Derimot: EU prøver å gjøre seg gjeldende. Det som skal skje fremover avgjøres av USA og Russland. – Derimot
derimot.no:
Andrei Martyanov morer seg over de vesteuropeiske lederne som ønsker å «leke» med de store guttene, men som mangler det som skal til. Han anbefaler dem å konsentrere seg om sandkassen de sitter i. Vi gjengir innlegget hans fordi det setter dagens militære og geopolitiske realiteter i perspektiv. Likevel finnes det både i Norge og EU de som insisterer på å fortsette med geopolitisk ønsketenkning.
For å forstå verden vi lever i, må man ha innsikt i de grunnleggende maktforholdene, spesielt innen økonomi og militær styrke. Uten denne forståelsen er man dømt til å ta feilaktige beslutninger, fordi beslutningsgrunnlaget ikke samsvarer med virkeligheten. I EU prøver man å opprettholde et oppblåst selvbilde, men må lene seg på det utmeldte Storbritannia for å gi det tyngde. Samtidig sliter både EU og Storbritannia med dype økonomiske kriser, hovedsakelig forårsaket av deres manglende konkurranseevne – ikke minst som følge av energimangelen de selv har skapt.
Misnøyen blant befolkningen i begge disse områdene er stor og økende. Likevel innbiller man seg at det er mulig å gjennomføre en omfattende opprustning kombinert med velferdskutt uten politiske konsekvenser. Macron fikk litt over 20 % ved siste valg, men opptrer som om han har hele folket bak seg. Ingen fransk president har vært mer upopulær i manns minne. Ursula von der Leyen, leder for EU-kommisjonen, er ikke valgt i det hele tatt, og UKs Keir Starmer har klart å gjøre seg ekstremt upopulær på rekordtid.
I Norge fortsetter vi å sluke all tåkepraten fra Europas upopulære «småfyrster» som om det var sikringskost, når det i realiteten bare er tomme ord uten substans.
Knut Lindtner
Redaktør
Ja, helt sikkert.
Hva med å grunnlegge deres egen liga – Ligaen for geopolitiske tapere – og fortsette å ødelegge deres egne land?
Lederne i Frankrike og Tyskland har ønsket samtalene velkommen, men understreket behovet for ytterligere støtte til Ukraina. «Neste steg må være en fullstendig våpenhvile for Ukraina og så raskt som mulig. Selvfølgelig er det klart at vi begge er enige om dette også,» sa kansler Olaf Scholz på en pressekonferanse i Berlin sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron. Olaf gjentok at Tyskland vil støtte Ukraina og «ikke vil svikte [Kiev],» ifølge Reuters. Macron kalte Russlands enighet om å stoppe angrep på energianlegg «en god start» i fredsprosessen. «Vi vil fortsette å støtte den ukrainske hæren i dens motstandskrig mot russisk aggresjon,» sa han. (Referat fra nettavisen RT)
Martyanov skriver:
Hovedspørsmålet enhver militær-etterretningsprofesjonell må stille seg under disse omstendighetene, så latterlige som de er, det er – «å støtte» med HVA? Med sparsomme, elendige europeiske våpensystemer, som kosteredskaper Bundeswehr måtte bruke i 2015 på grunn av mangel på standardutstyrte automatgevær? Eller med franske Rafale, hvis «kamperfaring» begrenser seg til å bekjempe en ikke-eksisterende Taliban-luftstyrke og luftvern?
Med hva? Hvilke styrker og midler kan EU gi til 404 (Ukraina) som faktisk vil gjøre en forskjell? EU har ingen – og er praktisk talt fullstendig avhengig av amerikansk ISR (etterretning), både atmosfærisk og rombasert – hva er da igjen? Vel – ingenting.
Europa vil vende tilbake til sin naturlige tilstand som en samling av krigende smånasjoner, under Damoklessverdet av Russlands overveldende konvensjonelle og nukleære overlegenhet – la dem leke i sandkassen sin og drepe hverandre hvis de ønsker å leke med lekene sine. Alt annet? Europa vil bli forvandlet til en parkeringsplass, og det vil være den endelige slutten for folkene som begikk masseselvmord i det 20. århundre og lærte absolutt ingenting. SMO (Den spesielle militære operasjonen) fortsetter …
