Derimot: Folkeavstemningen om tilslutning til Russland Rapport fra valgobservatør.

derimot.no:

 Kherson-regionen

Min første rapport om observasjonen av folkeavstemningen

Jeg er en av de internasjonale observatørene som følger med på folkeavstemningen i Donbass, Zaporizjzja og Kherson. Her følger en rapport om de første to dagene.

Av Thomas Röper, Anti-Spiegel

Gruppen av observatører ble delt inn i to mindre grupper mens vi fortsatt befant oss i Moskva. Den ene gruppen skal først følge med på hvordan flyktningene fra de aktuelle regionene stemmer i russiske byer, mens den andre gruppen skal observere avstemningene i Donbass og i regionene Zaporizjzja og Kherson. Folkeavstemningen kommer til å vare i fire dager. Etter to dager skal observatørgruppene bytte områder.

Reisen til Krim

Fredag den 23. september forlot vi tidlig om morgenen hotellet som vi hadde overnattet på i Moskva, og vi ble transportert til flyplassen. Derfra ble vi flydd til Krim. Jeg er i den gruppen som først skal arbeide i Donbass og i Zaporizjzja og Kherson. Også denne gruppen ble delt inn i mindre grupper. Den gruppen som jeg reiser med, fløy til Krim for derfra å arbeide i Kherson og Zaporizjzja, mens den andre gruppen skal reise fra Rostov ved Don til Donbass.

Vår gruppe ble nok en gang delt inn i fire grupper. Hver gruppe vil observere avstemningen én dag i området Kherson og én dag i området Zaporizjzja og én dag på Krim, hvor mange flyktninger fra regionene er blitt innkvartert.

Folkeavstemningen blir gjennomført på tre dager (fredag, lørdag og mandag) ved husbesøk og ved hjelp av mobile urner. Valgfunksjonærer tilbyr de stemmeberettigede å avgi sin stemme hjemme, på arbeid og så videre. Det var særlig én grunn til at denne prosedyren ble valgt, og det er at det forventes at den ukrainske hæren vil forsøke å bombe valglokalene.  Mange stemmeberettigede kunne av angst komme til å foretrekke å holde seg hjemme. Derfor ble denne fremgangsmåten valgt for å unngå store ansamlinger av mennesker, som ville være et mål for det ukrainske artilleriet. Bare på søndag vil valglokalene bli åpnet under maksimale sikkerhetsforanstaltninger.

Utgangsposisjonen

På lørdag den 24. september arbeidet jeg i området Kherson, som er det vanskeligste området for Russland. I Lugansk og Donetsk er stemningen entydig, og jeg ville ikke bli overrasket om stemmegivningen vil vise et resultat på 99% i favør av en tilslutning til Russland.

I Zaporizjzja og Kherson er ikke stemningen fullt så klar, noe som jeg allerede  rapporterte om på min første reise i konfliktområdet i mars. I området Zaporizjzja er det mitt subjektive inntrykk at 70 til 80 prosent av de stemmeberettigede vil stemme for en tilslutning til Russland. Det var inntrykket mitt i tiden rundt mars, men det kan ha endret seg i mellomtiden, for den gang var det forsyningsproblemer. Etter hvert går livet der stort sett som normalt, og mye er til og med blitt billigere fordi rubelen etter hvert har blitt innført som et betalingsmiddel, og fordi det har blitt innført russiske priser fremfor alt på bensin, strøm og oppvarming, og de er mye lavere enn i Ukraina. Folk merker altså allerede at de materielt sett har det bedre «under Russland» enn de hadde det i årene i Ukraina. Det og Ukrainas beskytning av sivile mål i området kan ha økt oppslutningen om en tilslutning til Russland.

I Kherson er støtten til Russland minst. Den prorussiske administrasjonen i området forventer at oppslutningen om en tilslutning til Russland bare vil ligge på cirka 60%.

Nova Kakhovka

Vi forlot hotellet på Krim tidlig lørdag morgen, og vi ble kjørt til grensen, hvor den stedfortredende lederen av administrasjonen i regionen Kherson allerede ventet på oss. Noen soldater var der også for å ivareta vår sikkerhet, men denne gangen riktignok – i motsetning til de presseturene som jeg har vært med på – ikke i pansrede kjøretøyer, men i sivile terrengkjøretøyer. Vi ble transportert i en minibuss, hvor også en soldat var med.

Da den ukrainske hæren anser valgobservatørene som militære mål, ble vi ikke informert om ruten vi skulle følge på forhånd, slik at ingen skulle kunne komme i skade for å røpe reiseruten.

Vi reiste først til Nova Kakhovka, en by som lenge nesten daglig har vært i overskriftene (selvfølgelig ikke i Vesten) da den etter hvert har blitt enda mer heftig beskutt enn Donetsk. Like ved siden av byen ligger vannkraftverket som jeg allerede i mai besøkte under min pressetur til Kherson. Kraftverket og demningen i reservoaret blir nesten daglig beskutt av Ukraina. Denne gangen stoppet vi ikke der, men da vi kjørte forbi, kunne vi se konsekvensene av bombingen.

I Nova Kakhovka besøkte vi først den bygningen hvor byadministrasjonen holder til for å snakke med borgermesteren og for å få beskyttelsesvester og hjelmer, da vi kunne komme til å bli beskutt. Deretter gikk vi over gaten til kultursenteret som ligger rett overfor, og der var det oppstilt mobile valgurner. Utenfor bygningen var det mange mennesker, og også inne i bygningen var det stor trengsel.

En av de instruksjonene som vi fikk før turen, var først å spørre folk om de ønsket å bli fotografert eller filmet. Grunnen er at man i Ukraina kan bli dømt til lange fengselsstraffer for å ha deltatt i folkeavstemningen, og at mange mennesker av den grunn ikke ønsker å bli filmet.

Men helt uventet viste dette seg ikke å holde stikk i praksis, for folks redsel for at Russland igjen kunne komme til å trekke seg ut, og at de ville kunne bli ofre for Ukrainas hevn, forsvant med folkeavstemningen. Plutselig ønsket folk å bli filmet, noe som for meg var en helt ny erfaring i disse områdene.

Da jeg ville filme en valgurne, ventet folk, og de puttet ikke noen valgseddel i den. Derfor spurte jeg om de ikke ønsket å bli filmet. De svarte da at de ikke ønsket å forstyrre meg i arbeidet. Da jeg svarte at jeg er observatør, og at de ikke forstyrret meg, tvert imot, puttet de valgsedlene i urnene mens de smilte inn i kameraet. En mann holdt til og med en seddel hvor det tydelig hadde blitt krysset av for Russland foran kameraet, før han slapp den ned i valgurnen, og han sa da at de nå ikke lenger hadde noe å skjule. 

Etter det jeg har sett, har alt gått korrekt for seg. Identifikasjonspapirene har blitt nøye kontrollert og registrert, valgavlukkene var slik innrettet at alle at kunne føle seg sikre på at deres stemmegivning ville være hemmelig om de ønsket det. Men det var riktignok noe som ikke mange ønsket, for de fleste valgsedlene i de gjennomsiktige urnene var ubrettet, og det er grunnen til at man tydelig kunne se de mange kryssene for en forening med Russland.

Urnene er i prinsippet som store kofferter av gjennomsiktig plast, som valgfunksjonærene lett kan ta med seg til de forskjellige mobile avstemningsstedene – til mennesker som er hjemme, på arbeid og så videre. Urnene var ordentlig forseglet for å forhindre manipulasjon.

Etter at vi hadde besøkt det stedet hvor avstemningen fant sted, ble vi kjørt til det lokale arbeidskontoret, hvor et valglokale skulle innredes. Men det er jo ikke lenger mulig da det har blitt beskutt. For noen dager siden slo et missil ned der. Det ble fanget opp av luftforsvaret, men de fallende restene av det eksploderte og skadet husene i området, deriblant arbeidskontoret.

Genichesk

Deretter reiste vi til Genichesk, det var den første byen som jeg besøkte på min første reise i begynnelsen av mars. Derfor var det spesielt interessant for meg å se hvordan stemningen er der nå.

Da vi ankom Genichesk og var rett utenfor kultursenteret i byen, fikk vi vite at denne dagen er en helligdag i byen av to grunner: For det første avholdes den årlige byfesten i anledning grunnleggingen av byen, og den andre grunnen var folkeavstemningen. Vi deltok derfor først en halv time i feiringen, hvor alle talere som gledet seg over foreningen med Russland, fikk stor applaus.

Like etterpå ble det i to etasjer stilt opp mobile valgurner, og køene foran bordene med valgsedlene var veldig lange. Det var igjen det samme bildet: Identifikasjonspapirene ble nøye kontrollert, valgavlukkene var beskyttet mot nysgjerrige blikk, og valgurnene var igjen ordentlig forseglede, gjennomsiktige plastbeholdere. Under mine samtaler med folk opplevde jeg en virkelig feststemning, og mange fortalte meg at de i mange år hadde ventet på denne dagen.

Jeg snakket lenge med en kvinne, og jeg nevnte da for henne at folk under mitt første besøk var veldig redd for å ytre seg åpent på en prorussisk måte og i stedet hvisket til soldatene som gikk forbi, at de måtte være så snille å bli værende og aldri igjen forlate dem. Folk var den gang redd for å snakke åpent da de fryktet en mulig hevn fra ukrainske nasjonalister.

Kvinnen fortalte at det hadde endret seg. Nå føler folk seg sikrere, og de er ikke lenger redd for å si rett ut at de ønsker å bli en del av Russland. Hun kunne bekrefte min antagelse om at cirka 80% av menneskene der er prorussiske. En mann blandet seg inn i samtalen og sa at det ikke er en folkeavstemning, men at det er den lenge etterlengtede gjenforeningen med det russiske hjemlandet.

Deretter gikk vi til fots til valgkommisjonen, hvor de kvinnelige medarbeiderne avla rapport for oss. De kunne rapportere om en stor trengsel foran de mobile valgurnene. I én gate hadde alle beboerne ventet på urnen med sine identifikasjonspapirer i hendene. Et annet sted hadde de på grunn av det store oppmøtet gått tom for valgsedler, noe som gjorde at man spontant måtte organisere en transport av ytterligere valgsedler dit.

Vi reiste da til et nabodistrikt, hvor vi besøkte nok et mobilt valglokale. Også der kunne vi igjen se det samme bildet: Identifikasjonspapirene ble nøye kontrollert, valgavlukkene var beskyttet mot nysgjerrige blikk, og valgurnene var igjen ordentlig forseglede, gjennomsiktige plastbeholdere.

Siste stopp var flyktningeleiren i Gelintschesk, hvor rundt 150 mennesker, fremfor alt fra Nova Kakhovka, hadde blitt innkvartert – de hadde flyktet fra beskytningen der. Innkvarteringen var god, for Gelintschesk er et feriested, og leiren er faktisk et hotell for turister, hvor flyktningene kan oppholde seg gratis så lenge de måtte ønske.

Etter det vi fikk opplyst, avgav over 200 mennesker sin stemme der denne dagen da folk som bor i nærheten, hadde strømmet til da de fikk høre om at det mobile valgteamet hadde ankommet. Grunnen var at mange mennesker til tross for sikkerhetsforanstaltningene frykter at ukrainske terrorister for eksempel kunne komme til å smugle bomber inn i valglokalene. I flyktningehjemmet var de ikke redd for det da flyktningene blir beskyttet av soldater og dermed ikke trenger å frykte slike terrorangrep.

Andre inntrykk

Da jeg på tilbaketuren så igjennom bildene, la jeg merke til at noen bilder og videoer fra valglokalene kunne komme til å gi et falskt inntrykk om man ikke kjenner til omstendighetene. Da vi valgobservatører må beskyttes av soldater, kan man på noen bilder se tungt bevæpnede soldater foran eller inne i valglokalene. De er normalt ikke der, de var der for å beskytte oss. De kom og reiste igjen sammen med oss.

Menneskene som jeg så og snakket med der, hadde alle en prorussisk holdning og var i en virkelig feststemning og veldig pratsomme. De ville snakke med oss. Bare én kollega fortalte at en kvinne hadde avslått å snakke med han. Det var det eneste slike tilfellet som jeg har hørt om hittil. I Gelintschesk kjørte vi også over broen som jeg fotograferte i mars. Det var det eneste skadde byggverket som Ukraina hadde prøvd å sprenge i begynnelsen av den russiske intervensjonen. Den fikk da betydelige skader. Jeg ble overrasket over å se at den allerede nesten er reparert igjen.

Det er plakater overalt i regionen, som forklarer hvilke sosiale ytelser Russland tilbyr og som oppfordrer folk til å gjøre krav på dem overfor de offentlige myndighetene. Jeg rapporterte for ikke så lenge siden om de ytterst generøse støtteordningene for barn, som går langt utover det som for eksempel er tilgjengelig i Tyskland.

I motsetning til i Ukraina, hvor alt russisk forbys, beskyttes minoriteter i Russland. For eksempel er valgsedlene blitt trykket både på ukrainsk og russisk.

Oversatt av Rune G

Forsidebilde: iStockfoto

Post Views: 1

Les artikkelen direkte på derimot.no