Derimot: Globo-Mojo: Minoriteters rettigheter vil ikke gjelde for de hvite. – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Du kan uttale det på walisisk: KVVMDT. Uttalen vil høres ut som «kvemd.» Men det er faktisk ikke et ord fra det walisiske språket, det er et norsk akronym. Hva betyr det? KVVMDT står for «Kron Vi Vinner, Mynt Du Taper.» Dette prinsippet, ifølge kritikken, beskriver venstresidens kjerneidé: et grunnleggende maktspill der det ikke finnes genuine prinsipper, kun en strategisk bruk av retorikk og ideologi for å fremme bestemte interesser. Det sies at dette styrer alle aspekter av deres virkelighetsforståelse.
Slesk og uhyggelig på samme tid
Den overordnede påstanden er at folk på venstresiden ikke har noen oppriktige prinsipper. Deres eneste reelle mål er makt, og når de først får den, bruker de den til å favorisere sine støttespillere og straffe sine fiender. Prinsippet «Kron Vi Vinner, Mynt Du Taper» er sentralt i denne strategien med favorisering og undertrykkelse. Hvite mennesker, ifølge denne logikken, tar alltid feil, mens ikke-hvite aldri kan holdes ansvarlige. For eksempel blir ikke-hvite som flytter inn i et hvitt område betraktet som en «berikelse» – noe positivt og ønskelig. Men når hvite flytter inn i et ikke-hvitt område, blir det stemplet som «gentrifisering» – noe negativt og iboende rasistisk.
Her ser vi KVVMDT-prinsippet i praksis. Men et viktigere eksempel på hvordan dette prinsippet for tiden utkrystalliserer seg på venstresiden, handler om et begrep som både er glidende og skremmende: «globalt flertall.» Hva gjør det skremmende? Dette er hva jeg skal prøve å forklare. La oss først se på hvordan venstresiden definerer begrepet, som beskrevet i Wikipedia:
Definisjonen av «globalt flertall»
«Globalt flertall» er en samlebetegnelse for mennesker av urfolks-, afrikansk, asiatisk eller latinamerikansk avstamning, som utgjør omtrent 85 prosent av verdens befolkning. Begrepet har blitt brukt som et alternativ til uttrykk som oppfattes som rasistisk ladet, slik som «etnisk minoritet» og «farget person» (POC), eller mer regionale begreper som «visible minority» («synlig minoritet») i Canada og «Black, Asian and Minority Ethnic» (BAME) i Storbritannia. Det tilsvarer i stor grad mennesker hvis arv kan spores tilbake til nasjoner i det globale sør. […] Begrepet ble først brukt i 2003 av Rosemary Campbell-Stephens som en del av hennes arbeid innen lederutvikling i skolesektoren, med mål om å utfordre forestillingen om et eurosentrisk eller hvitt flertall. Tilhengerne av begrepet hevder at begreper som «etnisk minoritet» marginaliserer ferdighetene, tankemønstrene og erfaringene til dem fra afrikansk, asiatisk, urbefolkning eller blandet herkomst. Det anslås at disse gruppene utgjør omtrent 85 prosent av verdens befolkning. Derfor kritiseres begreper som «etnisk minoritet» og «farget person» for å bidra til rasisering av etnisitet. («Globalt flertall» definert på Wikipedia)
Hvis man er naiv, kan man anta at begrepet «globalt flertall» vil være enda mer kritikkverdig enn begreper som «etnisk minoritet» eller «farget person» ut fra venstresidens egne prinsipper. Tross alt, hvordan kan de mangfoldige «ferdighetene,» «tankemønstrene» og «opplevde erfaringene» til somaliere og singalesere, tibetanere og tonganere, inuitter og indonesere grupperes sammen på en så forenklet og kompleksitetsknusende måte? Det eneste disse gruppene ser ut til å ha til felles, er at de ikke er europeiske eller hvite. Å definere dem utelukkende i motsetning til hvite mennesker er ikke bare absurd, men også iboende rasistisk.
Den venstreorienterte dobbeltmoralen
Likevel er dette ingen hindring for venstresidens retorikk. For ifølge kritikken kan venstresiden gjøre hva de vil uten å bli holdt ansvarlig. For dem som er «moralsk rene» og kjemper for «rettferdighet,» er alt tillatt. De kan viske ut forskjeller og forenkle kompleksitet så mye de vil, uten kritikk. Og det er nettopp det de gjør med begrepet «globalt flertall.» Hvis du trodde venstresiden handlet om å beskytte minoritetsrettigheter, bør du tenke om igjen. For i fremtiden, når hvite mennesker er i mindretall, vil de ikke ha noen rettigheter overhodet.
Til nå har venstresiden rettferdiggjort privilegering av ikke-hvite og straff for hvite ved å argumentere med at hvite utgjør et undertrykkende flertall, mens ikke-hvite er sårbare minoriteter. Med introduksjonen av begrepet «globalt flertall,» skifter dette perspektivet. Tidligere var ikke-hvite styrket av sin status som minoriteter. I fremtiden vil de bli styrket av sin status som majoriteten. Ikke-hvite vil ikke lenger bli privilegert fordi de er sårbare minoriteter, men fordi de er den rettferdige majoriteten. Samtidig vil hvite bli en skurkeminoritet, og de vil fortsette å bli straffet.
Demokrati på venstresidens premisser
I bunn og grunn vil det ikke finnes noen rettigheter for hvite, selv om de blir en global minoritet. Nei, hvite vil måtte akseptere ordre fra det «globale flertallet» – slik dette flertallet blir fortolket av venstresiden. Dersom hvite i vestlige nasjoner stemmer for sine egne interesser, vil deres stemmer bli tilsidesatt til fordel for interessene til det ikke-hvite flertallet globalt. Og dette vil bli presentert som ekte demokrati. Tidligere har venstresiden måttet omgå det «falske» demokratiet, der hvite flertall har forsøkt å beskytte sine rettigheter. For eksempel har hvite flertall i mange vestlige land motsatt seg ikke-hvit innvandring, men til tross for dette har innvandringen fortsatt uforminsket. I Storbritannia byttet millioner av hvite arbeiderklassevelgere i 2019 sine stemmer fra det åpenlyst venstreorienterte Labour-partiet til det mer skjult venstreorienterte konservative partiet, fordi de konservative lovet å redusere innvandringen og ta kontroll over grensene. Da de kom til makten, økte de imidlertid innvandringen ytterligere, og grensene forble åpne. Dette kan virke som en motsigelse, men i et «ekte» demokrati, i henhold til venstresidens definisjon, teller stemmer kun når de blir avgitt på riktig måte – nemlig den venstreorienterte måten.
Språket som verktøy for makt
Språk er også et verktøy som venstresiden manipulerer for å fremme sitt ideologiske prosjekt. Begreper må tolkes i tråd med deres agenda. La oss igjen ta utgangspunkt i definisjonen av «globalt flertall.» Den inkluderer alle som regnes som «urfolk» (med stor U). Men hva betyr egentlig «urfolk» i venstresidens tankegang? Et glimrende eksempel på KVVMDT-prinsippet er hvordan de definerer urfolk. Maorier, som har bodd på New Zealand siden rundt 1300-tallet, regnes som urfolk. Men europeere, som har bodd på kontinentet i mer enn 10 000 år, blir ikke anerkjent som urfolk i noen del av Europa.
Dette viser hvordan venstresidens bruk av begreper som «globalt flertall» og «urfolk» ikke er ærlig eller nøytral. Det er et retorisk våpen designet for å fremme deres egen ideologi. Formålet er å gi privilegier til ikke-hvite, samtidig som hvite blir straffet, uavhengig av deres status som majoritet eller minoritet. Dette bringer oss tilbake til prinsippet «Kron Vi Vinner, Mynt Du Taper.»
Helliggjøring av spesifikke grupper
Interessant nok er det visse grupper som alltid vil forbli hellige i venstresidens øyne, uavhengig av deres status som flertall eller minoritet. Homofile og transpersoner, for eksempel, vil alltid bli sett på som hellige, uansett hvor liten eller stor deres andel av befolkningen er. «Transkvinner,» som utgjør en langt mindre minoritet enn hvite, vil fortsatt bli ansett som dydige og derfor sikret privilegier på toppen av venstresidens hierarki. Hvite, derimot, er alltid skurker og vil ikke ha rettigheter, verken som flertall eller minoritet.
Den ultimate implikasjonen av KVVMDT
Det er her kjernen i prinsippet «Kron Vi Vinner, Mynt Du Taper» kommer tydelig frem. Det handler ikke om rettferdighet eller likeverd, men om makt og privilegier basert på ideologi.
En dystopisk fremtid?
La oss et øyeblikk tenke oss at den såkalte «Hollow Earth»-hypotesen faktisk viser seg å være sann, og at 100 milliarder hvite mennesker plutselig dukker opp fra en underjordisk verden. Hvis det skjedde, og hvite da ble det ubestridte «globale flertallet,» ville venstresiden straks skifte retorikken sin og snu begrepet til noe negativt. Det viser at prinsipper ikke er noe fast, men noe fleksibelt og tilpasningsdyktig i møte med venstresidens maktbegjær.
For mer enn sytti år siden kritiserte George Orwell nettopp denne typen tankegang i sin berømte roman 1984, der han beskrev et samfunn bygget på troen på at autoritet alltid har rett. I 1984 var konseptet «svarthvitt» en kjerne i venstresidens ideologi – evnen til å si at svart er hvitt når det er nødvendig, og å tro på det fullt og helt. I dagens venstreorienterte tankegang ser vi en videreføring av denne mentaliteten, men med moderne justeringer som «blackbless» og «whitevice» – ideen om at alt svarte gjør er dydig, mens alt hvite gjør er iboende ondt.
Konsekvensen av denne retorikken, hevder kritikken, er at hvite mennesker aldri vil ha rettigheter eller en rettferdig posisjon i det venstreorienterte universet. Det hele bunner i at venstresiden tilsynelatende forkynner likestilling, samtidig som de forbereder seg på å utøve undertrykkelse og straff mot dem som ikke passer inn i deres narrativ. «Globalt flertall» er derfor ikke et begrep som fremmer likhet, men heller en forkledning for en ny form for autoritær maktutøvelse.
Inspirert av UNZ Review, 13. september 2024, men teksten nedenfor er omfattende om- og bearbeidet av Terje Sørensen, som òg er illustrasjonsansvarlig.
