Derimot: Falken intervjuer Paul C.Roberts: Hvem styrer USA? – Derimot

Derimot.no
Derimot: Falken intervjuer Paul C.Roberts: Hvem styrer USA? – Derimot

derimot.no:

Se dette udraget fra en annen rapport fra lenge før den teknologi vi har i dag; Og jeg bryr meg ikke så mye om hvem som har skrivd dette, men om det faktiske innhold, for det kan godt være at man legger skyld på konkurenter av forskjellige grunner. Teksten under er skrevet av mennesker med unormalt høye kunnskaper om livet og psykologi

Hvordan skal vi svekke offentlighetens tenking ved kritikk, hvordan frastjele den dens evne til å resonnere, for resonnering kan skape opposisjon? Hvordan kan man villede mengdens tanker ved meningsløse fraser og slagord?

Vi vil anlegge et frisinnet ytre for alle partier og alle retninger, og våre talere skal gjøre det samme. Disse talere skal bli så snakkesalige at de kommer til å trette folket med sine taler i den grad at mengden får mer enn nok av veltalenhet av alle slag. Da vil de forstå at den beste utvei er å ikke ha noen mening om politiske saker – saker som ikke er bestemt til å vaere forståelige for publikum, men som kun bør reserveres for de styrende. Dette er den første hemmelighet…

Den andre hemmeligheten, som er nødvendig for at vårt styre skal ha hell med seg, består i til en slik grad å mangfoldiggjøre feil, vaner, lidenskaper og skikk og bruk i landet, at ingen lenger orker å tenke klart i det kaoset som oppstår – og derfor vil menneskene ikke lenger kunne forstå hverandre…

Det er ingen ting som er farligere enn det personlige initiativ. Dersom det er en begavelse bak, kan det gjøre oss større skade enn de millioner vi har hisset i strupen på hverandre…

Vi vil snart sette i gang en organisasjon av store monopoler – reservoarer for kolossale rikdommer, hvor også de fremmedes store formuer vil vaere så infiltrert at de vil synke, sammen med sine regjeringers kreditt, dagen etter at den politiske krise har funnet sted…

Derfor er det av aller største viktighet for oss, koste hva det koste vil, å ta landeiendommene fra aristokratiet. Det sikreste middel til å nå dette målet, er å tvinge beskatningen opp. Denne metoden vil holde alle landbruksinteresser på et lavmål. De fremmede aristokrater som med sine nedarvede vaner ikke kan vaere tilfreds med lite, vil snart vaere ruinert…

Uten spekulasjon vil industrien øke de private kapitaler og være tilbøyelig til å heve landbruket ved å befri jorden for gjeld og lån fra landbruksbankene. Det er nødvendig at industrien tømmer jorden for dens rikdommer, og at spekulasjonen overleverer til oss alle de verdiene som produseres. På denne måten vil alle de fremmede gå inn i proletariatets rekker. Da skal de fremmede bøye seg for oss for å få rett til å eksistere…

I den hensikt å ruinere de fremmedes industri, og hjelpe til å fremme spekulasjonen, vil vi oppmuntre den lidenskap for grenseløs luksus som vi allerede har utviklet. Vi vil øke lønningene, hvilket ikke vil hjelpe arbeideren, fordi vi samtidig øker prisene på det livsnødvendige, mens vi bruker landbrukets dårlige utbytte som påskudd. Vi vil også undergrave produksjonens grunnlag ved å så anarkiets sæd blant arbeiderne og oppmuntre dem til drukkenskap…

Økt militærtjeneste og større politistyrke er nødvendig for å utføre de nevnte planer.

Det er nødvendig for oss å ordne det slik at det, foruten oss selv, i alle land ikke blir tilbake andre enn en veldig arbeiderklasse, noen få hengiven millionaerer, politi og soldater…

Vi må kunne møte all motstand med en krigserklaering fra nabolandet til det landet som våger å stå i veien for oss. Men hvis disse naboene skulle bestemme seg å stå sammen og motarbeide oss, da må vi svare med å starte en verdenskrig…

For å hjelpe vår verdensomspennende plan som nå nærmer seg sitt ønskede mål, må vi influere de fremmedes regjeringer med såkalte offentlige meninger. De lages i virkeligheten omhyggelig av oss ved hjelp av den største makt av alle makter – pressen, dvs. en terror-regjering. Dersom de alle reiser seg mot oss, vil vi svare med amerikanske, kinesiske eller japanske kanoner…

Vi vil omgi vår regjering med en hel skare av sosialøkonomer. Det er derfor økonomiens vitenskap er det viktigste faget som laeres. Vi vil vaere omgitt av tusener av bankmenn, forretningsmenn og – enda viktigere – millionaerer, fordi alt blir til sjuende og sist et pengespørsmål.

Imidlertid, så lenge som det ikke er tilrådelig å besette regjeringsposter med våre brødre, vil vi betro disse viktige poster til personer som har et rykte og en karakter som er så dårlig at det blir en avgrunn mellom dem og nasjonen, og til slike som i tilfelle av at de er ulydige mot våre ordrer, kan vente seg dom og fengsel. Og alt dette skjer i den hensikt at de skal forsvare våre interesser med sitt siste åndedrett…

Hvis for øyeblikket noen regjering stiller seg i veien for oss, er dette kun en formalitet, og skjer med vår fulle viten og samtykke fordi vi trenger deres antisemittiske utbrudd til å holde våre små brødre i ave…

For ikke for tidlig å ødelegge de fremmedes institusjoner, tok vi dem i våre erfarne hender, og sikret oss endene av mekanismens drivfjær. Mekanismen var før i tiden streng, men rettferdig orden, i stedet har vi innsatt et uordnet, liberalt styre. Vi har hatt våre fingre med i lovgivning, politiske valg, i pressen, i å fremme individets frihet, og enda viktigere, i oppdragelsen. Oppdragelsen danner den frie eksistens viktigste støtte…

Vi har forvirret og fordervet den oppvoksende slekt av de fremmede ved å oppdra dem i prinsipper og teorier som vi vet er falske, men som vi selv har innpodet i dem. Uten å egentlig å forandre eksisterende lover, men bare ved rett og slett å dreie dem og g dem en ny fortolkning, som ikke var de opprinnelige lovgivers mening, har vi oppnådd ualminnelige nyttige resultater…

Når vi så på dette vis har inspirert hver enkelt med tanken på hans egen viktighet, vil vi ødelegge de fremmedes familieliv og dets oppdragende makt…

For å oppnå disse resultatene, vil vi på forhånd ordne det slik at det velges en president med et tidligere liv med en eller annen ”Panama”-skandale eller en lignende lyssky transaksjon. En president av dette slaget vil bli en trofast tjener som vil sette våre planer i verk. Han vil frykte for å bli avslørt, og vil la seg lede av frykten som alltid besetter, en mann som er kommet til makten, og som gjerne vil beholde de privilegier og den aere som hans høye stilling medfører. Den representerende forsamlingen vil velge, beskytte og skjerme presidenten, men vil frata parlamentene deres makt til å innføre og endre lover…

Vår enehersker kan kanskje komme til å bli anerkjent før alle regjeringene avskaffes. Det kan skje på den måten at anerkjennelsen av vårt styre vil begynne i det samme øyeblikk som folkene, sønderrevne av uenighet og bitre under sine herskeres insolvens som vi har sørget for, hyler til oss…

”Avsett dem, gi oss en verdenshersker som kan forene og ta bort alle muligheter til uenighet, nemlig grenser, nasjonaliteter, religioner, statsgjeld osv. … en hersker som kan gi oss fred og ro, det vi ikke finner under våre suverenes og representantenes styre”…

Men dere vet godt at for å få mengden til å skrike ut en slik anmodning, er det absolutt påkrevet at forholdet mellom regjering og folk forstyrres i alle land. Fiendskap, kriger, hat, ja til og med martyrium med sult og nød, og utbredelsen av sykdom, til en slik grad at de fremmede ikke ser noen annen utvei på alle problemene sine enn å be om beskyttelse ved våre penger og vår fullstendige suverenitet…

De fremmede er som en saueflokk, og vi er ulvene. Og dere vet hva som skjer når ulvene kontrollerer flokken? De lukker øynene. Dit skal de også drives, fordi vi vil love dem å gi dem tilbake alle rettigheter, når verdens fiender bare er blitt undertrykket, og alle partier er utslettet. Man behøver neppe påpeke hvor lenge de skal få vente…Vi innpodet vår politikk i dem uten å la dem forstå dens innerste mening.

Hva var det som førte oss til denne strategien, uten at vi som et spredt folk ikke kunne nå vårt mål ved direkte aksjon, men bare ved omgående bevegelser. Det var den sanne grunn og den virkelige opprinnelse til vår organisasjon av frimureriet, det de fremmede ikke kunne fatte, og hvis mål de ikke engang aner. De er blitt lokket inn i våre masser av losjer, som synes å vaere utelukkende frimurerlosjer – for å kaste sine kamerater blår i øynene…

Pressen vil vi ordne oss med på følgene måte: Hvilken rolle spiller pressen i våre dager? Den tjener til å vekke rasende lidenskaper i folket eller undertiden egoistiske partistridigheter, som kan vaere nødvendige for våre hensikter. Den er ofte tom, urettferdig og falsk, og de faerreste har den minste idé om hvilke hensikter pressen virkelig tjener. Vi vil legge tøyler på den, og kjøre dem med stramme tømmer. Vi vil også måtte ta ledelsen av alle forlag. Det ville nytte lite å kontrollere avisene, hvis vi fremdeles var utsatt for angrep i bøker og flyveblad…

For å undertrykke aviser og lignende vil vi bruke følgende påskudd: – Denne avisen opphisser folket uten grunn. – Men jeg vil også minne om at det blant de opprørske avisene og bøkene vil vaere flere som blir arrangert av oss i denne spesielle hensikt. Men de vil kun angripe de punktene i vår politikk som vi har bestemt oss til å omlegge. Ingen opplysninger vil nå offentligheten uten å ha passert vår kontroll. Dette målet har vi allerede oppnådd ved det faktum at alle nyheter blir mottatt av noen få byråkrater. Når vi får makten, vil disse byråkratene fullt og helt tilhøre oss, og vi vil bare offentliggjøre slike nyheter som vi tillater…

Forrest i rekkene vil vi sette den offisielle pressen. Den vil alltid vaere på vakt for våre interesser, og derfor vil dens innflytelse på den offentlige meningen vaere forholdsvis ubetydelig. I andre rekke kommer den halvoffisielle pressen, som har som oppgave å tiltrekke de likegyldige og lunkne. I tredje rekke vil vi sette den pressen som vi vil gi utseende av å vaere opposisjonens, og som i ett organ rent uttalt vil se ut til å vaere våre direkte motstandere. Våre virkelige fiender kan ikke unnlate å betro seg til denne opposisjonen, og vi får se alle kortene deres…

Når vi er i det nye regimets periode – dvs. overgangsstadiet før vår suverenitet – må vi ikke tillate pressen å offentliggjøre en eneste beretning om forbrytelser.

Folket skal holdes i den tro at vårt styre er så tilfredsstillende at selv forbrytelsene er avskaffet. Når det forekommer tilfeller av forbrytelser, må de forbli ukjente for alle andre enn for ofrene og tilfeldige vitner, ingen andre må få vite noe…

For å holde altfor urolige hoder vekk fra politiske diskusjoner, gir vi dem andre problemer å løse, nemlig handels- og forretningsproblemer…

Selv oppmuntrer vi massene til å ta del i politikken for å sikre oss deres støtte i vår kamp mot de fremmede regjeringene. For å holde dem borte fra selv å oppdage nye linjer i politikken, vil vi også holde dem opptatt med andre ting, fornøyelser, idrett og spill, tidsfordriv av alle slag osv…

Store begivenheter
Vi vil snart begynne å avertere i pressen og innby til konkurranser i alle slags grener som kunst, sport osv. Disse nye foretakene vil absolutt lede offentlighetens tanker bort fra spørsmål hvor vi ville hatt mengden mot oss.

Etter hvert som folket litt etter litt vil tape evnen til selvstendig tenkning, vil de skrike med oss av den enkle grunn at vi vil vaere den eneste delen av samfunnet som kan sette frem nye tankeretninger…

Når vi innsetter oss selv til jordens herrer, vil vi ikke tåle noen annen religion enn vår egen.

Våre filosofer vil klargjøre de fremmedes religioners mangler, men ingen vil noensinne kunne bedømme vår religion fra dens sanne synspunkt, uten våre egne, som aldri vil våge å avsløre dens mysterier. I de såkalte ledende kulturland, har vi satt i omløp en vanvittig skitten og motbydelig litteratur…Vi oppnår makten ved en rekke statskupp, som vi arrangerer slik at de skjer samtidig i alle land, og umiddelbart etter at de respektive regjeringer offisielt er erklaert ute av stand til å mestre mengden. Dette vil ta lang tid, kanskje hundre år. Vi vil gjerne gjøre alt for å hindre sammensvergelser mot oss…

Opprettelsen av nye, hemmelige selskap vil også kunne straffes med døden, men de hemmelige selskap som eksisterer nå, og som vi vet har tjent våre mål, vil vi oppløse, og sende deres medlemmer i landflyktighet til jordens fjerneste steder. Slik vil vi gjøre med alle fremmede frimurere som har fått vite mer enn vi liker. Frimurere som vi av en eller annen grunn benåder, skal vi holde i stadig frykt for landflyktighet. Vi vil vedta en lov som fordømmer alle medlemmer av forhenvaerende hemmelige selskaper til landflyktighet fra Europa, hvor vi skal ha vårt styres hovedsete…

For å få kuet alle de fremmede foreninger hvor vi har så dypt innplantet uenighetens og den protestantiske religions laere, kan vi komme til å bruke jernharde midler. Vi må ikke ta hensyn til de tallrike ofre som må gå til grunne for at fremtidig trivsel kan sikres…

Inntil den tiden da vi overtar makten, vil vi søke å skape og opprette nye frimurerlosjer i alle verdensdeler.

Vi vil inn i disse losjene lokke alle som kan bli eller allerede kan sies å vaere fylt av allmennånd. Disse losjene vil da bli våre sikreste opplysningsbyråer, samtidig med at de er propagandasentraler. Vi vil sentralisere alle disse losjene under et styre som bare vi vet om, og som skal bestå av våre laerde. De skal allikevel ha sitt eget representantskap, for at det virkelige styret kan holdes skjult…

Nesten alle medlemmer av det internasjonale og hemmelige politiet vil være medlemmer av våre losjer…

Det er bare naturlig at vi blir de eneste ledere av frimurerforetak. Vi er jo de eneste som kan lede dem. Vi kjenner hver eneste handlings endelige hensikt, mens de fremmede brødre er uvitende om de fleste ting som angår frimurervesenet, og de kan ikke se de naermeste følger av det de gjør. De tenker i alminnelighet bare på øyeblikkets naerliggende fordeler, og er fornøyd når deres forfengelighet tilfredsstilles. De ser ikke at den opprinnelige tanke ikke var deres egen, men inngitt dem av oss…

De fremmede blir frimurere av ren nysgjerrighet eller i håp om å få sin del av de fordelene det medfører, og noen av dem bare for å bli i stand til å diskutere sine egne, idiotiske idéer for et publikum…

Vi avliver frimureriet på en slik måte at ingen utenfor broderskapet aner det. Ikke engang ofrene selv har noen mistanke på forhånd. De dør alle sammen når det er nødvendig en tilsynelatende naturlig død. Broderskapet tør ikke gjøre innvendinger, enda de kjenner fakta…

Under vår innflytelse blir de fremmedes lover adlydt så lite som mulig. Deres lovers anseelse er blitt undergravet av liberale idéer som vi har satt frem blant dem. De viktigste spørsmålene, både politiske og moralske, blir avgjort ved domstolene på den måten som vi bestemmer. De fremmede dommerne ser de forskjellige sakene i det lyset som vi finner for godt å fremstille dem i. Dette oppnår vi ved våre agenter og ved folk som tilsynelatende ikke har noe med oss å gjøre, ved presseopinion og lignende midler – selv senatorer og andre høytstående embetsmenn følger blindt våre råd.

De fremmedes hjerne, som er av rent dyrisk natur, er ute av stand til å analysere og iaktta, og slett ikke til å forutse hvilken utvikling en sak kan føre til, om den fremstilles i et bestemt lys…

En jurist avslår aldri å forsvare en sak. Han prøver for enhver pris å oppnå frifinnelse ved alle jussens små spissfindigheter, og ved disse midler demoraliserer han retten…

Vi har omhyggelig nedsatt geistlighetens anseelse i de fremmede nasjoners øyne, og har derved skadet dens misjon, som i høy grad kunne vaert i veien for oss. Geistlighetens innflytelse over nasjonene blir mindre dag for dag…

Men før vi har fullført denne ungdommens gjenoppdragelse ved hjelp av foreløpige religioner først, og senere ved våre egne midler, vil vi ikke åpent angripe de eksisterende religionssamfunn, men bare bekjempe dem med kritikk som vi har sådd. Og vi fortsetter å så uenighetens saed iblant dem…

Alle de økonomiske krisene som vi så behendig har anordnet i de fremmede landene, ble utført ved å trekke kontante penger ut av omløp. Store formuer blir samlet opp, og regjeringen står uten penger. Den må derfor be om statslån av nettopp de store kapitalistene. Disse lånene tynger regjeringene, og deres hender blir bundet av alle denne gjelden som krever store renter…

Jeg tror dere vet at gullmyntfoten har vært ruinen for alle de statene som har antatt den, fordi gullpengene ikke kunne tilfredsstille befolkningens behov, og vi har tatt gullet ut av sirkulasjon så langt som det har vært mulig…

Hvert nytt lån beviser regjeringens svakhet og dens sviktende evne til å forstå sine egne rettigheter. Hver lån henger som et Damoklessverd over hodene på de herskerne som i stedet for å skaffe seg penger direkte fra nasjonen ved hjelp av midlertidige beskatning, kommer til våre bankmenn med hatten i hånden.

Utenlandske lån er som igler som ikke kan skilles fra regjeringslegemet før de faller av seg selv, eller før regjeringen får rystet dem av seg. Men de fremmede regjeringene har ingen som helst trang til å ryste dem av. Tvert i mot øker de lånenes antall, og derfor er en slik stat dømt til å dø av det blodtapet den forvolder seg selv…

Så lenge lånene var innenlandske, flytter de fremmede bare pengene fra de fattiges lommer til de rikes. Men etter at vi bestakk de nødvendige personer til å ta opp utenlandske lån i stedet for innenlandske, strømmer hele de fremmedes rikdom inn i våre pengeskap, og de fremmede er begynt å betale oss hva som i virkeligheten ikke er annet enn en tributt…

Ved de skjødesløse statsmenns udyktighet, eller takket vaere deres ministres korrupsjon eller uvitenhet i finansielle spørsmål, har de fremmede monarker satt sine folk i gjeld til våre banker slik at de aldri kan få obligasjonene avbetalt. Dere kan forstå hvilke anstrengelser det har kostet oss å bringe saken i en slik stilling…Men jeg vil ikke gå videre inn på de utenlandske lånene, da de allerede har fylt våre sikkerhetskjellere med de fremmedes gull…I vår makt er nåtidens største makt konsentrert, jeg mener gullet.

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar