HAR KREML KRYSSA S-400-GRENSA FOR Å FYRE MOT ISRAELSKE OG AMERIKANSKE FLY SOM ANGRIPER IRAN?
Av John Helmer, Moskva
President Vladimir Putin har i år hatt tre telefonsamtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Det som nå betyr mest, etter den tredje samtalen 28. juli, er at Putin har unnlatt å legge ut noe offisielt referat fra Kreml om hva han sa til Netanyahu – og hva Netanyahu nettopp har videreformidlet til president Donald Trump som Putins advarsel til dem begge.
Hvis de siste presselekkasjene – kalkulert i Iran og muligens også i India – stemmer, så har Putin nå krysset en terskel for krigføring han tidligere har nektet å passere.
I den første telefonsamtalen med Netanyahu 6. mai, rapporterte det russiske kommunikéet en utveksling av hilsener i anledning Seiersdagen og om «begge lands vilje til å forsvare sannheten om Andre verdenskrig, samt motarbeide alle forsøk på å revidere dens utfall eller forfalske historien». Også diskutert var «ulike aspekter ved situasjonen i Midtøsten og enkelte presserende bilaterale spørsmål». Derimot ble det ikke nevnt et ord om sannheten og historien om det israelske folkemordet mot den palestinske staten og dens folk; de israelske invasjonene av Gaza, Libanon og Syria; eller Israels våpenleveranser til Ukraina i krigen mot Russland.
I den andre samtalen 13. juni ble Putins samtale med Netanyahu kombinert med hans samtale med Irans president Masoud Pezeshkian. Det fremgår tydelig at Putin uttrykte sine «kondolanser til myndighetene og innbyggerne i Iran for det store antallet drepte som følge av israelske angrep, inkludert sivile», og understreket at «Russland fordømte Israels handlinger». Det er derimot uklart om Putin sa det samme til Netanyahu. Kommunikéet sier i stedet at Putin «understreket viktigheten av å gjenoppta forhandlingene og løse alle spørsmål knyttet til Irans atomprogram utelukkende med politiske og diplomatiske midler».
Det som ble utelatt fra dette referatet, er noe Putin innrømmet på en pressekonferanse flere dager senere, 18. juni. Der innrømmet han at han hadde bedt Netanyahu om at det israelske luftvåpenet (IAF), mens det angrep iranske mål over hele landet, skulle avstå fra å bombe atomreaktoren i Bushehr og de to hundre russerne som jobber der. Putin bekreftet: «Vi har blitt enige med Israels ledelse om å sikre deres sikkerhet.»
I den tredje telefonsamtalen, rapportert av Kreml på ettermiddagen 28. juli, sa Putin at han hadde snakket om Syria og Iran. Om Iran sa han at han hadde tilbudt seg «å bistå på alle mulige måter for å finne frem til forhandlede løsninger på Irans atomspørsmål». Utelatt var enhver omtale av Israels sultkampanje mot Gaza – som Israels allierte, inkludert USAs president Donald Trump samme dag, offentlig har erkjent og fordømt.
Også utelatt av Putin var ethvert nevnt av det nylige besøket i Kiev av Israels utenriksminister Gideon Sa’ar. Han bekreftet overfor Vladimir Zelensky «Israels solidaritet med Ukraina» og «viktigheten av å styrke de bilaterale relasjonene mellom våre nasjoner». Disse forbindelsene, forstår Putin, inkluderer israelske våpenleveranser for å angripe Russland på ukrainsk slagmark.
Netanyahu unnlot også å offentliggjøre hva som ble sagt i samtalen på over et døgn, en forsinkelse som ble påpekt i israelsk presse. Han kom så med en tweet der han bare skrev at «samtalen mellom de to lederne handlet om Iran».
Den knappe uttalelsen er talende. Den har utløst spekulasjon blant kilder i Moskva om at Putin ringte Netanyahu for å advare om at de siste iranske presselekkasjene om operasjonell testing og utplassering av S-400 luftforsvarssystemet i Iran er korrekte; at Putin har beordret flere hundre russere til å betjene og lære opp iranerne i bruk av systemet; og at de har fått ordre om å åpne ild mot ethvert israelsk eller amerikansk mål som kommer innenfor 400 kilometers rekkevidde.
«Det ville være et svar til Trump om den ‘super-usynlige’ verdensbeste B-2-bomberen hans», kommenterte en kilde i Moskva. «Vil han våge å bombe Iran igjen, slik han har truet med?»
Russiske kilder er enige om at hvis Putin har bestemt seg for å avskrekke nye israelske og amerikanske angrep på Iran, og hvis han har opphevet sin langvarige ildforbud-ordre mot det israelske luftvåpenet i Syria, så er dette en stor endring i russisk politikk på den sørlige fronten.
Foreløpig har ingen russiske militærbloggere eller store nyhetsplattformer i Moskva rapportert de publiserte iranske påstandene. Amerikanske bloggere har uttrykt skepsis, men de har feilstavet den opprinnelige iranske kilden og misforstått det som ble annonsert. En militær kilde tilføyer: «Så langt har jeg ikke sett noen offisiell eller uoffisiell tilbakevisning av den [iranske] rapporten. Jeg har heller ikke sett noe som får meg til å tro at den ikke stemmer.»
De første offentlige rapportene om leveransen av S-400 til Iran kom for ett år siden; S-400s historikk for operativ utplassering går tilbake til 2007.
Kilde: https://www.iranintl.com/en/202411171565 Ifølge denne kilden, en regimekritisk publikasjon basert i Storbritannia og Saudi-Arabia, sa Davood Sheikhian, nestleder for operasjoner i IRGCs luftvåpen, i et videointervju delt av statlig styrte medier: «Våre nåværende systemer har langt overlegne kapasiteter sammenlignet med S-400.» Han la til at Iran også aktivt bruker det russiskproduserte S-300-systemet og ikke ser behov for S-400. Dette ble sagt sju måneder før Israel og USA startet sin krig.
Anti-russiske rapporter har hevdet at S-400 har feilet i India–Pakistan-krigen, i Syria og i Ukraina, og at den tyrkiske S-400-utplasseringen er trukket tilbake. Disse påstandene er ikke blitt bekreftet.
I nyhetsoppdateringer de siste fire dagene har det kommet rapporter om operasjonell testing av S-400 ved et område nær Isfahan, etter tegn på flere militære transportflyvninger fra Russland til Iran siden våpenhvilen mellom Israel, USA og Iran trådte i kraft 24. juni.
Kilde: https://bitrun.info/1404/05/%D8%A7%D8%B3-%DB%B4%DB%B0%DB%B0/ Den opprinnelige rapporten fra bitrun.info, datert 26. juli, hevder: «Ifølge en rapport publisert av BRICS News, mottok Iran nylig det avanserte S-400 luftforsvarssystemet og gjennomførte i dag sin første operasjonelle test i områdene rundt Isfahan.» Henvisningen til BRICS News gjelder en Instagram-plattform som tilsynelatende publiserer mediemateriale fra BRICS-medlemsland, inkludert Iran. Kilden på Instagram er langt kortere enn artikkelen på bitrun.info.
Nettsiden Military Watch Magazine, publisert i Seoul, Sør-Korea, rapporterte også nyheten 27. juli, men med et forbehold: «Ettersom ingen detaljer om leveranser av utenlandske systemer til Iran er bekreftet, er det fortsatt en betydelig mulighet for at det er lite substans i rapportene om enten kinesiske systemer eller S-400 levert til landet.»
Military Watch Magazine har blitt publisert i Sør-Korea siden 2017. De opplyser at de «ikke har noen ekstern finansiering og ingen tilknytning til noen stat, parti, bevegelse eller politisk ideologi». https://militarywatchmagazine.com/about_us
Den malaysiske nyhetsaggregatoren Defence Security Asia gjenga bitrun.info-rapporten 28. juli:
Den 29. juli begynte Hook Global, et indisk mediehus basert i New Delhi, å publisere en 7 minutter lang reportasje om S-400-testen ved Isfahan (se toppbilder). Denne publikasjonen har gått lenger enn de iranske rapportene ved å legge til informasjon fra «regionale åpne etterretningsplattformer». Disse skal ha oppdaget «uvanlige elektromagnetiske utslipp som samsvarer med S-400-radarprofiler» samt «transportsignaturer som matcher S-400-komponenter». Indiske militære eksperter er også sitert i denne rapporten.
Til sammenligning hevdet den første bitrun.info-rapporten ikke mer enn at «eksplosjoner ble rapportert i nærheten av Isfahan, som ifølge informerte kilder skyldtes testaktiviteter knyttet til det nevnte forsvarssystemet».
