskrig mot Russland. – Derimot
derimot.no:
Befolkningen i NATO skal ensrettes foran angrepskrigen.
Krigshissinga blir stadig mer rabiat i USA/NATO/EU.
Av Arild Haglund
Imidlertid gjøres det knapt noen forberedelser til forsvarskrig – der det grunnleggende ville være forsvarslinjer. Nå gjelder det snarere å klargjøre løypa for angrepskrigen. Krigsindustrien i vest har stort sett produsert angrepsvåpen siden 1990. F35 er sjølve kroneksemplet.
Mentaliteten i USA og NATO er som hos Hitler og Stalin – angrep, angrep, angrep. Dette konseptet har de siden 2014 dyttet på sin klient Ukraina i den grad at landet snart er tomt for våpenføre menn.
USA/NATO-elitens forsøk på å karakterisere dagens Russland og dets statsleder er en skivebom av enorme historiske dimensjoner.
Juni 1941 – tabu også i vest.
Russerne har i møtet med NATO-ekspansjonen østover siden 1999 vist at slik tenkning fører rett i ulykka. Ekspansjonen har gjort nytte av høgrenasjonale ekstremister – verst i Ukraina. Knusinga av det ukrainske demokratiet ved Maidan-statskuppet februar 2014 var det frekkeste enkelttrekket fra USA/NATO sin side. De russisketniske ukrainerne fikk dermed og videre føle den vestlige arrogansen på blodig vis.
Russland har derfor demonstrert at de tenker forsvar, forsvar, forsvar. Blir Russland angrepet så er doktrinen dynamiske forsvarslinjer.
Russland fikk sin lærdom dyrekjøpt ved å ha tatt hovedstøyten i å knuse Hitler-Tyskland.
Aldri mer vil Russland holde seg med despoter av typen Stalin som bygget ned forsvarslinja «Stalin-linja» – 150 km i dybden, og fra Østersjøen til Svartehavet. Dette skjedde i tidsrommet september 1939 til juni 1941. Det umiddelbare resultatet ble: Sovjetsoldater i millionantall som krigsfanger hos tyskerne i løpet av få uker sommeren 1941.
Vitne til 1941-tabuet – på kirkegård i Valdres.
På nærmeste kirkegård her i Valdres ligger 2 sovjetsoldater, Nikolaj Jashin (født 1905) fra Moskva, og Nikolaj Sinev (født 1911) fra Krasnodar. Jashin ble krigsfange allerede i 18. juli 1941, mens Sinev ble krigsfange den 31 januar 1942. At deres grav skulle bli her i Norge – den 3. september 1943 – er ikke noen god «Look to Norway»-sak. Dette var tvert om ei stygg sak om norsk angiveri.
Omstendighetene rundt deres tragiske død sørget min far for at jeg fikk brent inn i sinnet allerede som unge. Dette kan jeg eventuelt utdype etterhvert som russofobien i Norge anført av «Gro sine gutter» Jens og Jonas blir for kvalmende.
Tapene i Ukraina skal holdes skjult i NATO-landene.
Juni 1941 er antakelig det verste traumet i Russland. Dette forklarer atferden til Russland nå. Likeledes har dette også vært tabu-tema i vest. Her ligger antakelig årsaken til at makteliten i USA/NATO/EU nekter å erkjenne virkeligheten i dagens Ukraina i all sin makabre uhygge. På samme måten som for Stalin har vesten – på ubegavet vis holdt seg med doktrine der forsvarskrig er fy-ord av verste sort.
Norsk påvirkningsoperasjon mot innbyggerne for å skjule sin andel i NATO-planene.
I forrige uke fikk vi en norsk «kommisjonsrapport» der de var «veldig enige» (!) om forsvarets langtidsplaner. Blant annet ble presentert et nasjonalromantisk skuebrød i form av prat om «langtrekkende luftvern for sentrale Østlandet». Dette ble antakelig tatt med for å vekke søte nasjonalromatiske stemninger. Tybring-Gjedde talte som en predikant: «..her er Storting og Regjering osv osv..»… Dette var så tårene nesten spratt fram, og i det indre øret kunne høres søt sang a la Åse Nordmo i Målselv 1940 (!)
Det som IKKE ble nevnt var de mange basepunkter for USA/NATO i Norge. Disse skal fungere som utgangspunkter for angrepskrigen mot Russland og tåler ikke forstyrrelser av typen eget langtrekkende luftvern!
