Derimot: Har det vært liv på mars? Vi nærmer oss bevis. – Derimot
derimot.no:
En uvanlig stein på Mars kan faktisk ha tegn på eldgammelt liv.
Av Michelle Starr
En stein på Mars er spekket med tegn på at den kan ha vært vertskap for livbærende kjemi for milliarder av år siden.
Funnet i utkanten av en eldgammel elvedal av Perseverance-roveren og kalt Chevaya Falls, inneholder det sedimentære materialet organiske forbindelser, og «leopardlignende» flekker som indikerer kjemiske reaksjoner, som mikrober en gang kunne ha brukt som energi.
«Disse flekkene er en stor overraskelse», sier astrobiolog David Flannery ved Queensland University of Technology i Australia. «På jorden er denne typen i bergarter ofte assosiert med fossiliserte mikrober som lever i under bakken».
Flere og flere bevis tyder i økende grad på at forholdene på Mars, har vært gjestfrie for livet slik vi kjenner det en gang i tiden. Det var vann; det var kjemi; betingelsene for dannelsen av livets byggesteiner var mulige. Forskere tror at hvis vi finner tegn på liv, vil det ligne på det første livet på jorden; mikrobiell, og optimalisert for forhold med et lavt til oksygenfritt miljø.
Hva som er igjen av dette livet på Jorden kan være vanskelig å analysere, bestående av lag med fossiliserte lag av mikrober mellom lag med sedimentære bergarter. En del av roveren Perseverances oppgaver – en stor del – er å lete etter lignende tegn på Mars. Så den patruljerer en region på den røde planeten som en gang var et våtmark, og studerer sedimentære bergarter i søken etter tegn som vi ville gjenkjenne som biologiske her på jorden.
Da Perseverance fant og deretter boret i Chevaya Falls, fant den de sterkeste slike tegn på liv vi har sett på Mars til dags dato. Prøven analysert av roveren avdekket organisk, karbonrikt materiale. Det er mye organisk materiale på Mars, men det er også mange ikke-biologiske prosesser som kan produsere organisk materiale, noe som betyr at tilstedeværelsen av dette ikke er diagnostisk i seg selv. I nærvær av andre mulige biologiske tegn på liv, blir imidlertid tilstedeværelsen av organisk materiale mer signifikant.
Vi vet at Chevaya Falls en gang inneholdt vann. Det er trinn én. Bergarten har lag med kalsiumsulfat adskilt av lag av hematitt – det samme mineralet som gjør Mars rødlig. Og i disse lagene er små hvite flekker, avgrenset i svart, som flekkene til en leopard. Disse svarte kantene rundt flekkene inneholder jern og fosfat.
Slike flekker dannes når en kjemisk reaksjon med hematitt i bergarten, endrer en flekk fra rød til hvit, frigjør jern og fosfat og forårsaker at det dannes svarte ringer. Disse reaksjonene kan produsere kjemi som mikrober kan bruke som energikilde.
I tillegg inneholder Chevaya Falls olivin*, et mineral som dannes i vulkansk bergart. Dette betyr at det er andre mekanismer som ikke behøver tilstedeværelsen av mikrober, som kan forklare dette. Gjentatt eksponering for vann og overoppheting under vulkanske forhold kan også ha gitt årer, flekker og olivininneslutninger i Chevaya Falls steinen.
Foreløpig er det ikke noe mer vi kan lære om steinen. Roveren har ikke flere instrumenter for å undersøke den. Men den tok en prøve som nå venter i et rør på at et romfartøy en dag vil komme bringe det tilbake til jorden – forhåpentligvis. Det kan imidlertid representere det sterkeste insentivet til nå for å endelig få mennesker til Mars og ta en titt selv.
«Cheyava Falls er den mest forvirrende, komplekse og potensielt viktige bergarten som hittil er undersøkt av roveren Perseverance», sier geokjemiker Ken Farley fra Caltech. «På den ene siden har vi vår første overbevisende funn av organisk materiale, karakteristiske fargerike flekker som indikerer kjemiske reaksjoner som mikrobielt liv kan bruke som energikilde, og klare bevis på at vann – nødvendig for liv – en gang flommet over steinen.
«På den annen side har vi ikke vært i stand til å fastslå nøyaktig hvordan steinen ble dannet, og i hvilken grad nærliggende bergarter kan ha varmet opp Cheyava Falls og bidratt til disse egenskapene».
*Olivin (Mg, Fe)₂SiO₄ er et isomorft mineral mellom forsteritt og fayalitt. Olivin regnes som en gruppe nært beslektede silikatmineraler, med varierende innslag av jern og magnesium. Forsteritt er som oftest dominerende bestanddel i olivin. Olivin er hardt, tung og svært basisk. Wikipedia.
Fra Principa Scientific, publisert 5 august 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker og video i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Weird Rock On Mars May Actually Show Signs Of Ancient Life.
Forsidebildet er KI-generert