Derimot: Etter utallige kriger som koster enorme beløp. Krigslysten daler i USA. – Derimot
derimot.no:
Alle pengene til USAs kriger går liten grad til landene som mottar våpen, men til USAs umettelige våpenindustri som lever av krig og opprustning. Det er USAs befolkning som må betale. Kostnadene som pålegges befolkningen sukres med tomme ord som «frihet» og «demokrati». At befokningen nå reager på alle forsakelsene de pålegges for at krigsindustrien skal få kunne holde på overalt i verden, det er ikke å forundres over.
Nå setter krigstrøttheten inn også i USA. Folk er lei av å måtte betale for kriger i land de aldri har hørt om og hvor USA involverer seg i konflikter folk ikke vet noe om og som ikke angår dem. Derfor snur stemningen nå i USA. Men slike stemninger er som skrift i sand, de kan endres på et øyeblikk i et land hvor kapitalkreftene (krigsindustrien) kontrollerer mediene.
Som vi har sett kan stemningen snues hvis det skjer noe ekstraordinært. Det skjedde i USA da Pearl Harbor ble bombet i 1941 og da Twin Tower ble truffet av fly i 2001. Slike hendelser snur stemningen og med kontroll over mediene er det mulig å få til. Kanskje noe ekstraordinært vil bli arrangert forut for valget i USA for at Trump ikke skal vinne. Men krigen i Ukraina er tapt. Ingen medie-mirakler kan snu utfallet der.
Mediekontroll og dermed kontroll over bevisstheten til mange mennesker kan ikke endre tyngdekraften eller utfallet av den krigen, bare stemninger i befolkninger.
Knut Lindtner
Redaktør
Færre amerikanere er villige til å dø for andre land.
En nylig meningsmåling maler et oppmuntrende bilde.
Av Aron Sobczak.
En meningsmåling tatt opp i juli viser at flertallet av den amerikanske befolkningen ikke støtter å sende amerikanske soldater for å forsvare Taiwan eller Ukraina. Synspunktene som kommer fram her stemmer overens med andre nylige undersøkelser rundt dette heftige emnet, og antyder tar amerikanerne nå ser ut til å ble mer uvillige til å blande seg inn i internasjonale affærer.
En meningsmåling som Chicago Council on Global Affairs tok opp i februar, fant ut at 56 % av amerikanerne ikke mener at De Forente stater skulle velge side i Israels krig mot Gaza. En nyere undersøkelse fra samme byrå denne måneden fant at bare fire av ti støtter at USA skal sende tropper for å forsvare Israel dersom de blir angrepet av naboene sine.
Samtidig er amerikanernes syn på innblanding i utlandet avslørt i en nylig YouGov-meningsmåling. Den fortalte at 79 % sa at de kun støtter USA innblanding dersom landet blir direkte truet. (Dog falt dette tallet til 49 % om en alliert ble angrepet). Den eneste krigen som amerikanerne kunne rettferdiggjøre i vår tid var andre verdenskrig.


Til tross for alle disse meningsmålingen fortsetter Washington å blåse liv i ilden av kriger rundt om i verden, enten det gjelder arbeidet for å få til fred i Ukraina og Gaza, eller den tiltagende konflikten med Kina. Eller ved å kaste gigantiske mengder penger, helt unødvendig, til Pentagon – og dermed til våpenindustrien.
»Disse meningsmålingene viser at det er stor forskjell på USAs utenrikspolitikk og hva det amerikanske folket foretrekker», fortalte Tucker Kass, talsmann for Defense Prioríties, om juli-undersøkelsen, til Responsible Statecraft.
«Politikken som kommer fra Washington er for innblanding utenlands. Men det amerikanske folket, iallfall ut fra svarene vi har fått, støtter en mer fornuftig, en mer kresen politikk, som de mener er klokere enn den nåværende politikken».
En undersøkelse fra Defense Priorities fant at bare 22 % av de spurte støtter at USA forsvarer Ukraina. 46 % var mot, mens 32 % var nøytrale. Tretti prosent sier de støtter at amerikansk militær forsvarer Taiwan mot Kina, mens 37 % går mot det, og 33 % er nøytrale. I tillegg er et flertall av de spurte amerikanerne enige i at man skal unngå en krig mot Kina. Det er viktigere enn Taiwans uavhengighet. Amerikanerne er stadig mindre for at man skal sende USAs militær hjelp til Ukraina. I 2022 fant Chicago Council ut at 79 % av amerikanerne var for å sende militært utstyr til Kiev. Men det tallet har sank til 63 % i september 2023.
Og Defense Priorities undersøkelse i juli fant ut at bare 20 % av amerikanerne støtter fortsatt betingelsesløs støtte til Ukraina. Andre oversikter har også funnet ut at amerikanerne går mot at USAs militære skal forsvare Taiwan mot kinesisk angrep. Støtten til å forsvare Israel militært har også vært dalende.
Ifølge Chicago Council var det kun litt over 50 % som gikk inn for slik støtte i perioden fra 2015 til 2021. Dette har dalt til 41 % i 2024. Det ser ut til at den amerikanske befolkningen stadig stiller spørsmål ved USAs militære som blander seg inn i verdens affærer rent generelt. Støtten til USAs militære baser i Tyskland, Tyrkia, Polen, Baltikum, Japan, Sør-Korea og Australia har dalt fra 2022 til 2023.
Til tross for disse åpenbare trendene så er den noen forbehold. Defense Priorities meningsmåling i juli viser at amerikanerne ikke ser ut til å bry seg så mye om USAs utenrikspolitikk. Det store antallet «nøytrale» kan tyde på det. Meningsmålinger kan også være svært forskjellige.
En undersøkelse fra Global Taiwan Institute viser for eksempel at 61 % støttet dem i 2022. I tillegg kan publikum bli påvirket av konflikter eller av sterke mediedrevne fortellinger rundt disse. Etter angrepet den 11. september 2001, så var det 73 % av befolkningen som støttet bruken av makt i Irak. De trodde på Bush-administrasjonens historie om masseødeleggelsesvåpen der. Flere år etterpå, i 2024,. er det bare 32 % av amerikanerne som mener at det var rett å gå til krig mot Irak
Amerikanerne i dag får alternative meninger gjennom sosiale medier og medier som ikke er mainstream. Det gjør dem nok mer skeptiske overfor det offisielle Washington. Meningsmålingene viser at folk er i stand til å gjennomskue alle krigshistoriene om Taiwan, Israel-Hamas og Ukraina.
«Presidentene og andre intervensjonister vinner ofte støtte på kort sikt for militære eventyr ved å moralisere og skremme», fortalte Doug Bandow, en senior ved Cato Institute til RS. «Og så når effekten av denne taktikken begynner å gi seg – og amerikanerne begynner å komme hjem i Body bags – da daler den populære entusiasmen betydelig. Derfor ser vi allmenn avsky mot krigene i Afghanistan, i Irak – og mange flere».
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebile: Lexica
https://responsiblestatecraft.org/america-polling-interventionism