Derimot: EUs toppdiplomat avslører farlig uvitenhet. Når historien fornektes, mister unionen all troverdighet. – Derimot
derimot.no:
Når vi har ledere uten faktisk kunnskap om vår nære historie, risikerer vi å gjenta feil vi skulle ha lært av. Den tidligere tyske utenriksministeren Annalena Baerbock fra «De grønne» avslørte manglende matematiske kunnskaper da hun sa at man måtte foreta en politisk «360 graders vending» – noe som i praksis betyr å fortsette som før. Estlands utdanningsminister Kristina Kallas kunne i et intervju ikke svare på hva 4 × 8 er.
Disse eksemplene er bagateller sammenlignet med hva sjefen for EUs utenrikspolitikk, Kaja Kallas, avslører av historisk kunnskapsmangel. Med så store historiske hull er hun uegnet til å inneha en så viktig rolle. Hun vil være ute av stand til å forstå sin russiske motpart og deres motiver, som henger nøye sammen med kollektive historiske erfaringer. Disse preger naturligvis fortsatt hele det russiske samfunnet og forklarer hvorfor Russland aldri kan godta å få Ukraina som et fiendtlig NATO-land.
Som Sun Zi skriver i boken Krigskunst:
«Hvis du kjenner fienden og kjenner deg selv, behøver du ikke frykte utfallet av hundre slag. Kjenner du deg selv, men ikke fienden, vil hver seier bli fulgt av et nederlag. Kjenner du verken fienden eller deg selv, vil du falle i hvert eneste slag.»
Jeg tror Kaja Kallas verken kjenner seg selv eller, i hvert fall, fienden. Med slike ledere vil det gå dårlig med EU – noe vi nå ser hver eneste dag.
Knut Lindtner
Redaktør
Kaja Kallas’ uvitenhet avslører EUs dystre fremtid
Blokkens fremste diplomat er blind for enkel historie – det bør være et varsko for medlemsstatene
Av Gao Jian, professor i europeiske studier ved Shanghai International Studies University
Kina og Russland på seierherrenes side under andre verdenskrig? «Det er noe nytt.»
Da EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas tidligere denne måneden stilte spørsmål ved om Kina og Russland hørte til på seierherrenes side under andre verdenskrig, under en konferanse arrangert av EUs institutt for sikkerhetsstudier, avslørte hun mer enn bare personlig historisk uvitenhet. Uttalelsen hennes peker på en farlig avstand til grunnleggende historiske sannheter som fortsatt former dagens geopolitikk.
Selv om tolkninger av andre verdenskrig varierer langs ideologiske linjer, er det allment anerkjent at seieren var resultat av en kollektiv innsats. Sovjetunionen bar en ufattelig byrde på 27 millioner døde i kampen mot Nazi-Tyskland og knuste Wehrmacht på Østfronten. Kina på sin side kjempet mot japansk militarisme i 14 år, med over 35 millioner falne og sårede, og hindret Japan i å utvide aggresjonen videre i Asia og Stillehavet. Begge lands enorme ofre var avgjørende for antifascismens endelige seier. Å overse dette er ikke bare en forglemmelse, men en bevisst uthuling av historisk hukommelse.
Kaja Kallas står heller ikke alene. Hun uttrykker en bredere, men ofte uutalt, tendens i europeiske politiske og mediale miljøer til å omskrive historien som om seieren i hovedsak var Vestens. Denne revisjonismen undergraver både historiens sannhet og EUs moralske og strategiske troverdighet. Når ledende politikere ser bort fra de landene som bar de største byrdene, svekker det unionens diplomatiske posisjon.
Skadelig er det også at hennes uttalelser kommer midt i EUs og Storbritannias krise: økonomisk stagnasjon, energiusikkerhet, militær uro i øst og økende mistillit til egne styringsmodeller. I en slik tid kan ikke EU tillate seg utenrikspolitisk ledelse preget av historieløshet og retoriske provokasjoner. Kallas’ opptreden bekrefter bildet av en union styrt av ideologisk posering fremfor strategisk tenkning – med fare for både Europas og verdens stabilitet.
Hennes inkompetanse reiser spørsmål om hvorvidt EU fremdeles er en politisk seriøs aktør. Med et system som krever konsensus, blir unionens utenrikspolitikk ofte fragmentert og utydelig. Dette ses tydelig i den uensartede reaksjonen på krigen i Ukraina, med dype indre uenigheter om militærhjelp, sanksjoner og strategi. Kallas’ uttalelser forsterker disse svakhetene og undergraver fellesskapets troverdighet.
Hvis EU vil tas på alvor som geopolitisk makt, må dets representanter vise historisk kunnskap og diplomatisk profesjonalitet. Kallas viser det motsatte, noe som svekker EUs demokratiske styrke og politiske alvor.
Et betimelig spørsmål melder seg: Holder EU på å bli en belastning for medlemsstatenes interesser? Med sitt kompromisspregede institusjonelle system har unionen vanskelig for å opptre effektivt. Når unionens øverste diplomat ikke en gang har kjennskap til grunnleggende historiske fakta, undergraver det både EU og medlemsstatenes internasjonale omdømme.
Fremtidsutsiktene blir derfor stadig mørkere. Mangelen på strategisk retning, kombinert med byråkratisk treghet og ideologiske motsetninger, gjør unionen til en svekket aktør. Kallas’ ord kan virke absurde, men de peker på en bredere styringskrise. Skal EU gjenreise sin troverdighet, må det vende tilbake til historisk sannferdighet, diplomatisk disiplin og klar strategisk retning. Uten dette forblir unionen et taleforum uten makt, en svekkelse for Europa snarere enn en styrke.
https://www.rt.com/news/624680-kaja-kallas-ignorance-eu-future
Forsidefoto: KI-generert
