Derimot: Godt klima som mange nordeuropeere drar til: Middelhavsklima – Godt for sjel og kropp.
derimot.no:
Av Steinar Åge Brenden
Middelhavet, et sted med sol og varme, steder mange ønsker seg til i ferien. Og mange reiser, ikke minst nå når koronatiden er over.
I vår tid er vær og klima blitt farlig. Det strømmer ut farevarsler, ekstremvarsler og dommedagsprofetier. NRK m. fl. har i det siste fremhevet varmen i Middelhavet, det trues med varmerekorder m.m. Mange reiser nå til strøkene rundt Middelhavet for å feriere og slappe av. I intervjuer ser det ut som man gleder seg, til tross for advarende pekefingre fra NRK. Og været er nok ikke farligere nå enn tidligere.
Og de fleste tåler varmen. Men ikke alle, blant eldre og syke går dødsraten opp i varme perioder. Slik er det, og slik vil det bli. Dette kan avleses i dødsannonsene i avisene.
Hva er middelhavsklima? Det har sitt navn fra Middelhavet, men også deler av California, midtre Chile, sørvestre Australia og Kapp- provinsen i Sør-Afrika har det. Områdene er påvirket av subtropiske høytrykk, særlig sommerstid. Dette gir varmt og tørt vær, gjerne sol fra klar himmel dag etter dag. Varmeste måned har en gjennomsnittstemperatur over 22°C. Det er ingen vinter, i alle fall ikke slik vi tenker oss. Snøfall kan forekomme, særlig i fjellstrøk og 70% av all nedbør faller vinterstid. Da er det subtropiske høytrykk slappere og lavtrykkene leter seg vei innover i Middelhavet. Jorda er for det meste frostfri, også om vinteren. Årlig nedbør ligg på bare 500-1.000 mm.
Høsten 2013 var jeg på ferie i Middelhavet og var innom Messina på Sicilia. Der var jeg heldig og fikk en pensjonert lektor som omviser. «Temperaturen på ettermiddagen i juli-september er i regelen 45 grader,» fortalte han. «Så her kan det ikke arbeides da, siestaen er en nødvendighet. Dugg om morgenen er da eneste fuktighet som vegetasjonen får,» fortalte han. Så her er varme og tørke regelen, ikke unntaket.
Middelhav-regionen er som kjent rikt på kulturminne, gamle kulturminne. Og naturen er både vakker og voldsom. Forkastninger går fra vest mot øst, langs hele dette havet. Dette kan gi kraftige jordskjelv, til dømes i Nord-Afrika, Italia, Hellas og Tyrkia. I samband med forkastningene finnes også vulkanene. Tre av dem er Etna, Vesuv og Stromboli. Sistnevnte er sjelden, fordi den spytter røyk det meste av tiden. Utrulig nok er denne vesle vulkanøya bebodd. Den virker litt ugjestmild der den ligger, litt nord for Sicilia.
Sitrusfruktene, vindruene og oliven er karakteristiske for Middelhavet. Vegetasjonen er mest stuttvokste busker, her kalt maki. Jorda er humusfattig og rød av farge. Derav navnet terra rossa. Krattskogen er typisk 3-4 meter høy. Den er tilvendt tørken, med nålelignende, læraktige blad og tjukk bark. Slik som til dømes sypress.
Branner er nødvendige i slik vegetasjon. De er en naturlig og nødvendig del av dette økosystemet. Så ha dette bak øret når det skrikes opp om alle brannene rundt Middelhavet.
Er det blitt varmere i Middelhavet? Trolig ikke mye. Og vil turistene unngå varmen, kan man reise til dømes i april/mai eller i oktober. Også da er temperaturen til vanlig ca. 25 grader.
Øverste bilde: Sicilia
