Derimot: Europa går mot krig : I Stortinget er det ikke tema. – Derimot
derimot.no:
Vi republiserer denne artikkelen Jan Hårstad skrev for over to år siden før krigen i Ukraina brøt ut. Han var forut for sin til og egentlig helt på det som var i ferd med å skje, noe våre store medier da ikke var. Det er de heller ikke nå.
Knut Lindtner
Redaktør
Smør i marginen. En reprise.
Jan Hårstad
Det offisielle politiske Norge skjønte overhodet ingenting av verden i perioden 1938-1940.
Leo Trotsky førte dagbok og forteller at han på Hønefoss fikk besøk av toppene i Arbeiderpartiet og samtalte med dem om verdenssituasjonen. Han skriver at de var en gjeng provinsielle tomsinger.
Det beste Trotsky skrev var om framveksten av Nazisme i Tyskland. Det er bare om Kommunistene og Sosialdemokratene allierer seg at Nazismen kan stoppes. Hatet mellom disse to partiene var for stort til at dette kunne skje. Det gikk som det gikk.
Temaet vi da står overfor er dette. Hvilke hendelser var det som frambrakte hatet? Sosialdemokratene og fagforeningene i Tyskland gikk inn for tysk opprustning og krig i 1914. Forut for dette hadde deres høvding Karl Kautsky skrevet at globaliseringen av kapitalismen ville frambringe en fredelig ultraimperialisme.
Mot dette skrev Lenin og Rosa Luxemburg at krig er en bestandel av kapitalismens vesen som jakter etter råvarer og markeder. Krig er en iboende foreteelse i systemet.
Nå jager absolutt ALLE større stater etter større innflytelsessoner, markeder og råvarer i hver eneste krok og krik av jordkloden. Det finnes faktisk ikke en eneste region som ikke lever under trykket av rivaliserende imperialisme.
Men verken gamle eller nye sosialdemokrater (AP-SV-Rødt) ser det slik. De følger tenkningen til Kautsky om bare man driver fredskonferanser så kan man ved hjelp av slike typer som Anniken Huitfeldt frambringe universell fred.
Dess mer man ruster opp, dess mer fred blir det i verden.
Nå når det er helt åpenbart at det går mot storkriger rundt Iran, Ukraina og Taiwan ser vi at det er en avgrunnsdyp forskjell i virkelighetsoppfatningen mellom sosialdemokratisme og marxisme. Det er to vidt forskjellige verdener av politisk tenkning.
Det er bare å lese Klassekampen for å forstå dette. At USA har omgjort NordNorge til et militært oppmarsjområde for krig mot Russland interesserer ikke. At Kongsberggruppen og Raufoss Nammo seiler opp i verdenseliten som våpenprodusenter interesserer ikke. At de fleste norske soldater deltar i vestlige kriger interesserer ikke. At Norge har brukt milliarder på Nato-Jihadisme i Syria interesserer ikke.
Det som er viktig er kommersielle barnehager, feriepenger og brillesubsidier. Og ikke minst: framstille Norge som en isolert øy i verdenspolitikken akkurat som Trygve Lie og Martin Tranmæl gjorde i samtalene med Trotsky. Her kommer ingen hyperinflasjon over Norges kyster. Heller ingen ubåter med atomvåpen. Å nei da. Norge går mot et slags Nirvana av evig fred og velstand. Her er hva den nyfrelste sosialdemokrat Mimir K skriver i KK 3. desember 2021:
«Høstens rekordvalg for venstresida kan bli starten på en NY GULLALDER FOR LIKHET OG FOLKESTYRE I NORGE.»
Mimir har havnet på Stortinget og fra nå av kan vi ikke vente oss noe annet enn sosialdemokratisk vrøvl fra det hold. Sannsynligvis vil han klare å manøvrere slik at han blir sittende der til gullpensjonen når han.
Den sosialdemokratiske venstresida i Norge nå påminner veldig om Stortinget i dagene før 9. april 1940. Da diskuterte man hvor mye smør det skulle være i margarinen.
Dess mindre man så og dess mindre man tenkte, dessto bedre karrierer og tykkere lommebok.
Forsidebilde: Johannes Plenio
Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst
