Derimot: Grensene for sikker bruk er bestemt fra regelen: Tenk på et tall! Er D-vitaminer farlige? – Derimot
derimot.no:
D-vitamin: En saga om vilkårlige grenser og byråkratisk hokuspokus
Av John Enebak
Myndighetene advarer oss om farene ved for mye D-vitamin, men hvor kommer disse grensene egentlig fra? Er de skåret ut av stein, basert på harde data? Nei, de ser snarere ut til å være resultatet av en kreativ øvelse i «tenk på et tall.»
La oss ta en reise inn i byråkratiets mystiske verden, der forsiktighetsprinsippet har forvandlet seg til vitenskapens erstatning – og der D-vitamin er blitt skremt ut av sollyset.
D-vitamin er ikke et vitamin. Det er et hormon, et livsnødvendig signalmolekyl som styrer alt fra immunforsvar til hjernefunksjon. Men skulle du høre på helsemyndighetene, kan du lett få inntrykk av at dette stoffet er en snikende trussel mot din eksistens.
For mye D-vitamin, sier de, det er farlig det. Men hvor mye er «for mye»? Ah, der kommer de store tallenes magi inn i bildet. Øvre grense? Tenk på et tall!
Den magiske 4000-grensen
La oss begynne med den såkalte «sikre grensen» for daglig D-vitamininntak, som helsemyndighetene hevder er 4000 IE (100 µg). Hvor kommer dette tallet fra? Er det resultatet av en stor, multisenter, dobbeltblindet, randomisert studie som har vist at 4001 IE daglig fører til umiddelbar forvandling til en hvitkalket statue av kalsium?
Nei.
Tallet er valgt fordi… noen måtte velge et tall.
Faktisk har den europeiske myndigheten for mattrygghet (EFSA) selv satt NOAEL (No Observed Adverse Effect Level) til 10 000 IE/dag. Dette betyr at ingen har klart å påvise noen negative effekter ved dette inntaket. Men kunne de da sette øvre grense til 10 000 IE? Nei, nei. Det ville vært altfor logisk. I stedet delte de det på 2,5, rullet terningen og landet på 4000 IE. Vitenskap? Nei. Byråkratisk tryllekunst? Absolutt.
Frykten for usynlige farer
Toksisitetsnivået for D-vitamin er en uløst gåte, mye fordi vi aldri har sett et reelt problem ved moderate doser. Studier viser at folk på 10 000 IE daglig ikke blir syke, ikke utvikler hyperkalsemi, og ikke faller døde om på gata. Likevel skal vi «være forsiktige».
Og hva skjer om noen faktisk får for mye? Tar vi utgangspunkt i Tights-skandalen, der 1.800 nordmenn spiste 30 000 IE daglig i opptil et år uten at sykehusene ble nedrent av pasienter med nyresvikt, kan vi trygt konkludere: D-vitamin er ikke plutonium.
Men myndighetene later til å tro at vi står på kanten av en katastrofe. «Se opp for D-vitaminforgiftning!» roper de, mens befolkningen knasker blodtrykksmedisiner, statiner og antidepressiva som om de var sukkertøy.
Toksisitetsfryktens skjøre fundament
Det finnes faktisk noen som har blitt forgiftet av D-vitamin. Men hvordan? De har fått i seg absurde doser, gjerne 100 000–500 000 IE daglig over flere måneder, ofte på grunn av feilproduksjon eller feiltolkninger av resepter. Dette tilsvarer at noen drikker 50 liter vann på en time og deretter erklærer at vann er livsfarlig.
Den eneste virkelige faren ved D-vitamin er hyperkalsemi – altså at for mye kalsium havner i blodet. Men hyperkalsemi fra D-vitamin krever langvarige, ekstreme doser, og selv da ser vi at individer reagerer ulikt. Kroppen regulerer D-vitamin nøye. Den er ikke en dum maskin som går i stykker fordi en tilfeldig komité har bestemt at 4001 IE er farlig.
«Hva er denne grensen basert på?» «Bare stol på oss.»
Dette er det som virkelig burde opprøre folk. Helsemyndighetene har ingen evidens for at 5000, 8000 eller 10 000 IE D-vitamin er farlig. De har bare valgt en lav grense, ikke fordi det er nødvendig, men fordi «tenk på et tall»-metoden har blitt standard praksis.
Hva skjer om du ignorerer disse grensene og tar en høyere dose? Mest sannsynlig ingenting. Kanskje blir du mindre syk om vinteren. Kanskje får du bedre muskelstyrke. Kanskje fungerer hjernen din litt skarpere. Men i stedet for å utforske disse mulighetene, fokuserer myndighetene på å spre frykt for en toksisitet de aldri har sett.
Hvorfor?
Hvorfor advares vi så sterkt mot noe som åpenbart har en høy trygghetsmargin? Kan det være fordi et optimalt D-vitaminnivå kunne redusere behovet for visse legemidler? Kan det være at vi har bygget opp en hel infrastruktur av helsemyndigheter som er mer opptatt av å unngå risiko enn å optimalisere helse?
Uansett årsak er én ting sikkert: D-vitaminhysteriet er basert på en fiktiv frykt, ikke vitenskap.
Fri oss fra «tenk på et tall»-vitenskapen
Det er på tide å utfordre den vilkårlige frykten for D-vitamin. Vi trenger ikke mer «bedre føre var»-prinsipper uten substans. Vi trenger reell vitenskap, reelle grenseverdier og reell forståelse for hva D-vitamin faktisk gjør i kroppen.
Så neste gang noen advarer deg mot farene ved D-vitamin, spør: «Basert på hva?» Hvis svaret er en tilfeldig valgt grense som ingen kan forklare, vet du at du har avslørt nok et kapittel i den store boken om tall vi fant på fordi det virket lurt.
Om Tights-skandalen:
Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA om vitamin D:
https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2813
Forsidebildet er KI-generert
