Derimot: Fra Europa til Det hvite hus. War for our time! – Derimot
derimot.no:
Trump har ingen kort,
kan ikke løse krigen
I et forhåndsintervju på Breaking Points før møtet i Det hvite hus i dag, oppsummerer John J. Mearsheimer resultatet fra Alaska-møtet. Mearsheimer mener Trump innser at han ikke kan løse krigen. Zelenskyj og Europa har krav som ikke samsvarer med de militære realitetene.
Fortsettelse av krigen gir Russland større intensiver til å fortsette, hevder Mearsheimer. Og la til, det kan gå som med Tyskland i første verdenskrig, den folkelige støtten i Ukraina til fortsatt krig smuldrer opp.
Av Ove Bengt Berg
red. Politikus
Mearsheimer sa at møtet sjølsagt innebar en oppheving av isoleringa av Putin, det var kanskje det viktigste. Samtidig fikk Trump en fin anledning til å skrinlegge de «sekundærsanksjonene» han hadde trua med. De var helt umulige å gjennomføre, og nå snakker ingen om dem lenger, papirtrusler som de var. India og Kina bare avviste dem. De vet at Trump ikke kan gjennomføre dem. Trump forstod at Europas og Zelenskyjs krav om en pause, en time-out, for å hvile og ruste opp i en situasjon de er på defensiven og taper dag for dag, at det kan han ikke få Russland med på. Derfor aksepterte Trump at det som er nødvendig er å gå direkte på at det bare er en fredsavtale som fører til krigsstans.
Trump kan ikke få til en fredsavtale
Nå møter Ukraina og Europa med ufravikelige krav til en fredsavtale: Verken de fire oblastene eller Krim skal Russland overta, og Ukraina skal inn i NATO og Ukraina skal ikke demilitariseres. Trump sier før møtet med Zelenskyj i dag på sin egen konto, at Ukraina må gi opp Krim, de fire oblastene og godta ikke Nato-medlemskap. Men Trump må innse at det kommer verken Zelenskyj eller Europa til å godta i dag. Noe annet vil heller ikke Putin7Russland godta. Verken USAs sikkerhetsråd, Zelenskyj eller Europa vil godta Russlands ufravikelige krav. Russiske krav som hevdes med større styrke etter som krigen fortsetter. Trump kan ikke løse disse motsetningene.
Russland i militær framgang ser sjølsagt ingen grunn til å godta Europas kapitulasjonskrav. Krigen vil derfor fortsette. Enten til det militæret nederlaget blir så stort at sjøl europeiske statsledere innser det, eller at krigsmotstanden blir så stor at Ukraina ikke kan fortsette og Zelenskyj kastes.
Alternativet at europeerne setter Europa til krigsft, sender noen hundre tusen soldater til Ukraina sammen med alt som er av våpen og fly, er lite sannsynlig at er politisk mulig. Men ledernes krigsentusiasme kan spre seg til folk som også har andre problemer. At en sånn mobilisering ikke blir møtt med russiske atomvåpen, er lite sannsynlig.
Tyngre vei til Kina for USA
USAs strategiske mål fra før 2010 er å sørge for at Kina ikke blir så stort at det kan true USAs verdensmakt. Truslene mot Russland og entusiasmen for å krige til siste slutt i Ukraina mot Russland, har blitt en strategisk fiasko. I stedet for å svekke Russland på vei mot Kina, har resultatet blitt at Russland og Kina er blitt knytta tettere sammen og gjensidig har styrka hverandre. Det innrømte jo også Trump i intervjuet med Fox rett etter møtet i Alaska, i det samme rommet som møtet med Putin ble holdt.
Samtidig henger USA igjen i flere kriger i Midt-Østen, mot houtiene, mot Iran og for Israels ekspansjoner. Veien til Kina er blitt mye tyngre. Kina bygger seg opp økonomisk og internasjonalt mens USA svekker seg økonomisk og taper internasjonal prestisje særlig på grunn av den kompromissløse linja med støtten til Israel.
USA er likevel verdens klart mektigste og sterkeste stat, men den klare tendensen er tilbakegang. Og når stormakter går mot slutten, betyr det fare for verden.
Først: Zelenskyj! Neste: Europeiske statsledere!
Nå meldes det at møtet i Det hvite hus i dag vil skje sånn at Zelensky vil måtte møte Trump aleine først. Så blir de europeiske statslederne, papirtigrene, deretter innkalt. Med eller uten Zelenskyj da?
Får Mearsheimer rett,
vil Zelensky og de europeiske papirtigrene
reise tilbake til Europa med det glade budskap:
War in our time!
Framheva bilde:
Chamberlain lovte i 1938 Peace for our time.
Løftene er annerledes i dag.
Generert med kunstig intelligens av Grok.
Innlegget er hentet fra Politikus
