Derimot: Færre klimatiltak har en spesiell effekt: Mindre sult. – Derimot
derimot.no:
FNs klimapanel: Ved strengere klimatiltak vil 150 millioner flere død av sult.
Artikkelen er hentet fra Klimarealistene
FNs klimapanel er ikke i tvil om at akkurat de følgene vi har av dagens klimatiltak, uten å gjennomføre de (svært kostbare) planlagte tiltakene, vil føre til at færre dør av sult enn hvis vi gjennomføre de strengeste klimatiltakene. Så mange som 150 millioner mennesker vil bli skånet for sultedøden i år 2050 hvis vi lar være å gjennomføre et eneste nytt klimatiltak. Sier FNs klimapanel fra 2022, side 370.
Det kommer av at når vi struper tilgangen til energi, og særlig en energiform som olje, som leverer energi hele tida og som kan fraktes rundt, så medfører redusering av tilgang på energi at flere dør av sult.
Av Ove Bengt Berg
Bruk av energi har gitt menneskene mulighet til økt samfunnsmessig produksjon, et mindre fysisk belastende jordbruksarbeid og bedre velstand. Ikke hvilken som helst energi har gitt oss denne velstanden. Menneskelig arbeid, og menneskelig arbeid ved hjelp av energi fra husdyr, har ikke gitt særlig framgang. Først med bruken av energitett og fraktbar energikilde, som olje, har de siste 200 åra gitt oss velstand. For noen har olje imidlerid blitt det verste de kan tenke seg. De vil frelse verden fra oljeproduksjon. Noen nordmenn, som er blitt velstående av norsk olje, vil stanse norsk oljeproduksjon som utgjør rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. Det er all grunn til å forutsette at om Norge stanser olje- og gassutvinning, så vil de andre oljeproduserende landene i verden øke sin produksjon for å kompensere bortfallet fra Norges produksjon. Uten at de kan garantere at verdens oljeproduksjon vil reduseres med stans av norsk oljeproduksjon.
I Oljebokas første kapittel skriver Øystein Sjølie om mange av FNs andre framtidsmål enn klimatiltak. Sjølie viser til at det er en strid mellom klimamålet og FNs mål om å utrydde sult.
Analysen til klimapanet tar utgangspunkt i at det nå er om lag 600 millioner mennesker som sulter. Dersom verden følger en streng klimapolitikk som sørger for at vi når målet om å begrense global temperaturøkning til 1,5 grader, vil antallet som sulter falle til 400 millioner mennesker i 2050. Dette er under forutsetning av at klimapolitikkenikke bare erstreng, men effektiv, og at alle land samarbeider om å innføre de mest fornuftige tiltakene — i praksis avgifter på utslipp over hele verden.
Hvis verden derimot følger dagens klimapolitikk, vil antallet som sulter falle til 250 millioner mennesker. Dagens klimapolitikk gir ifølge denne analysen 150 millioner færre sultne i 2050 enn en strengklimpolitikk vil gjøre.
Sjølie konstaterer at FNs klimapanel mener at antallet som sulter, «vil være betydelig høyere dersom verden de neste tiårene fører en streng klimapolitikk, og det selv om denne politikken er den billigste og beste måten for å nå det fastsatte klimamålet». Sjølie forklarer dette slik:
Grunnene er flere. Energi er en viktig innsatsfaktor i matproduksjon, blant annet til maskiner, vanningsanlegg og gjødsel. En effektiv klimapolitikk innebærer mindre og dyrere energi. Dermed blir det produsert mindre og dyrere mat. Avgifter på fossil energi vil også føre til at mer av jordbruksarealene blir brukt til å dyrke biodrivstoff. Det gjør også at maten blir dyrere.
Rundt 200 norske akademikerne skrev 20.11.2023 et brev til statsminister Jonas Gahr Støre og ba han sette en slutt-dato for norsk olje- og gassutvinning. Akademikernes begrunnelse var ensidig basert på moral. En moral som i 2050 vil koste 150 millioner mennesker sultedøden. I tillegg kommer det betydelige antallet som dør av forgiftning av sterkt forurensende ildsteder til matlaging i mangel på annen energitilgang.
Det er en uforståelig moral, men den er kanskje akademisk?
Forsidebilde: iStock
