Derimot: Er dette Irans svar? Ustoppelig hypersonisk missil fra Houthiene inn i Israel. – Derimot
derimot.no:
Denne artikkelen bekrefter det som Andrei Martyanov har fortalt i mer enn fem år. Hypersoniske missiler (raskere enn 5 ganger lydens hastighet) er instrumenter som vil forandre kjent krigføring. Hangarskipene vil være utdaterte. Et slikt missil vil sannsynligvis kunne være i stand til å senke et slikt krigsfartøy. Dette må USAs militære ledelse vite om. Det betyr at når de sender slike slike skip i kystnære farvann hvor fiender har slike våpen er det ikke for å krige men for å drive propaganda. Da er det ikke fare for krigshandlinger for hangarskipene er i slike situasjoner ubeskyttete.
Hangarskipsflåten er USAs militære ryggrad og nå er den altså utdatert.
Vesten har ikke slike hypersoniske våpen og er langt unna å kunne skaffe seg dem, men Russland (har hatt disse i mer enn 5 år) og Iran har slike og kanskje Kina også. Dette forandrer det militære styrkeforholdet i verden fullstendig. Det Nato/Israel og vesten har å true med er atomvåpen, et våpen som betyr selvmord i en krig mot en annen atomvåpenmakt.
Vi klarer ikke å ta dette innover oss i Norge eller ellers i vesten. Det er vi som er bakpå militært og vår nabo, verdens største militær- og atomvåpenmakt, har vi gjort til vår fiende. I vesten tenkes det ikke langsiktig. Bare så langt nesa rekker. I Norge knapt nok det.
Knut Lindtner
Redaktør
Houthiene øker presset på Israel
Av Larry Johnson
Mine mandagssamtaler med dommer Napolitano og Nima er lagt ut på slutten av dette stykket. Vi må fokusere på hendelser i Levanten. Gårsdagens Houthmissile-angrep i Israel er noe nytt og dramatisk – en game changer. Da jeg snakket med dommer Nap(olitano) tidlig på dagen, hadde jeg ingen detaljer om avstanden og tidsreisen til missilet. Det gjør jeg nå, og rapportene – hvis de er sanne – er forbløffende. Houthi-missilet reiste 1200 miles på elleve minutter. Hvor raskt er det? 6666 miles per time. Det, folkens, er et hypersonisk missil.
Lydhastigheten, ved havnivå, er 761 miles per time. Et hypersonisk missil er noe som beveger seg minst fem ganger lydens hastighet. Gjør regnestykket. Houthi-missilet reiste minst NI ganger lydens hastighet. Det betyr at det var et hypersonisk missil.
Verken USA eller Israel har, så vidt jeg vet, et operativt hypersonisk missil. Så spørsmålet er, hvor har houthiene fått tak i dette missilet? Houthiene hevder at de bygde den. Selv om jeg ikke tviler på deres utholdenhet og oppfinnsomhet, har ikke Jemen den vitenskapelige og tekniske infrastrukturen som kreves for å lage og produsere et hypersonisk missil. Russland gjør det, og ifølge rapporter publisert for et år siden, det gjør Iran også.
Det er ikke hver dag du ser reklametavler på hebraisk på gatene i Teheran.
Denne, som ble lagt ut over den iranske hovedstaden denne uken, lyder: «400 sekunder til Tel Aviv» på persisk, arabisk og hebraisk. Det er en kunngjøring av det siste missilet i Irans raskt voksende arsenal av våpen – en som Irans militær sier kan reise opptil 15 ganger lydhastigheten.
Missilet heter Fattah, tilsynelatende oppkalt etter et av de 99 navnene på Gud i islam som betyr «seiersgiver.» Det ble avduket denne uken som en historisk prestasjon for landets militære.
Det hypersoniske prosjektilet har evnen til å «penetrere alle luftvernmissilsystemer og detonere dem,» sa Irans islamske revolusjonsgardekorps (IRCG) luftfartsstyrkesjef brigadegeneral Amir Ali Hajizadeh i kommentarer publisert av det halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim.
På dette tidspunktet kan jeg bare spekulere i identiteten til landet som forsynte Jemen med det hypersoniske missilet. Det kan fremføres en sak om at Iran gjorde det som gjengjeldelse for drapet på Ismail Haniyeh i Teheran 2. juni Ved å bruke Jemen/houthiene som stedfortredere, unngår Iran å skape en situasjon som kan provosere Israel til å bruke sine atomvåpen og klarer samtidig demonstrerer Irans evne til å lansere en fungerende og dødelig hypersonisk trussel.
Mens israelske og amerikanske tjenestemenn bagatelliserer det vellykkede angrepet, innrømmet den israelske pressen – preget av en smule hysteri – at israelske og amerikanske luftvernsystemer ikke klarte å avskjære og ødelegge missilet. Det er det jeg mener med game changer. Før dette missilangrepet, solte Israel seg under illusjonen om at det har en ugjennomtrengelig jernkuppel, som er i stand til å avverge raketter og missiler avfyrt av Hizbollah og Iran. Ingen i Vesten, i det minste offentlig, forutså at houthiene ville få tak i en hypersonisk og ramme Tel Aviv.
Jeg mistenker at amerikanske og israelske etterretningsanalytikere i kveld strever med å vurdere om dette var en engangs- eller bare begynnelsen på en ny fase i Houthi-kampanjen for å støtte palestinerne. Jeg forventer at Israel, kanskje i samråd med USA, vil slå tilbake mot houthiene. Etter 10 måneder med det mislykkede Prosperity Guardian-oppdraget – brosteinsbelagt av USA tilsynelatende for å sette houthiene på plass og gjenåpne Rødehavet for all maritim trafikk – er det svært usannsynlig at noen av landene kan gi houthiene et lammende slag. .
Houthi-dramaet er det minste av Israels problemer. Haaretz rapporterer at Netanyahu ønsker å kaste ut nåværende forsvarsminister Gallant fordi sistnevnte fortsetter å motsette seg en israelsk invasjon av Sør-Libanon og eskalere krigen med Hizbollah. Netanyahu ønsker angivelig å erstatte Gallant med opposisjonspolitiker (og tidligere nemesis av Netanyahu) Gideon Sa’ar. Sa’ar hevder å gå inn for å utvide krigen i Sør-Libanon og returnere de 60 000 israelske flyktningene, som har forlatt hjemmene sine i Nord-Israel.
Vi lever på en knivsegg. Israel er forpliktet til å føre en krig de ikke kan vinne mens Ukraina viker på randen av en massiv militær kollaps. Disse omstendighetene skaper muligheten for dårlige beslutninger som bokstavelig talt kan sette verden i brann.
Forsidebilde: Iranian Fattah Hypersonic Missile
