Derimot: EU i oppløsning innenfra. Med skremsel skal Norge bli medlem. – Derimot
derimot.no:
Toll og tull, EU og media
Av Jan Christensen
Her hjemme er politikerne engstelige fordi Donald Trump ønsker fred framfor våpen til Ukraina. Samtidig fryktes konsekvensene av «America first again» i handelspolitikken.
Våre EU-tilhengerne veit å utnytte usikkerheten: «Nå får Putin det som han vil. Norge og resten av Europa kan stå for tur. Trumps toll kan bety at vi ikke får solgt varene våre. Eneste måten å skape trygghet for folk og næringsliv, er fullt medlemskap i EU.»
At EU nå mer og mer domineres av politikere med Trumps tankegods, synes i denne sammenheng å spille mindre rolle.
Som vanlig setter våre ledende media dagsorden. Situasjonen svartmales, og i en slags sjokktilstand skal vi lures til å gi bort vår uavhengighet, selvråderett – og kanskje Oljefond – til et EU som domineres av gamle kolonimakter.
Toll er i fokus.
Får viktige deler av norsk industri store problemer dersom USA legger straffetoll på våre produkter?
Vil EU svare med lignende tiltak sånn at vi kommer i «tollskvis»?
I NRK/Debatten forrige torsdag viste en EU-vennlig programleder Fredrik Solvang, fram noen figurer.
En om at EU solgte mer til USA enn de kjøpte derfra.
En annen om at Norge gjorde det samme.
Ifølge det amerikanske statistikk-byrået census.gov, tjente Norge i fjor 22 milliarder kroner på handel med USA.
Vårt eget Statistisk Sentralbyrå har omvendte tall:
Det er USA som tjener på å handle med oss.
Vi kjøpte for 83 milliarder fra USA, og solgte for 62 milliarder. Dette ble fortiet i Debatten, og seerne satt igjen med frykten. Akkurat som foran siste folkeavstemning om EU. Da fikk vi vite at 100.000 arbeidsplasser ville bli borte om folket stemte nei.
Den gang lot vi oss ikke lure. Hvorfor la oss lure nå?
Trump er opptatt av mer jevnbyrdig handel. At importen ikke er større enn eksporten. Overfor land som selger mer til USA enn de kjøper fra USA, ønsker Trump å bruke toll som virkemiddel for å gjenopprette balansen.
Det kan være et bra prinsipp, ikke minst for å styrke nasjonalt næringsliv og selvberging.
– Russland ble tvunget til økt selvberging da vestlige sanksjoner ble iverksatt. Resultatet har vært større tro på egne krefter, og større økonomisk vekst. Vesten sakker akterut.
– I Norge har vi, til en viss grad, prøvd å gjøre lignende med landbruksimporten fra EU. Vi mislykkes, til tross for at landbruk ikke er en del av EØS-avtalen. For 30 år siden var det balanse i handelen med landbruksprodukter. Nå importerer vi for fire ganger mer enn vi selger.
Om USA tjener på handel med Norge, hvorfor skal de straffe oss med toll?
Som forretningsmann burde Trump være den nærmeste til å skjønne dette. Om ikke: Vi kan innføre lignende straffetoll mot USA. Forutsatt at vi har ei regjering som står opp for norske interesser, og gjerne søker nærmere kontakt med BRICS-landene, kan USA – og Trumps velgere – bli den store taperen.
Derfor: Trump tar neppe sjansen, og gjør han det, vil det trolig bli en slags symbolsk toll, med unntak og uten særlige skadevirkninger. Selv finansminister Stoltenberg har til Dagsavisen uttalt at toll-trusselen fra USA «får ikke stor betydning for norsk økonomi» (25.2.25).
Tollskvisen, får vi vite, kommer dersom verken USA eller EU vil kjøpe varene våre. Med toll både fra USA og EU rammes vi dobbelt.
EU kan innføre «beskyttelsestiltak», beskrevet i EØS-avtalens paragraf 112, 113 og 114 som omhandler vedvarende «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter».
Aluminium tas fram som eksempel.
I sin forrige presidentperiode, la Trump 10% toll på all aluminiumsimport.
For å hindre at aluminium fra tredjeland, spesielt Kina, ble dumpet på det europeiske markedet, svarte EU med å innføre beskyttelsestoll.
Norge fikk fritak. Både på grunn av EØS-avtalen, og fordi norsk aluminium er såkalt «kritisk råvare». Den skaper tusenvis av arbeidsplasser i EU-landene. Et EU i økende politisk og økonomisk krise, har neppe råd til større arbeidsledighet.
Hvorfor skulle vi ikke få unntak også nå – om situasjonen tilspisses? Vi som kjøper mer industrivarer fra EU enn vi selger til EU. Vi som er mer lojale mot EUs lover og regler enn mange av medlemslandene. Med EU-toll på våre varer, ville jo hele grunnlaget for vår EU-tilhørighet falle bort, noe som trolig vil være til større skade for EU enn for oss. Kanskje også bli den endelige spiker i EØS-kista?
Dessuten: Vi har et Oljefond og råd til å gi milliarder i støtte. Som under koronaen, og som nå til et korrupt Ukraina.
Hva med å garantere for at norske bedrifter skal overleve – uansett hvor mye USA og EU måtte ønske å skvise oss?
Media er en viktig påvirkningsfaktor, spesielt når det gjelder forhold som vi selv ikke har førstehånds kjennskap til. At vi nå lever i spennende og usikre tider, har de fleste fått med seg.
Burde ikke sånt gi større rom for nye tanker og ny tilnærming? Både i media og i den offentlige debatt?
Når får vi høre flere «motstemmer»? Både om Trump, Putin, toll og tull og annet? Fra folk med andre kunnskaper og fakta, og med andre verdensbilder enn de som pådyttes oss gjennom «redaktørstyrte medier»?
Tidligere statsminister og leder for Europarådet, Torbjørn Jagland, kaller norsk presse for den meste ensrettede i Europa. I utenrikssaker kjennetegnet av manglende mangfold og fravær av avvikende meninger.
Selv om tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var bekymret fordi hun var «iferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt», tror fortsatt 3 av 4 nordmenn på massemedias fortellinger.
I Europa rangeres vi øverst på godtroenhet.
Her er et par resultater?
- Ja-folket gleder seg nå over hopp på meningsmålingene. 40% vil inn i EU, og EØS-avtalen har solid flertall. Europabevegelsen melder om over tusen nye medlemmer. Stadig flere sier ja til en union som domineres av den okkupantmakt som invaderte oss for 85 år siden.
- Mens Trump vil ha fred i Ukraina og struper våpenstøtte, går et samlet Storting motsatt vei og bevilger 50 milliarder til enda flere våpen – eller nærmere ti tusen kroner for hver eneste nordmann. Til «the bitter end» forlenger vi en tapt krig i et Ukraina der vestlige selskaper allerede eier større områder enn det som Russland okkuperer.
Hvorfor må alt bli verre før det kan bli bedre?
Forsidebildet er KI-generert
