Derimot: Filippinene:Et land hvor familieklaner styrer. – Derimot
derimot.no:
Vi har tidligere publisert stoff fra Filippinene fra vår samarbeidspartner, pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård. Denne gangen har Terje Alnes, redaktøren av nettstedet Spartakus, vært på Filippinene og skrevet tre artikler om landet. Dette er den første.
Redaksjonen.
Når skal det bli den vanlige filippiner sin tur? Neppe etter dette valget. Elitene har full kontroll og sikrer sine egne interesser.
(dette er den første av tre reportasjer fra Filippinene, som jeg besøkte fra 4. til 25. april 2025)
Av Terje Alnes
12. mai går filippinerne til stemmeurnene. Alle de 317 setene i Representantenes Hus og 12 av 24 plasser i Senatet er på valg. De valgte representantene vil utgjøre den 20. filippinske Kongressen. I tillegg holdes det lokalvalg i alle provinser, byer og kommuner. Samtidig markerer valget at diktatorsønnen Ferdinand «Bongbong» Marcos jr. sin 6 år lange presidentperiode er kommet halvveis.
Valgkampen er i full gang da jeg lander tidlig i april. Langs alle gater henger valgplakatene, på TV-kanalene kjøres politiske reklamer. Filippinsk politikk er ikke umiddelbart forståelig utfra en norsk kontekst. Det er ikke innlysende hvilken politikk partiene, listene eller kandidatene står for. Det finnes en mengde partier, og landskapet er omskiftelig. De politiske partiene inngår politiske koalisjoner i forkant av Kongressvalget. I dette valget er det dannet fire koalisjoner, som hver rommer flere partier.
Inntrykket er ellers at allianser inngås og oppløses. Alt kan selges for posisjoner, kandidater synes å velge parti etter hva som tjener den enkelte i øyeblikket. Valgplakatene gjør deg ikke nødvendigvis klokere. Personfokuset er stort, bilder av kandidaten, med navn og kandidatnummer synes å være nok, slagord eller politiske hovedsaker er ofte helt fraværende.
I perioden frem mot nasjonale mellomvalg 12.05.2025, oppfordres reisende til å vise særskilt aktsomhet og lytte til råd fra lokale myndigheter, da risikoen for voldshendelser kan øke og trusselbildet generelt kan forverres.
– Filippinene, reiseinformasjon (Regjeringen.no)
Kamp mot fattigdom, kriminalitet og korrupsjon er klassiske valgkampsaker som alle kandidater mener å kunne bekjempe. Når det politiske programmet er påfallende likt er det kandidatenes personlige integritet som kjøres frem som en vinnersak.
Marcos mot Duterte
Filippinsk politikk har et sterkt innslag av politiske dynastier, der familier i generasjoner besitter politiske posisjoner. Å være sønn eller datter av en politiker virker å være en kvalifikasjon i seg selv. Dagens president er det beste eller verste eksempelet i så måte. Marcos-klanen kan i år feire at det er 100 år siden den første Marcos ble innvalgt i Kongressen.
Les også: Marcos of the Philippines (jeg besøkte Marcos-klanens hjemby Batac i provinsen Ilocos Norte på en tidligere reise).
President «Bongbong» Marcos jr. kan forresten registrere en kraftig nedgang i oppslutning og tillit. Hans popularitet falt med hele 17% sist måned, fra 42% i februar til 25% i mars. 53% av velgerne sier seg åpent misfornøyde med presidenten. Velgerne misliker hans innsats for å kontrollere inflasjonen (79%), bekjempe tyveri og korrupsjon (53%), redusere fattigdom (48%) og øke arbeidernes lønninger (48%).
Samtidig vokser visepresident Sara Dutertes popularitet. 59% av velgerne er fornøyd med jobben hun gjør, opp 7% fra måneden før. Hun seiler dermed opp som en favoritt til presidentvalget i 2028.
Undersøkelsen ble gjennomført bare noen dager etter at visepresidentens far, tidligere president Rodrigo Duterte, ble arrestert og overlevert til Den internasjonale straffedomstolen. Filippinene er det andre landet i historien som har arrestert en tidligere stats- eller regjeringssjef og bistått med å overføre vedkommende til ICC (det første var Elfenbenskysten i saken mot Laurent Gbagbo).
President «Bongbong» Marcos jr. gjorde en helomvending. Han hadde tidligere lovet å ikke samarbeide med ICC, men godkjente til slutt arrestasjonen av Duterte med henvisning til at han var forpliktet overfor Interpol. ICC kan også ha benyttet den politiske rivaliseringen mellom Marcos- og Duterte-familiene til å gå etter ex-presidenten.
Uansett hvilke forbrytelser Rodrigo Duterte står tiltalt for er det et faktum at han fremdeles er svært populær i brede lag av folket. Dette kan også bidra til å forklare president Marcos jr. sitt kraftig fall på meningsmålingene.
Pacquiao er klar for ny runde i den politiske ringen
Kjendisstatus, skapt i underholdningsbransjen eller på idrettsarenaen, kan omsettes i politisk kapital. Et eksempel er bokseren Manny Pacquiao, som lenge var regnet som den beste i verden, uavhengig av vektklasse. Han var den første i historien som tok verdensmestertittelen i fire av de åtte opprinnelige vektklassene i boksing, og den eneste som har vunnet verdensmesterskap gjennom fire tiår (1990-, 2000-, 2010- og 2020-tallet).
Disse bragdene gjorde ham selvsagt til superkjendis, og populariteten førte ham rett inn i Representantenes Hus i 2010, der han satt i to perioder, før han ble valgt til senator i 2016. I 2021 erklærte han seg like godt som presidentkandidat, og kom på tredjeplass i presidentvalget i 2022 med 4 millioner stemmer, et valg «Bongbong» Marcos jr. vant klart.
Pacquiao var aktiv bokser helt til 2021. Han ble kritisert for å være den Kongressrepresentanten som var mest fraværende i perioden 2013-2016, noe som gjentok seg i påfølgende periode, da han som senator hadde det dårligste oppmøtet blant alle senatorer i den 17. kongressen. Men 12. mai stiller han seg igjen til tjeneste for folket, og for en ny periode i Senatet. Pacquiao har nylig meldt overgang til presidentens parti
Elitene har full kontroll
I 2022 stilte «Bongbong» Marcos jr. som presidentkandidat for Partido Federal ng Pilipinas (PFP), og vant med nesten 59 % av stemmene. Partiet ble stiftet så sent som i 2018. Marcos jr. sitt parti inngår i en koalisjon med fem andre partier, som kort kan beskrives som nasjonalistiske og konservative. Her finner vi bl.a. Nacionalista Party (NP), som var det sentrale partiet gjennom store deler av 1900-tallet. Koalisjonen kalles Alyansa para sa Bagong Pilipinas, og besitter i dag 187 seter i Representantenes Hus og har støtte fra 11 av 24 senatorer.
DuterTen (eller Duter10) er navnet på opposisjonskoalisjonen, som støtter Duterte-leiren. Det sentrale partiet er Hugpong ng Pagbabago (HNP), dannet i 2018 av Sara Duterte, for å støtte sin far Rodrigo Dutertes administrasjon. Tre andre partier inngår i koalisjonen, som i dag kun har 6 seter i Representantenes Hus og 3 senatorer. Sara Dutertes økende popularitet kan gi DuterTen et sterkere mandat etter valget.
KiBam er navnet på den tredje koalisjon, der det liberale Partido Liberalng Pilipinas (LP) er sentralt. Partiet ble stiftet allerede i 1946, som utbrytere fra Nacionalista Party. Partiet var et opposisjonsparti mot diktaturet til deres tidligere medlem Ferdinand Marcos, og gjenoppstod som et viktig politisk parti etter People Power-revolusjonen i 1986. Også det sosialdemokratiske Akbayan inngår i KiBam, sammen med et lite, regional parti fra Cavite. Koalisjonen har i dag 11 seter i Representantens Hus og en senator.
Hvor er venstresiden?
Hvem skal filippinere som ønsker sosial endring gi sin stemme til? Av de fire koalisjonene er det Makabayan som fremstår som alternativet. Ved dette valget stiller fire partier kandidater for koalisjonen: Alliance of Concerned Teachers (ACT-Teachers), Gabriela Women’s Party, Kabataan Partylist (KPL) og Bayan Muna.
Makabayan er imidlertid svake, og i inneværende periode har koalisjonen bare 3 innvalgt i Representantenes Hus og ingen i Senatet.
Hva så med kommunistene? Philippines Communist Party (PKP 1930) er i dag en helt ubetydelig størrelse uten noen representasjon. Partiet opplevde en splittelse i 1968. En voksende fløy i det opprinnelig Sovjetorienterte kommunistpartiet så til Kina og maoismen, og under ledelse av Jose Maria Sison stiftet de The Communist Party of the Philippines (CPP) i 1969. Den væpnede fløyen, New Peoples Army, har i alle disse årene drevet geriljakrig mot myndigheten, der de har vært særlig aktive på landsbygda.
Fredssamtaler ble initiert i 1986. Norge var tilrettelegger for forhandlingene fra 2001, med samtaler i Oslo og andre byer i Europa, der kommunistene var representert ved The National Democratic Front of the Philippines (NDFP). Den da nyvalgte Rodrigo Duterte satte fredsforhandlinger høyt på agendaen, og i august 2016 ble de gjenopptatt i Oslo etter fem års stillstand. Optimismen var stor. I februar 2017 ble det imidlertid bråstopp, da New People’s Army drepte flere regjeringssoldater i et bakholdsangrep. Filippinenes regjering erklærte gruppen som en terroristorganisasjon i 2021.
Venstreside-aktivister lever farlig
Å være sosialt radikal, fagforeningsaktivist, forkjemper for urfolks rettigheter eller miljøverner, sosialist, for ikke å si kommunist, kan komme med en høy pris på Filippinene. Fenomenet Red-Tagging (rødmerking), som innebærer å anklage enkeltpersoner og organisasjoner for å være kommunister eller kommunistsympatisører, er et alvorlig problem. Politiske drap er vanlig, og ofte er det politifolk eller rene leiemordere som står bak. Sjelden blir noen dømt for slike likvidasjoner.
I sin rapport fra 2024 skriver Human Rights Watch:
«Rødmerking, som ofte forekommer på nettet og i media, fører ofte til fysisk vold. De siste årene har målene utvidet seg fra venstreorienterte aktivister til urfolksledere, landrettighetsforkjempere og lærere. Fagforeningsledere har også blitt trakassert av myndighetsagenter på grunn av fagforeningsaktiviteter.»
Fritt og rettferdig valg?
To dager før jeg reiste hjem mottok jeg denne meldingen fra ICHRP:
Kjære Hr. Alnes, på vegne av Den internasjonale koalisjonen for menneskerettigheter på Filippinene vil jeg gjerne invitere deg til den kommende lanseringen av vårt internasjonale observatøroppdrag for valget på Filippinene i 2025
Forut for presidentvalget i 2022 dokumenterte ICHRP valgrelaterte menneskerettighetsbrudd, stemmekjøp, svikt i det elektroniske opptellingssystemet, feilinformasjon, rødmerking og trusler, og til og med drap. ICHRP konkluderte i sin sluttrapport med at presidentvalget verken var fritt eller rettferdig.
Etter at Filippinenes tidligere president Rodrigo Duterte ble arrestert av Den internasjonale straffedomstolen, og den flere måneder lange krangelen mellom Marcos- og Duterte-familiene, sender ICHRP en ny delegasjon for å bidra med uavhengig observasjon ved dette valget.
«På bakgrunn av rapporter om valgfusk, desinformasjon og vold i forbindelse med valgprosessen – alt sammen mot et bakteppe av en stadig forverret menneskerettighetssituasjon på Filippinene, preget av hyppige forsvinninger, bombing av sivile samfunn på landsbygda og de facto unntakstilstand – er det mer presserende enn noen gang at uavhengige observatører samler inn, analyserer og formidler sine funn til det internasjonale samfunnet», sier ICHRP.
Innlegget er hentet fra Spartakus
Forsidebilde: Debbie Marini
