Derimot: Først Syria. Neste som skal tas med jihadister er Xinjiang. – Derimot
derimot.no:
Vil USA støtte en proxy-krig mot Kina i Xinjiang?
Flere steder har USA finansiert, utrustet og trent islamister til krig mot regjeringer de ikke kontrollerer. Er Xinjiang-provinsen i Kina neste mål for USA-støttede jihadister?
For å kontrollere verden har amerikanske neokonservative utviklet en strategi for å ta over suverene nasjonalstater som ikke spiller på lag med amerikanske, imperialistiske interesser. Den går ut på å få stater til å bryter sammen, ved å spre politisk og sosialt kaos, og få nasjonale økonomier til å kollapse. Hemmelige etterretningsoperasjoner og finansiering, utrusting og trening av interne opprørsgrupper, er viktige komponenter. Utstrakt bruk av propaganda, i samspill med store, vestlige mediekanaler, inngår som en nødvendig bestanddel.
Av Terje Alnes
Resultatene har vi sett i Afghanistan, Libya og nå i Syria. I Europa ble det uavhengige Jugoslavia partert på liknende måte, mens oppskriften på å svekke og ødelegge Russland er detaljert beskrevet av amerikanske tenketanker, og ligger åpent tilgjengelig på nettet. Forumet «Free Nations of Post-Russia» vil stykke Russland opp i «41 uavhengige, frie, utviklede og fremgangsrike stater i stedet for ett vanvittig imperium». Her er både amerikanske tenketanker og EU-parlamentarikere involvert.
Det er imidlertid Kina som er hovedutfordreren for USAs hegemoni i verden, og som i økende grad blir gjenstand for amerikansk aggresjon i alle former. Kan USA bruke samme strategi som i Afghanistan, Libya og Syria for å svekke Kina? Assads fall kan gi en åpning for det.
Xinjiangs strategiske betydning
Den kinesiske autonome regionen Xinjiang ligger i det geografiske sentrum av Eurasia, og er en inngangsport til Russland, India, Pakistan, Mongolia, Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan og Afghanistan. Regionen er sentral i de kinesiske planene for en større integrering av Eurasia.
Den raske utbyggingen av den nye Silkeveien, med Belt and Road Initiative (BRI) som motor, gjør Xinjiang til et midtpunktet for kinesisk handel. Det betyr at den fortsatte økonomiske veksten i Kina er sterkt knyttet til Xinjiang. Handelsrutene gjennom de åtte nabolandene vil være avgjørende for å selge kinesiskproduserte varer, og for å ha tilgang til de ressursene som trengs for å utvikle landets økonomi videre.
Vi snakker om en region tre ganger større enn Frankrike, og som er relativt tynt befolket, med anslagsvis 25 millioner mennesker. Det skal finnes hele 40 ulike etniske grupper i Xinjiang, den største er de muslimske uigurene, som utgjør ca. 11 millioner. Nettopp den etniske sammensetningen kan være en faktor som USA kan bruke i en splitt-og-hersk strategi. Å fremme etniske og religiøse motsetninger er en klassisk oppskrift på å trigge sosial og politisk uro.
Jihadister i Xinjiang
De vestligstøttede islamistene som nå har tatt makten i Syria har kjempet skulder ved skulder med militante fra «Turkestan Islamic Party» (TIP), som ønsker en islamsk stat i Xinjiang, som de kaller Øst-Turkestan. Dette er en væpnet uigurisk jihadistgruppe, som ble grunnlagt i Pakistan, men som siden har etablert fotfeste i nabolandet Afghanistan. TIP er stemplet som en terrororganisasjon av Kina og FN, og frem til 2020 også av USA.
Siden de truet med å angripe OL i Beijing i 2008 har TIP posisjonert seg for separatistenes sak. Gruppen har påtatt seg ansvaret for en rekke terrorhandlinger, både i Xinjiang og utenfor regionen, bl.a.
– et selvmordsangrep med bilbomber på Den himmelske freds plass i Beijing i oktober 2013, der flere utlendinger ble drept
– et massemord med knivstikking på togstasjonen i Kunming i mars 2014, som drepte 29 mennesker
– et dobbelt selvmordsbombeattentat på Urumqi jernbanestasjon i april 2014
– bilbomber og eksplosjoner i en markedsgate i Urumqi i mai 2014, som drepte flere titalls mennesker
Kina tilskrev disse angrepene til «Øst-Turkistans islamske bevegelse» (ETIM), den bredere betegnelsen de bruker på uiguriske jihadistgrupper, inkludert TIP. I 2017 kunngjorde Kina at landet var «fritt for terrorangrep».
«Turkestan Islamic Party» har en ideologisk tilknytning til al-Qaida og lojalitet til Taliban. De første medlemmene flyktet fra Kina da uigurisk nasjonalisme ble slått ned på i Xinjiang på 1990-tallet. De fant en trygg havn i et av de få landene som ville ta imot dem – det Taliban-styrte Afghanistan.
USA rapporterte å ha kjempet mot uigurer i Afghanistan så tidlig som i 2001. Fra og med 2002 internerte amerikanske myndigheter 22 uigurer i fangeleiren Guantanamo, på Cuba. Ingen av disse uigurene skal ha omtalt USA som en fiende. Uigurene skal derimot ha beskrevet Kinas regjering som en undertrykkende okkupasjonsmakt. Noen av uigurene sa at de fikk militær trening i Afghanistan for å kunne dra tilbake til Kina og «forsvare sine uiguriske landsmenn mot de kinesiske okkupantene».
Allerede i 2012 meldte kinesiske «Global Times» om en organisert strøm av uiguriske jihadister til Syria. Mange tusen uigurer har i løpet av de siste 13 årene kjempet sammen med Al-Qaida i Syria. Når Assad nå er styrtet kan disse kamptrente uigurene vendes mot det de omtaler som «kinesiske okkupanter» i Xinjiang.
Først tok de Syria, så Xinjiang?
Historien viser at USA gjerne bruker islamister for å oppnå geopolitiske gevinster, og at islamister gjerne samarbeider med USA hvis de ser seg tjent med det.
I en video som ble publisert 8. desember, samme dag som Assad flyktet, truet «Turkestan Islamic Party» (TIP) Kina. Videoen viste krigere med maskingevær, iført militærutstyr. «Nå her i Syria, i alle byene her, kjemper vi for Allah, og vi vil fortsette å gjøre dette i Urumqi, Aksu og Kashgar i fremtiden», sa en maskert mann, som tilføyde at «vi vil jage de kinesiske vantro bort.»
Gruppen har lagt ut bilder på sosiale medier av blod som spruter i ansiktet til Xi Jinping. Her er en propagandavideo publisert 7. desember, som skal forklare deres mål om å frigjøre det de kaller «kinesisk-okkuperte Øst-Turkistan».
Den kinesiske generalmajoren Jin Yinan har hevdet at TIP kjemper i Syria for å skape oppmerksomhet rundt uigurenes sak og for å få kamperfaring, slik at de en dag kan bruke disse kampferdighetene mot Beijing.
Nå er det utenkelig at noen tusen jihadister, om de er aldri så godt trente, skal kunne «frigjøre» Xinjiang med våpen. Men om disse forlater Syria og søker mot Xinjiang, eller angriper kinesiske interesser i nabolandene, så kan de med sabotasje og væpnede terrorangrep skape så mye sosial og politisk uro at det bidrar til å svekke Kina, og svekke utviklingen i den strategisk betydningsfulle Xinjiang-regionen spesielt.
Dette kan være et kjærkomment bidrag for USA i kampen for å opprettholde verdenshegemoni.
Påstander om etnisk og kulturelt folkemord på uigurer
Terrorangrepene som rammet Kina for noen år siden førte selvsagt til mottiltak. Enhver stat må beskytte innbyggerne mot slike angrep. Men hvor omfattende og brutale var tiltakene?
Påstander som stadig gjentas i vestlige medier, og som de mest anti-kinesiske vestlige politikerne hyppig fremmer, er at kinesiske myndigheter skal ha sendt mer enn en million uigurer i omskoleringsleirer siden 2017. I tillegg skal uigurer være utsatt for intens overvåking, tvangsarbeid og ufrivillige steriliseringer. USA og andre vestlige regjeringer har beskrevet Kinas handlinger i Xinjiang som folkemord. Andre snakker om et «kulturelt folkemord», der uigurene nektes å bruke sitt eget språk, nektes å praktisere religion, nektes å faste under ramadan osv.
Vi har lært fra bl.a. Afghanistan, Irak, Libya, Ukraina og Syria at utstrakt bruk av propaganda, i samspill med store, vestlige mediekanaler, inngår som en nødvendig del av forberedelsene forut for krigene. Den anti-kinesiske propagandaen er massiv i vestlige medier, og mye av propagandaen er direkte finansiert av Kongressen i USA.
Kinesiske myndigheter har sagt at de ikke har krenket uigurers rettigheter, og at de stengte omskoleringsleirene i 2019. De benekter selvsagt at uigurer i Xinjiang er utsatt for folkemord eller kulturell undertrykkelse. Så hva skal vi tro?
Fersk rapport: Ingenting som underbygger påstandene om folkemord
Det er vanskelig å få oppmerksomhet i vestlige medier om undersøkelser som avkrefter de sterke beskyldningene mot kinesiske myndigheter. Denne tausheten kan bare forstås som en form for sensur.
Hvorfor har f.eks. ikke pressen grepet fatt i «Rapport fra den nordiske delegasjonen til Xinjiang-provinsen i Kina, 7.-15. september 2024», som ble publisert på fredsforsker Jan Obergs «The Transnational»?
Journalist og tidligere redaktør Arild Vollan ønsket å undersøke påstandene om et pågående folkemord på uigurene. Vollan valgte ut en uavhengig, tverrfaglig og tverrpolitisk delegasjonsgruppe bestående av personer som har jobbet med Kina, og som ønsket å danne seg personlige inntrykk av forholdene. Etter reisen til Xinjiang-provinsen var delegasjonens mandat å avklare om observasjoner gjort under reisen underbygget påstander om at det pågår et folkemord i Xinjiang i dag.
I Xinjiang kunne delegasjonsmedlemmene snakke med hvem de ville. Deler av programmet ble gjennomført uten deltakelse fra lokale eller regionale myndigheter. Informasjonen ble samlet inn ved å møte folk og observere kulturelle uttrykk både i og utenfor lokale institusjoner, ved å snakke med representanter fra ulike kulturelle minoriteter og gjennom åpne kilder på internett.
Delegasjonen så ingenting som underbygger påstandene om at det foregår et folkemord på uigurer eller andre etniske minoriteter i Xinjiang.
Delegasjonens samstemte observasjoner sannsynliggjør at kinesiske myndigheter iverksetter flere tiltak for å bevare og styrke de etniske minoritetene i Xinjiang. Dette gjelder også den etniske minoriteten uigurene. Xinjiang-provinsen er i ferd med å bli et multikulturelt knutepunkt. Observasjonen gjør det mer usannsynlig at Kina utfører folkemord. Delegasjonen så ingen bevis for at kinesiske myndigheter drepte medlemmer av noen etnisk gruppe i Xinjiang eller påførte medlemmer av slike grupper alvorlig fysisk eller psykisk skade.
Etter sitt første besøk i Xinjiang i Kina beskrev Jan Oberg selv Xinjiang som «frilynt», «trygt» og «fargerikt». «Det er ingenting av det jeg har hørt i Vesten som etter mitt syn ble bekreftet.»
Kilder:
“China has cause to be terrified of rebel-run Syria”, asiatimes.com 13.12.24, “Turkistan Islamic Party”, Wikipedia.org, “Turkistan Islamic Party in Syria”, Wikipedia.org, “The Turkistan Islamic Party in Double-Exile: Geographic and Organizational Divisions in Uighur Jihadism”, jamestown.org 07.09.18, “Uyghur detainees at Guantanamo Bay”, Wikipedia.org, “When China Convinced the U.S. That Uighurs Were Waging Jihad”, theatlantic.com 19.03.19, “Xinjiang jihad hits Syria”, globaltimes.cn 29.10.12, “Uyghur fighters in Syria vow to come for China next”, telegraph.co.uk 13.12.24, “Uyghur separatist threat could reach beyond China’s Xinjiang”, asiatimes.com 17.12.24, “Turkistan Islamic Party (TIP)”, counterextremism.com, ”China’s Repression of Uyghurs in Xinjiang”, Council on Foreign Relations – cfr.org, 22.09.22, “Report from the Nordic delegation to China’s Xinjiang Province, September 7-15, 2024”, transnational.live 16.11.24
Innlegget er hentet fra Spartakus
