Derimot: Filippinene: USAs militære og politiske brikke mot Kina? – Derimot
derimot.no:
Filippinene: I skvis mellom USA og Kina
Av Terje Alnes
I den geopolitiske kampen mellom USA og Kina havner Filippinene i en skvis. President Marcos jr. har akseptert reell suverenitetsavståelse til USA i forsvarsspørsmål, og åpnet for nye amerikanske baser og våpensystemer rettet mot Kina.
(dette er den tredje reportasjen fra Filippinene, som jeg besøkte fra 4. til 25. april 2025)
Les første reportasje: Blir det endelig den vanlige filippiner sin tur?
Les andre reportasje: Filippinene: Fattigdom i paradis
Jeg går opp langs Roxas Boulevard ved Manila Bay, passerer Dolomite Beach, og tenker å fortsette forbi den amerikanske ambassaden. Den breier seg ut over et svært område, og er en av det amerikanske utenriksdepartementets største, med nærmere 300 amerikanske tjenestemenn og 1000 lokalt ansatte.
Ikke har jeg noe fotoapparat i hendene, ikke engang mobiltelefonen er ute av lommen. Likevel er planen å få tatt noen bilder når jeg passerer. Det er få mennesker rundt meg når jeg kommer gående. Men hva skjer? På lang avstand, det kan være 60-70 meter, ser jeg to vakter som beveger seg i min retning. Straks hører jeg de roper mot meg: «No photos, no photos!» Så jeg lar det være.
USAs forsvarsminister er en anti-kinesisk hauk
Uken før jeg kom besøkte den amerikanske forsvarsministeren Pete Hegseth Filippinene. «USA har stor interesse av å utvide det militære samarbeidet med Filippinene», kunne han fortelle. Klart det. Filippinenes geografiske beliggenhet tilsier at landet inngår som en viktig brikke i amerikanernes militære omringing av Kina.
I sin bok «American Crusade: Our Fight to Stay Free» fra 2020, beskriver Hegseth kineserne som «bokstavelig talt skurkene i vår generasjon», og fordømmer «vår største geopolitiske fiende, det kommunistiske Kina». Han omtaler Kina og kineserne hele 110 ganger i løpet av bokens 352 sider.
Som forsvarsminister har han presset på for en ekstremt aggressiv politikk mot Beijing. I mars kommenterte han på Fox News at USA er forberedt på å gå til krig mot Kina. Hegseth krever at USA skal slutte å handle med Kina og gjøre alt som står i deres makt for å stanse landets fremvekst. «Det er derfor vi bygger opp igjen militæret vårt … Vi lever i en farlig verden med mektige, fremadstormende land med en helt annen ideologi».
I Manila Bulletin var avisens kommentator ikke videre imponert av Hegseth. Under besøket kom utenriksministeren med «et vilt løfte» om opptil 500 millioner dollar i ny militær bistand til Filippinene, noe som innebar å skaffe enda en utskytningsrampe til det USA-bygde Typhon-missilsystemet. I 2024 installerte det amerikanske militæret Typhon-missilsystemet sitt nord på Filippinene. Dette har en rekkevidde på rundt 2.000 kilometer og kan treffe de fleste større byer på det kinesiske fastlandet.
Kommentatoren fortsetter: «Tilstedeværelsen av Typhon-systemet på Filippinene har skapt stor bekymring i Kina, og hver gang det nevnes her, kommer det et raskt krav fra den store røde naboen i nord om å fjerne dem. Samtidig som Typhon har fått så mye oppmerksomhet, har Filippinene nylig anskaffet det indiskproduserte BrahMos-missilsystemet, uten at det har fremkalt et eneste klagende ord».
I følge kommentatoren skal det indiske missilsystemet være bedre egnet for filippinske behov enn det amerikanske. Han fremmer derfor et forslag til president Marcos: Hvorfor ikke spørre Kina hva de kan tenke seg å gi i bytte mot at Typhon blir fjernet?
Manila-pakten
Filippinene regnes som USAs eldste allierte i sørøst, og landet har vært et historisk strategisk og uunnværlig land for USA siden slutten av 1800-tallet.
Å demme opp for kinesisk og annen kommunistisk ekspansjon i Sørøst-Asia har stått sentralt i amerikansk utenrikspolitikk etter 2. verdenskrig. Southeast Asia Treaty Organization (SEATO) ble opprettet i Manila i 1954, og var en organisasjon for kollektivt forsvar i Sørøst-Asia. Traktaten (Manila-pakten) inngikk som en del av den amerikanske Truman-doktrinen om å opprette antikommunistiske bilaterale og kollektive forsvarsavtaler.
Selv om organisasjonen ble formelt oppløst i 1977 er den underliggende kollektive forsvarsavtalen fortsatt gjeldende.
Baseavtale med USA
Men allerede i 1947 ble det inngått en bilateral baseavtale mellom USA og Filippinene. Avtalen ga USA 16 militærbaser på Filippinene og tillatelse til å bruke syv andre baser hvis Washington bestemte at «militær nødvendighet» krevde det. Tilgang til disse 23 spesifikt navngitte basene ble gitt leiefritt i en periode på 99 år. Den filippinske regjeringen gikk også med på å innlede forhandlinger med USA om å utvide eller redusere antall baser, bytte ut basene med andre eller erverve ytterligere baseområder, dersom USA ba om det. Avtalen ga USA full råderett over basenes fasiliteter. Strafferettslig jurisdiksjon over amerikansk basepersonell og deres pårørende ble gitt til amerikanske myndigheter, uavhengig av om de påståtte lovbruddene ble begått på eller utenfor baseområdene.
Gradvis vokste motstanden mot de amerikanske basene. Leiekontraktene ble redusert fra 99 år til 25 år, og de amerikanske operasjonene skulle samles i fire «aktive baser». På midten av 1960-tallet var USA blitt så følsomme overfor filippinsk nasjonalisme at basene under Vietnamkrigen utelukkende ble brukt til logistisk støtte. Selv om Manila-pakten tillot USA å iverksette kampoperasjoner fra de filippinske basene, ble fasiliteter andre steder, særlig på Guam, brukt til kampoppdrag mot fiendtlige mål i Vietnam.
Fra 60- til 80-tallet var filippinerne motstandere av de amerikanske militærbasene, noe som til slutt førte til at avtalen ble avsluttet i 1992. Men USA forlot ikke Filippinene.
Økt amerikansk militær kontroll over Filippinene
I 2002 undertegnet de to landene en avtale som gjorde det mulig for det amerikanske militæret å lagre utstyr og forsyninger på Filippinene. Visiting Forces Agreement (VFA), som ble vedtatt i 2004, åpnet for at amerikanske militære styrker kunne reise inn og ut av landet. Denne loven har ført til de årlige Balikatan-øvelsene («skulder ved skulder» på filippinsk) mellom USA og Filippinene.
I 2014 ble EDCA-avtalen (Enhanced Defense Cooperation Agreement) undertegnet. Den ble møtt med motstand, ettersom den i praksis reetablerer amerikanske baser i landet. Avtalen sikrer at de filippinske væpnede styrkene (AFP) kan bruke fasiliteter på «avtalte steder» uten å måtte leie dem av det amerikanske militæret. Avtalen gjør det mulig for USA å rotere tropper til Filippinene for lengre opphold, og for USA å bygge og drive anlegg på filippinske baser for både amerikanske og filippinske styrker (som vi ser er det mange likheter med baseavtalen som er inngått mellom USA og Norge).
Forholdet mellom de to landene er styrket etter innsettelsen av «Bongbong» Marcos jr. Han besøkte USA to ganger i løpet av sitt første år som president. I 2023 undertegnet Marcos jr. de bilaterale forsvarsretningslinjene mellom USA og Filippinene. USA kan nå direkte påvirke den filippinske regjeringens forsvarsbudsjett, militære investeringer og andre finanspolitiske aspekter knyttet til «fred og sikkerhet». I tillegg utvides USAs politiske rolle i det filippinske militæret. I praksis har Marcos jr. altså akseptert reell suverenitetsavståelse til USA når det gjelder forsvarsspørsmål.
Balikatan 2025
US Marines utplasserte avanserte våpensystemer på Filippinene forut for Balikatan 2025, den årlige militærøvelsen som pågår mellom 21. april og 9. mai. På det nordlige Luzon ble bl.a. NMESIS, et rakettsystem med rekkevidde på 100 nautiske mil, utplassert.
6.000 filippinske og 12.000 amerikanske spesialstyrker øver sammen på å forsvare Batanes-øyene, en filippinsk utpost midtveis mellom Luzon og Taiwan. Et mindre antall allierte fra Australia, Japan, Storbritannia, Frankrike og Canada deltar også. Øvelsen omfatter et «fullskala kampscenario». At øvelsen skjer her er selvsagt ikke tilfeldig. Dette er et militært spenningsområde.
Stridighetene mellom Filippinene og Kina over det maritime territoriet i Sør-Kinahavet pågår for fullt, og Taiwan-stredet er ikke langt unna. Til stadighet kommer det til konfrontasjoner mellom filippinske og kinesiske fartøyer. Dagen før øvelsen offisielt startet sa Kinas marine at en fregatt fra Filippinene hadde ulovlig trengt inn i farvannet ved Scarborough Shoal og «alvorlig krenket» kinesisk suverenitet. Kineserne jaget fartøyet bort, heter det.
Forholdet til Kina
Kina hevder at slike øvelser i regionen inngår i USAs større prosjekt for å demme opp for Kinas fremvekst. Kina har understreket at en slik provoserende oppvisning av militær styrke truer freden og stabiliteten i regionen og skyver regionen nærmere en krig. Kina har også motsatt seg utplasseringen av de avanserte amerikanske våpensystemene på Filippinene, og sier at det kan føre til et våpenkappløp og sette regionen i fare.
Guo Jiakun, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, kalte øvelsene et svik mot den regionale solidariteten fra det filippinske lederskapets side.
«Verden er rammet av unilateralisme, proteksjonisme og mobbing, og landene i denne regionen har etterlyst større solidaritet, koordinering og felles innsats for å holde regionen stabil og svare på utfordringer», sa Jiakun. Han klandret Filippinene for at de «valgte å gjennomføre storstilte militærøvelser med dette landet utenfor regionen og brakte inn strategiske og taktiske våpen til skade for den regionale strategiske stabiliteten og de regionale økonomiske utsiktene.»
Når det gjelder Taiwan sa Jiakun at Kina er sterkt imot at et land utenfor regionen «bruker Taiwan-spørsmålet som en unnskyldning for å styrke den militære utplasseringen i regionen, øke spenningen og konfrontasjonen og forstyrre regional fred og stabilitet».
Skal Filippinene frykte Kina?
Er Kinas vekst og utvikling en trussel mot Filippinene? Er det ikke tvert imot den forsterkede alliansen med USA som er en trussel mot filippinsk fred, vekst og utvikling?
Så langt har kinesiske militære operasjoner i utlandet vært humanitære, enten det dreier seg om fredsbevaring, bekjempelse av piratvirksomhet, eller katastrofehjelp. Dette er ikke tilfeldig, det er et valg. Kina er forsiktighet mot bruk av militærmakt. Etter grunnleggelsen i 1949 var Folkerepublikken involvert i konflikter hvert tiår frem til slutten av 1970-tallet. Kinas vekst siden den gang er blitt mulig takket være bevisst tilbakeholdenhet og ikke-innblanding.
Zhou Bo, en pensjonert oberst i Folkets frigjøringshær (PLA), og seniorforsker ved Center for International Security and Strategy ved Tsinghua University, mener det er en fare for at amerikanske og kinesiske fartøyer eller fly kolliderer i Sør-Kinahavet. Amerikanske militærfly utfører regelmessig overvåking og rekognosering i Kinas økonomiske soner. Amerikanske marinefartøyer seiler gjennom farvann utenfor øyer og klipper som Kina hevder suverenitet over.
Det stemmer at den kinesiske kystvakten brukte vannkanoner mot filippinske skip i 2024, sier Zhou Bo. Men dette er ikke det samme som maktbruk. Det var et forsøk på å avskrekke filippinerne fra å bryte et løfte mot å bygge en permanent base på en omstridt sandgrunne.
I over fire tiår har Kinas militærutgifter ligget under 2 % av BNP. I en tid da noen av Kinas naboland har økt sine forsvarsutgifter drastisk, sier Kinas lave militærbudsjett mye om landets prioriteringer. Kinesiske statsmenn har en tendens til å se kinesiske interesser i et langsiktig perspektiv. Kinas langsiktige interesse er fredelig sameksistens med resten av verden, mener Zhou Bo.
Om Filippinene blir involvert i krigshandlinger er årsaken at de lar USA bruke filippinsk territorium som baser for trusler og evt. angrep på Kina.
Kilder:
“US Defense Secretary Hegseth wants to overthrow China’s government, in ‘crusade’ against left (and Islam)”, geopoliticaleconomy.com 07.03.25, “Defense Secretary Pete Hegseth says US is ‘prepared’ to go to war with China over tariff threats”, nypost.com 05.03.25, “US missiles are a disposable bargaining chip”, manilatimes.net 06.04.25, “US military presence in the Asia Pacific”, aprnet.org26.07.23, “Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA) Fact Sheet”, U.S. Embassy in the Philippines, 20.03.23, “The Key Role of U.S. Bases in the Philippines”, heritage.org 10.01.84, “U.S. deploying advanced capabilities, concepts to Philippines for Balikatan 2025”, ipdefenceforum.com 14.04.25, “PH, US militaries to hold ‘full-scale battle’ test as Balikatan Exercise kicks off”, mb.com.ph 21.04.25, “Hegseth: US deploying more advanced assets to PH for Balikatan”, globalnation.inquirer.net 28.03.25, “China warns repeated US-led military exercises in the region could cause arms race and destabilization”, peoplesdispatch.org 23.04.25, “As US military prepares for war on China, Silicon Valley tech oligarchs are profiting”, geopoliticaleconomy.com 29.04.25, «Should the World fear China?», ambassadorllp.substack.com 17.04.25
Innlegget er hentet fra Spartakus.
