Derimot: Folk må stå for det de sier. Åpenhet må være mer enn en klisjé. – Derimot
derimot.no:
Utsyn fører ikke til innsyn
Av Bård Wormdal
Direktør Hedda Langemyr i Utsyn kommer med en rekke faktiske feil i sitt svar, skriver forfatter og journalist Bård Wormdal.
Det skal arrangeres et seminar for pressefolk i Tromsø uten at journalister skal kunne sitere det som blir sagt. Det blir kalt for åpenhet.
Det går fram av direktør i Utsyn, Hedda Lyngemyr, sitt svar på mitt første innlegg om to planlagte møter om medias dekning av de hemmelige tjenestene i neste uke.
Langemyr viser i sitt innlegg til Chatham house-regler som skal være «en eldgammel måte å dele kunnskap og informasjon på». Regelen er at deltagerne kan bruke og videreføre informasjon fra diskusjoner, men ikke avsløre hvem som har sagt hva eller sitere uttalelser direkte.
Hysj-hysj må ikke styre media
Les også Wormdal burde hilse åpenhet velkommen
Denne typen forsøk på referatforbud er det tidligere slått hardt ned på. Dagens Næringsliv reagerte kraftig på denne typen siteringsforbud under Oljefondets investeringskonferanse i 2024, noe som førte til at oljefondsjef Nicolai Tangen etter hvert måtte gi seg og trakk kravet om referatforbud. Det er absolutt ikke å invitere til mere åpenhet å kreve referatforbud.
Langemyr skriver i sitt svar til meg at begge arrangementene er åpne. Det er også feil. For å delta på halvdagsseminaret på hotell The Edge er det krav om påmelding og å oppfylle kvalifikasjoner til medlemskap i en norsk presseorganisasjon. Da er det ikke for alle.
Og sånn kan jeg fortsette. Langemyr: «Wormdal skriver at Utsyn får driftsstøtte fra Forsvarsdepartementet. Det er ikke riktig». På Utsyns hjemmesider står det svart på hvitt at de «mottar noe drift-og aktivitetstøtte fra Forsvarsdepartementet». Der er det også bekreftet at Utsyn har deltatt i et prosjekt delfinansiert av Nato, som også skal være feil.
Direktør Hedda Langemyr misliker at jeg omtaler at hun har deltatt i et amerikansk opplæringsprogram arrangert av det amerikanske utenriksdepartementet, og at det gir mulige sterke koblinger til amerikansk etterretning uten at det kan slås fast med sikkerhet. Opplæringsprogrammet skal fremme mål for amerikansk utenrikspolitikk, og utvikle varige kontakter.
Vi skal ikke være naive. Hva er amerikansk utenrikspolitikk i dag? USA gjennopprettet nylig sitt representasjonskontor i Tromsø etter en pause etter den kalde krigen. Ikke lenge siden ble en russisk spion tatt i Tromsø. Det er viktig at det ikke kan bli stilt spørsmål om pressens uavhengighet.
Mest alvorlig likevel er slett journalistisk fokus for arrangementene i Tromsø. For eksempel ikke et ord om den vanskelige avveiingen mellom overvåking og privatliv, både i forhold til den nye innførte digitale grensekontroll og PSTs rett til å åpent digitalt materiale i fem år. Ikke et ord om amerikansk finansiering av Etterretningstjenesten, og de store spørsmålene om hva som skjer med det tette etterretningssamarbeidet med USA nå når Trump ikke lengre vil samarbeide med Europa, og om den demokratiske styringen av Etterretningstjenesten, som er svært mangelfull.
Hvordan bli bedre på å dekke de hemmelige tjenestene er overskriften for det lukkede halvdagsseminaret. Det eneste helt konkrete i forhold til de hemmelige tjenestene som da skal behandles er hvordan lese de årlige trusselvurderingene.
Jeg synes det er skuffende at min egen fagforening Norsk Journalistlag og Nord-Norsk Redaktørforening er samarbeidspartnere for arrangementene. Når de gikk inn i dette hadde jeg forventet en sikring av faglig kvalitet og integritet. Jeg skulle gjerne sett at Norsk Journalistlag og Nord-Norsk Redaktørforening hadde kommet med sine kommentarer.
Bård Wormdal ønsker at dette innlegget blir spredd så mye som mulig.
Innlegget er hentet fra Steigan.no
