Derimot: Går atomenergibyrået i oppløsning etter krigen mot Iran? IAEA har underminert seg selv. – Derimot
derimot.no:
Bak «12-dagerskrigen»
av Thierry Meyssan
Operasjonene «The Rising Lion» og «Midnight Hammer» var demonstrasjoner av makt som mobiliserte betydelige ressurser. De varte ikke mer enn 12 dager totalt. Resultatene deres er ukjente, men mye har blitt lært om de som planla dem. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som stolte på KI-programvare i stedet for observasjonene til sine inspektører, er nå demonetisert. Skadene som er påført iranske atomforskningsanlegg er tvilsomme. Bare attentatene på militære ledere og sivile forskere er blitt fastslått.
Flere elementer av «12-dagerskrigen» forblir uforklarlige, noe som ikke hindrer hver store aktør (Israel, USA og Iran) i å hevde å ha vunnet den. Fremfor alt gjør spørsmålene som reises om grunnleggende elementer det vanskelig å fastslå med sikkerhet om Washington bevisst brøt internasjonal lov, eller om de mente at de måtte gjøre det for å unngå noe mye verre.
DET IRANSKE ATOMFORSKNINGSPROGRAMMET
Vi har i disse spaltene forklart konflikten rundt iransk atomforskning i detalj [1]. Den begynte i 1981 da Den islamske republikk Iran gjorde krav på det anrikede uranet de hadde rett til ifølge det iransk-franske atomprogrammet som ble foreslått av president Valéry Giscard d’Estaing og statsminister Jacques Chirac til Shah Mohammad Reza Pahlavi som en del av USAs «Atoms for Peace»-program. Det var i denne sammenhengen, og i møte med at Frankrike nektet å gi den islamske republikken det de hadde ment for det keiserlige Iran, at angrep fra de libanesiske revolusjonære væpnede fraksjonene, knyttet til Iran, eliminerte amerikanske og israelske diplomater i Frankrike.
Denne konflikten utviklet seg etter den anglosaksiske invasjonen av Irak (2003). Washington og London, som hadde fabrikert løgnen om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen, utvidet den til Irans masseødeleggelsesvåpen. De lyktes i å få FNs sikkerhetsråd til å vedta resolusjonene 1737 (23. desember 2006) og 1747 (24. mars 2007), som var ment å bane vei for krig mot Iran. Etter Iraq Study Group, kjent som «Baker-Hamilton-kommisjonen», ble imidlertid disse fantasiene forlatt av Washington, og konflikten med Frankrike ble løst.
Konflikten blusset opp igjen da den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad lanserte et omfattende forskningsprogram på kjernefusjon; et prosjekt som i seg selv var dualistisk, noe som betyr at det kunne ha både sivile og militære anvendelser [2]. Støttet av et flertall av FNs medlemsland nektet han da med rette å tillate Sikkerhetsrådet å kreve at Iran skulle overgi en av sine rettigheter for å «gjenopprette tilliten» til andre (resolusjon 1696 av 31. juli 2006); en polemikk som er typisk for den utviklingen som Vesten har skjøvet frem i FN etter oppløsningen av Sovjetunionen. Iran, som allerede hadde opplevd styrtingen av Mohammad Mossadegh, da han forsøkte å nasjonalisere iransk olje, kunne ikke unngå å motstå dette vestlige forsøket på å hindre dem i å finne en uuttømmelig energikilde. Kontroversen forverret seg med vedtaket, igjen av Sikkerhetsrådet mot Generalforsamlingen, av resolusjon 1929 av 9. juni 2010.
De «revisjonistiske sionistene» (dvs. disiplene til den fascistiske Vladimir Jabotinsky) – ikke å forveksle med «sionistene» generelt, dvs. disiplene til Theodor Hertzl – grep fatt i saken. Femten år senere lyktes de i å infiltrere Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som Israel ikke er medlem av, og påvirke byråets direktør, argentineren Rafael Grossi [3].
Den 2. april 2025 erklærte Jean-Noël Barrot, Frankrikes utenriksminister, foran Utenrikskomiteen i Nasjonalforsamlingen: «Vi har bare noen få måneder igjen før utløpet av denne avtalen [JCPOA, som USA trakk seg fra]. Hvis den mislykkes, virker en militær konfrontasjon nesten uunngåelig.» [4]. Han la til at de nye EU-«sanksjonene» mot Iran knyttet til tilbakeholdelse av utenlandske statsborgere ville bli godkjent i løpet av de kommende ukene.
Den 28. april 2025 holdt FNs sikkerhetsråd to lukkede møter om «Ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen.» Vi vet ikke nøyaktig hva som ble diskutert, men møtet var stormfullt, noe som fremgår av publiseringen dagen etter av et protestbrev fra Den islamske republikken Iran (S/2025/261 [5]). Ifølge dette dokumentet skal Jean-Noël Barrot, den franske utenriksministeren, som hadde fløyet inn fra Paris spesielt for anledningen, angivelig ha hevdet at «Iran [er] på nippet til å anskaffe seg atomvåpen.»
Jean-Noël Barrot og hans ministerdelegat for Europa, Benjamin Haddad, tiltrådte i Michel Barniers regjering og ble gjenutnevnt i François Bayrous. Jean-Noël Barrots tankegang ikke er godt kjent, men det er derimot tankegangen til hans ministerdelegat. Benjamin Haddad er ikke bare en tidligere høytstående tjenestemann i EU-utenrikstjenesten; han var også en mangeårig ansatt i Tikvah Fund tilhørende den «revisionistiske sionisten» Elliott Abrams [6]. Det var han som definerte Benjamin Netanyahus strategi for å overbevise europeere om å støtte Israel mot palestinerne [7].
En måned senere hevdet IAEA, i sine to kvartalsvise rapporter om Verifikasjon og overvåking i Den islamske republikken Iran i lys av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231 (2015) [8] og om NPT-sikkerhetsavtalen med Den islamske republikken Iran, at Iran [9] og Teheran skjulte noe. Imidlertid var ikke disse dokumentene basert på objektive observasjoner, men på konklusjonene til Mosaic. en programvare for kunstig intelligens. Denne programvaren, som er designet for å oppdage terrorkomplott utifra en uendelig mengde data, analyserte imidlertid ikke bare dataene, men presenterte varsler som sikkerheter. For første gang ble en KI, designet for å oppdage anomalier, brukt til å beskrive virkeligheten. Som et resultat ble anomaliene som ble oppdaget i Iran tolket som forberedelse av en atombombe. På dette groteske og kostbare grunnlaget varslet Rafael Grossi byråets styre den 12. juni.
Mosaic-programmet er produsert av Palantir Technologies, et selskap hvis hovedkunder inkluderer CIA, Pentagon, IDF og Mossad, samt det franske generaldirektoratet for intern sikkerhet (DGSI). Det eies av den sørafrikansk-amerikansk-new zealandske Peter Thiel, direktør for Bilderberg-gruppen.
Under et spesielt opphetet møte den 12. juni vedtok IAEAs styre en resolusjon [10] som sa at «generaldirektøren, som uttalt i dokument GOV/2025/25, ikke kan gi forsikring om at Irans atomprogram utelukkende er fredelig.» Til tross for Kinas og Russlands protester henviste IAEA saken til FNs sikkerhetsråd. Den russiske delegasjonen til FN distribuerte deretter raskt en analyse (S/2025/377) som fordømte Tysklands, Frankrikes og Storbritannias dobbeltspill og deres villedende tolkning av IAEA-data [11]. Ved lesning av dette dokumentet blir det klart at disse tre landene ikke ble lurt av Rafael Grossi, men deltok i iscenesettelsen.
OPERASJON «RISING LION»
Uten å vente lanserte Israel Operasjon «Rising Lion.»På dette tidspunktet er det uklart om de tre europeiske landene konspirerte for å bane vei for denne operasjonen. Det kan hende de simpelthen ble manipulert til å støtte den. Tidligere hendelser, som den i juni 2024 [12], viser imidlertid at disse statene og deres allierte ikke lenger respekterte sin forpliktelse til å oppheve sine «sanksjoner» mot Iran, særlig som signatarer av Wien-avtalen (JCPoA). Akkurat som på 1980-tallet anså de seg ikke lenger bundet av sin underskrift på atomavtalen med Iran etter at den islamske republikken etterfulgte det iranske imperiet, så i dag anser de seg ikke lenger bundet av sin underskrift på JCPoA etter at USA fordømte den. Den første hypotesen er derfor den mest sannsynlige.
Offisielt skal også USAs president Donald Trump ha vært overbevist om at Iran forberedte seg på å bygge en atombombe innen to uker. Det var i hvert fall det han sa mens han satte munnkurv på sin nasjonale etterretningsdirektør, Tulsi Gabbard, som hevdet at Iran ikke hadde noe militært atomprogram [13].
Uansett, informert av Tulsi Gabbard om det nært forestående israelske atomangrepet på Iran («Samson Option») mot landets kjerneforskningssentre, foreslo president Trump å støtte et konvensjonelt israelsk angrep på Iran, i stedet for å la dem gjennomføre en atombombing. Det israelske luftforsvaret lanserte derfor et massivt angrep mot iranske kjerneforskningssentre, dets ballistiske missilsystem og flere av dets militære ledere og kjernefysikk-forskere. Alt dette var basert på etterretning fra amerikanske radarer ved Camp al-Udeid (Qatar), ettersom israelske radarer ikke dekker Iran.
I følge presentasjonen som Israels utenriksminister Gideon Sa’ar holdt for Sikkerhetsrådet (S/2025/390 [14]), hevder Israel å ha forsøkt å «nøytralisere den eksistensielle og umiddelbare trusselen fra Irans atomvåpen- og ballistiske missilprogrammer.» De støtter seg på IAEA-diskusjoner (basert ikke på observasjoner, men på kunstig intelligens fra dataprogrammet Mosaic) når de feilaktig hevder at Iran ikke overholder sine forpliktelser overfor IAEA og har «akselerert sin hemmelige innsats for å utvikle atomvåpen.» Men selv om man antar at israelske ledere trodde at Iran snart ville anskaffe seg en atombombe og bruke den mot dem, rettet «The Lion Rising» seg også mot det ballistiske missilsystemet, flere av de militære lederne og kjerneforskere. Det israelske angrepet har derfor ikke som mål det angitte målet, men ødeleggelsen av iranske forsvars- og forskningsressurser.
Spørsmålet om brudd på internasjonale forpliktelser fra Israels og USAs side, altså brudd på Folkeretten [15], oppstår nok en gang. Israels faste representant i FN, ambassadør Danny Danon, snakket om en «forebyggende og preemptiv» krig. Dermed ville Israel ha handlet uten å bli provosert (forebyggende) og i samsvar med det internasjonale samfunnets interesser (preemption). I dette spillet kan hvem som helst myrde naboen sin når som helst. Det har allerede blitt bemerket, selv før Operasjon Iron Swords i Gaza, at Israel oppfører seg uten hensyn til siviles menneskeliv, det vil si, for å bruke ordene fra Haag-konferansen i 1899 (grunnlaget for folkeretten), ikke «som en sivilisert nasjon, men som barbarer.» USAs militære deltakelse, med radarene ved al-Udeid-basen, lar oss felle den samme dommen over Washingtons oppførsel.
Israel har ikke begrenset seg til bombing fra sine fly. IDF har også brukt droner, til stede i Iran, til å snikmyrde militære ledere og atomforskere i deres hjem. Dette er andre gang denne metoden har blitt brukt, den første var angrepet på Ukraina av russiske strategiske bombefly (Operasjon «Spider’s Web») den 1. juni 2025. Hvordan kan vi unngå å trekke paralleller mellom de to operasjonene, spesielt siden det ble bemerket den gang at denne handlingen hadde blitt koordinert med en utenlandsk etterretningstjeneste, enten amerikansk eller israelsk? Bortsett fra det faktum at vi bør revurdere muligheten for at Israel kunne ha erklært krig mot Russland, må vi huske at den «integrale nasjonalisten» general Vasyl Maliuk, direktøren for Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), er en stor beundrer av SS-offiseren Otto Skorzeny [16]. Etter andre verdenskrig grunnla imidlertid Skorzeny, beskyttet av CIA og MI6, et byrå, «Paladin Group,» som blant annet jobbet for Israel. Israel bombet selvfølgelig ikke kjernekraftverket i Bushehr, hvor mange russiske ingeniører jobber.
Dessuten publiserte den iranske pressen dagen før det israelske angrepet de første atomdokumentene som iransk etterretning stjal fra Israel. Et av disse er en liste over atomforskere som ble gitt til Tel Aviv av Rafael Grossi. Det viser seg at dette er den nøyaktige listen over forskere som ble snikmyrdet under Operasjon «The Rising Lion.» Dette betyr ikke at IAEA-direktøren selv utpekte mennene til å bli drept, men det gjør ham medskyldig i deres død.
OPERASJON MIDNIGHT HAMMER
President Donald Trump startet Operasjon Midnight Hammer natten mellom 21. og 22. juni. Målet var å ødelegge tre iranske atomforskningsanlegg. Ifølge den offisielle versjonen kunne GBU-57-bombene skytes ut etter hverandre i det samme hullet, og trenge gjennom 80 meter granitt. Kanskje, kanskje ikke. Uansett, ved å forsikre om at oppdraget var fullført, hadde den amerikanske presidenten til hensikt å frata Vest-Jerusalem enhver begrunnelse for å fortsette sitt angrep på Iran. Benjamin Netanyahu la ikke skjul på at han også jobbet for å styrte «regimet,» og Donald Trump syntes ikke å være imot det.
Mens en kontrovers brøt ut i Washington med Defense Intelligence Agency (DIA), fortsatte IDF å bombe Iran, og ødela drivstofflagre og diverse infrastruktur. Dette var langt fra de uttalte målene, akkurat som i Gaza har det å sulte sivilbefolkningen ingen sammenheng med det eneste uttalte målet om å beseire Hamas.
President Trump slo deretter knyttneven i bordet, og de israelske flyene som fortsatt var på vei mot Iran, ble tvunget til å stanse oppdraget og returnere til sine baser.
Oversettelse Monica Sortland
[1] “Who’s afraid of Iran’s civilian nuclear programme?”, by Thierry Meyssan, Voltaire Network, 27 July 2010.
[2] “The Unspoken Aspects of Iran’s Nuclear Program”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 27 June 2025.
[3] « L’Argentin Rafael Grossi, directeur de l’AIEA, a failli déclencher une guerre nucléaire », par Alfredo Jalife-Rahme , Traduction Maria Poumier, La Jornada (Mexique) , Réseau Voltaire, 28 juin 2025.
[4] «Situation internationale : audition de Jean-Noël Barrot», Commission des affaires étrangères de l’Assemblée nationale, 2 avril 2025 (écouter à la 34° minute).
[5] “Iran protests against Jean-Noël Barrot’s false statements”, by Amir Saeid Iravani , Voltaire Network, 29 April 2025.
[6] “The coup d’état of the Straussians in Israel”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 7 March 2023.
[7] «The place of the United States and Israel in the governments of the EU and France”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 6 October 2024.
Forsidebilde: Massimiliano Sarno
