Derimot: Fra vugge til grav. Et eventyr om fremtiden din? – Derimot
derimot.no:
Globalisme er økonomisk slaveri.
Av J.B. Shurk
Livet i en nær fremtid. En mann bor alene i en liten leilighet. Han vil være gift, men staten anser det foreldet, «patriarkalsk» og «hvit overherredømme». Han vil ha barn, men det har han ikke råd til. Dessuten er hans årlige karbonkvote utilstrekkelig til å dekke opp for et annet menneske.
Han har aldri eid noe. Han leier soverommet sitt og inventaret. Hver måned mottar hans digitale konto knyttet til hans digitale ID, digital valuta fra sentralbanken. Hvor mye avhenger av antall timer han arbeider, hvor mye arbeidet hans verdsettes, hvor mye han skattes for å bruke offentlig infrastruktur. Etter at skatter, husleie, kommunale, statlige, føderale og internasjonale avgifter er trukket fra inntektene hans, har han lite, om noe, igjen.
Hvis han sparer det for å investere i fremtiden, vil sentralbankens digitale valuta forsvinne. Hvis han prøver å kjøpe noe som regjeringen har forbudt, mister han det han har i dag. Hvis han gjør noe som anses å være strid med hans velvære, reduseres hans sosiale kredittpoeng. Med noen få ukers mellomrom dukker en A.I. lege opp på videoskjermen i leiligheten, med en liste over de «usunne» tingene han har gjort siden sist. En del av hans sparepenger vil derfor bli omfordelt til innbyggere med sunnere vaner. Hans A.I. lege sier at må gå til nærmeste apotek slik at han kan få siste «vaksinene». Unnlatelse av å gjøre dette vil resultere i deaktivering av tv og pc, og et trekk fra hans sosiale kredittscore.
Han blir ulykkelig, og når statens A.I. veileder oppdager det, oppfordrer skjermen i leiligheten hans ham til å finne mening med livet ved å «bli med i kampen mot global oppvarming.» En stund gjør han det. Han deltar på møter hvor myndighetene snakker om viktigheten av å «redde planeten» ved å «eie ingenting». Han chatter med anonyme fremmede (bots?) på statens sosiale medieplattform, og de er alle enige om at ofrene de gjør for å redde verden definitivt er verdt det. Han våkner en morgen for å oppdage at hans sosiale kredittpoeng har steget, og at han har blitt belønnet med noen ekstra digitale valutaenheter fra sentralbanken. Likevel er vår fremtidige mann fortsatt ulykkelig.
Så, en dag, spør den digitale legen hans om han vil ha hjelp til å avslutte livet på en fredelig måte. «Du kan redde andre», blir han fortalt, «ved å permanent redusere karbonavtrykket ditt». Da lurer han på: «Hvordan kom vi hit?»
Det korteste svaret er dette: regjeringer forlot sunne penger. De erstattet gullmynter med papirvaluta. De gjorde det ulovlig for vanlige borgere å fritt drive forretninger, og krevde at sedler som myndighetene utstedte ble brukt. Deretter ga de private sentralbanker myndighet til å trykke disse sedlene når de bestemte at det ville være bra for økonomien.
Hvem sin økonomi beskytter velstående sentralbankfolk – Wall Streets eller arbeiderklassens?
Selv om sentralbanker betros å ha økonomiske forpliktelser for sysselsetting og minimere inflasjon, fungerer sentralbanker som markeds-manipulatorer og penge-trykkere for overforbruket til styresmakter. Ved å øke tilgangen på sedler stiger prisen på forbruksvarer, og den numeriske prisen på aksjemarkedsandeler går også opp.
Disse kapitalmidlene har ingen reell verdi, men deres stigende priser gir en illusjon av økonomisk vekst. Mange selskaper som aldri ville overleve i et fritt marked, blir lukrative investerings-muligheter i falske markeder. Luftpenger opprettholder markedsverdien på selskaper som ikke produserer noe. Hvem taper mest på denne kunstige ordningen? Arbeiderklassen som ikke har aksjer og bare begrenset spareevne. De har sett tusenlappen under madrassen miste mesteparten av sin verdi de siste femti årene.
Verken fiat-valutaer eller sentralbanker har en plass i frie samfunn. Styringsmakten som manipulerer verdien av penger i riggede finansmarkeder og stjeler fra de arbeidende fattige. De rikeste ender opp med å eie alt, mens alle andre lever livet på stram line med forbruksgjeld, boliglån, langsiktige lån og de økende utsiktene til insolvens. Denne verdenen som finansielle og politiske eliter har bygget er uholdbar. Det er økonomisk slaveri.
Fordi det er uholdbart, vil de som har hatt mest nytte av det gjøre alt de må for å overleve sammenbruddet. En fallende dollar spiller ingen rolle for de som kontrollerer det finansielle systemet i dag, for de kontrollerer morgendagens digitale sentralbankvaluta. Stor ulikhet og utbredt fattigdom spiller ingen rolle for dem, for om styresmaktene kan overbevise innbyggerne om at klimaendringer, sykdom og krig krever at de eier mindre og ofrer mer. Økende folkelig sinne spiller ingen rolle når de med hærstyrker kan sensurere tale, strupe matforsyninger og fengsle dissidenter.
Tenk over dette: hvor mye av historien ovenfor virker fremmed, og hvor mye av det virker kjent? Svaret ditt forteller oss hvor mye tid vi har igjen.
Fra American Thinker, publisert 31. august 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light.
Orginalartikkel: Globalism Is Economic Slavery.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
