Derimot: Finnes det konspirasjoner? Hvis svaret er nei, er du grenseløs naiv. Hvis svaret er ja er du konspirasjonsteoretiker.

derimot.no:

Dette er en artikkel som i sitt innhold er selvsagt, men som mange vil slite med å fordøye. Å være stolt av å være konspirasjonsteoretiker? Er ikke det egentlig å si at en er stolt av å være dum, paranoid og ha helt håpløse forestillinger om hvordan verden er skrudd sammen.

Men hele  konspirasjons-teoretiker begrepet er meningsløst i utgangspunktet. At det brukes som argument er egentlig uttrykk for en slapphet i tenkningen. En orker ikke argumentere og stempler meningsmotstandere i stedet.

Det er første spørsmålet er naturligvis dette: Finnes det konspirasjoner?  Svaret er åpenbart ja og vi kjenner ikke til noen av disse for de er av natur hemmelige. En konspirasjon er en hemmelig sammensvergelse. Hvordan kan da noen si at andre er konspirasjonsteoretikere når de selv heller ikke vet hva som foregår?

Poengene mine er følgende:

1. Det skjer konspirasjoner hele tiden, både små og store. (De små feks. mellom unger som har hemmeligheter sammen osv.). Foretillinger/tanker om konspirasjoner kalles konspirasjonsteorier og springer ut av at det faktisk finnes konspirasjoner, mange konspirasjoner og hele tiden. Det er mange merkelige forstillinger om konspirasjoner, noen er sykelige og har daiagnose-navn (Paranoia). Men langt flere enn det vi liker å tenke er reelle og noen er livsfarlig og utløser kriger (Bombingen av Nord-Vietnam, Irak-krigen er f.eks. utløst av konspirasjoner).

2. De som hevder at noen teorier om sammensvergelser er usanne må enten selv vite hva som faktisk skjer eller så bløffer de. Det er det siste som er tilfellet stort sett hele tiden.

3. Konspirasjonsteorier brukes til å stemple andres tanker om hva som skjer i all hemmelighet som forskrudde. Men hvis de som stempler andre ikke vet hva som skjer, da er bruken av begrepet en hersketeknikk.

4. Begrepet ble først tatt i bruk av CIA på 1950-tallet for å kneble kritiske stemmer. Det var særlig effektivt etter mordet på president Kennedy. Det stanset all kritisk tenkning om det egentlig kunne være Lee Harvey Osvald som var drapsmannen. I dag tror de fleste i USA at det var andre som stod bak,  men saken er ikke lenger politisk betent.

Er Koronakrisen utløst av en global konspirasjon? Det er det spørsmålet som ligger til grunn for denne artikkelen:

God lesning!

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)                

Konspirasjonsteoretiker – eller bare realist?

Av Rune G

Såkalte konspirasjonsteoretikere er ganske enkelt ofte bare realister som tør å se åpenbare sammenhenger som andre ignorerer, mener sjefredaktør i den østerrikske nettavisen Wochenblick, Elsa Mittmannsgruber.

Alt har jo blitt sagt. Har du ofte tenkt det i det siste? Overrasker det deg ikke i det hele tatt hva som skjer? Undrer du deg ikke over at regjeringene på løpende bånd ignorerer samtlige rettsavgjørelser og vitenskapelige studier? Fordi du vet at det er en del av planen. Du er altså en konspirasjonsteoretiker, og jeg håper at du er stolt av det. For konspirasjonsteoretikere er ganske enkelt ofte bare realister som tør å se åpenbare sammenhenger som andre ignorerer. Det krever kraft og mot, man betaler en høy pris så snart man begir seg ut på leting etter sannheten. 

Denne prisen er mange ikke villige til å betale. Da foretrekker de heller å gjemme seg bak masken, er ensomme og utsetter seg for en ukjent fare gjennom vaksinasjonen og ser på hvordan barn og eldre lider. Alt synes å være bedre enn å innse de ubehagelige faktaene. Hvilke jeg sikter til? Her lar jeg den tidligere presidenten for Det føderale byrå for forfatningens beskyttelse, Hans-Georg Maassen, komme til orde, som i et nylig intervju med Epoch Times ganske klart presenterte poenget: «Etter ett år må jeg si: Det er ikke lenger overbelastning, det er ikke lenger manglende evne, men for meg som jurist er mistanken om at det skjer med forsett påtrengende.»

Massive skader blir påført mennesker og økonomi ganske bevisst, for regjeringene har hatt god nok tid til å vurdere forholdsmessigheten og virkningene av tiltakene og åpent legge dette fram. Men de vil ikke gjøre det da de åpenbart har andre planer, og det er en skandale som helt åpent skjer foran øynene på oss alle. De som fortsatt nekter å innse disse faktaene, spiller enten med eller vil ikke erkjenne det. De vil ikke erkjenne disse ubehagelige sannhetene – de vegrer seg for å trekke logiske slutninger. De holder med all kraft fast på at tiltakene nok har sin logiske berettigelse. Men hvorfor er det slik? Hvorfor aksepterer de den grufulle situasjonen som vi har i øyeblikket, heller enn å sette spørsmålstegn ved den?

Nå, det har blant annet følgende grunner: Så snart jeg setter spørsmålstegn ved mitt eget lands koronapolitikk, må jeg nødvendigvis også sette spørsmålstegn ved andre lands koronapolitikk og erkjenne sammenhengene. Jeg må altså stille systemspørsmålet og kommer da ikke utenom en mulig global sammensvergelse. For sannsynligheten for at alle skulle begå de samme «feilene» uavhengig av hverandre samtidig som Kina, som profitterer på krisen, gjør alt riktig, er relativt liten.

Men hva betyr det? Jeg må forholde meg til en svært ubehagelig og truende forestilling som kanskje ødelegger mitt verdensbilde, nemlig: De der oppe er utrolig mektige og vil meg ikke vel. Jeg kan ikke føle meg sikker, på samme måte som et traumatisert barn som oppdager at det ikke er elsket av sine foreldre. Vil du det? Nei, men det blir verre.

Denne ubehagelige erkjennelsen får konsekvenser: Jeg må foreta meg noe, gjøre undersøkelser og stå opp mot uretten. Ellers gjør jeg meg bevisst til medskyldig. Jeg må altså bli aktiv og tre ut av komfortsonen. Det er i strid med menneskets naturlige tilbøyelighet til å spare energi. Enhver aksjon koster overvinnelse, hver gang man står opp for noe, hver gang man tenker etter. Det mest behagelige er jo å ikke gjøre noe, ikke å tenke. Og så kommer det mest ubehagelige i tillegg. 

Selv om mennesket har en medfødt trang til å tilhøre flertallet, må det da svømme mot strømmen og gå imot det som oppleves som et flertall. Det kan føre til avvisning og til at man blir sosialt utestengt. En riktig ubehagelig posisjon, for mennesket ønsker jo å være en del av et fellesskap. Det vil jo naturligvis ikke bli sett på som gal eller asosial, men oppleve anerkjennelse. I verste fall kan det være fare for at man mister jobb, venner eller kontakt med familiemedlemmer som ikke aksepterer meningen. 

Alt dette spiller regjeringene og deres systemmedier på i tillegg og forsterker disse tendensene. De spiller på våre instinkter og vår menneskelighet. De vet at vi strever etter trygghet og sikkerhet. Derfor opptrer de som beskyttende foreldre som bare vil oss vel.

De gir oss ordre, ros, klandrer oss, men til grunn for alt ligger premisset om at de bare vil oss vel og at vi kan føle oss trygge. De vet også at vi gjerne velger den enkleste veien. Derfor presenterer de én sannhet for oss – den eneste sannheten: Denne hevder de er allment akseptert, og den trenger derfor ikke å stilles spørsmål ved – nei den må slett ikke stilles spørsmål ved. Som et sinnbilledlig symbol blir masken satt på som en munnkurv. I tillegg skapes illusjonen om et flertall: Alle tenker slik, alle gjør det, bare du vil være så usolidarisk? Om noen likevel skulle være så modig å ytre sin kritikk åpent, blir vedkommende straks klubbet ned: Galning, konspirasjonsteoretiker.

Studier blir bestilt som skal bevise at disse kritiske tenkerne enten er mentalt forstyrret, ressurssvake, udannede eller ekstremister. Ingen skal tro på dem.

Slik skjer det at flertallet ender opp i en passiv, nesten barnlig rolle, hvor den selvstendige analytiske tenkningen er blokkert. I denne rollen fungerer man i all hovedsak bare mekanisk og blir styrt av følelser, press og manipulasjon. Det fører også til barnslig oppførsel, outsidere blir sladret på, pekt på, utskjelt, utstøtt. Det blir blindt akseptert, blindt adlydt. Et farlig våpen for makthaverne da disse spiller på følelser. Den rasende mobben som tenner på husene til annerledestenkende, er ikke lenger langt unna.

Nå, kan de annerledestenkende da bare se på? Svaret er nei. Men som mange av dere kanskje allerede har lagt merke til, er det ganske vanskelig å nå inn til de virkelige fornekterne. De er lite mottakelige for rene argumenter. Som sagt, de ønsker jo ikke å overbevises, de ønsker ikke at man ødelegger deres naive verdensbilde, og de ønsker ikke å være en av outsiderne, en av konspirasjonsteoretikerne. 

Ellers hadde de gjennom de utallige andre skandalene fra politikk, industri og medier erkjent at de mektige ikke alltid ønsker oss vel, og at de nå ikke helt plutselig alle sammen i ren uskyld bare er opptatt av vår helse. Altså må menneskene først bli mottakelige for motargumenter og også ville høre ubehagelige sannheter. Å tillate tanken om at personer som de ønsker å ha tillit til, kan misbruke denne tilliten. Dette er en modningsprosess som framfor alt drives framover av egne erfaringer. En eller annen gang kommer øyeblikket hvor man virkelig ønsker å finne ut av det. Denne prosessen kan man godt støtte opp under, idet man finner mottrekk mot taktikken til makthaverne og deres medier.

De kritiske borgerne må vise at de er mange og etter hvert ødelegge illusjonen om at de andre er i flertall. Du kan prøve å opplyse dem som er åpne for det, og stille spørsmål for å få dem til å tenke. Du kan spre informasjon for å yte motstand mot den eneste sannheten som blir presentert for oss. Du kan vise ansikt og slik være et forbilde for andre. Du kan danne nettverk og være en støtte, slik at færre føler seg alene. Og virkelig alle må komme ut av forsvarsposisjonen. 

Hvor mange mennesker har jeg ikke møtt som begynner setningen med å rettferdiggjøre seg: «Jeg er ikke en tinnfoliehatt, men. Jeg er ikke en vaksinemotstander, men. Jeg er ikke en konspirasjonsteoretiker, men.» Ikke gjør det. Det er svært viktig å presentere sin uenighet på en selvbevisst måte. Når man straks inntar en forsvarsposisjon, har man allerede tapt. Vær ganske enkelt stolt av å bli regnet som gal eller konspirasjonsteoretiker. Som sagt, det er bare andre ord for selvtenker. Så: Mer mot for konspirasjonsteorien!

Knut Lindtner har lag til bilder m/tekst

Tidligere publisert på derimot.no

Post Views: 1 995

Les artikkelen direkte på derimot.no