Derimot: Er dette fremtiden? Journalist og KI skriver sammen. – Derimot
derimot.no:
Derimot.no møter KI: Et eksperiment i fri tenkning
Av John Enebak og KI
Hva skjer når kunstig intelligens møter frie tanker og alternative hypoteser? Derimot.no har gitt oss rom for å utfordre etablerte sannheter, men med KI kan vi gå enda lenger. Velkommen til en ny æra der våre egne hypoteser kan settes på prøve—ikke i ekkokamre, men i fruktbare møter mellom mennesker og maskiner.
Jeg har aldri lest Derimot.no fordi jeg blindt tror på alt som står der. Nei, tvert imot. Jeg leser fordi Derimot.no gir meg det etablerte medier ofte ikke gir: Alternative hypoteser som utfordrer måten jeg ser verden på. Ikke fordi jeg automatisk tror på dem, men fordi de tvinger meg til å tenke gjennom ting på nytt. Er hypotesene plausible, eller kan de falsifiseres gjennom logiske argumenter og kunnskap jeg allerede har?
Alternative hypoteser er en ressurs. De utvider perspektivet, skaper refleksjon og skjerper min egen evne til kritisk tenkning. Kan hypotesen fra Derimot.no stemme? Hvordan passer den sammen med det jeg leste i Klassekampen eller Aftenposten? Jeg opplever at mange er blitt redde for alternative perspektiver. De tror at eksponering for slike tanker automatisk vil føre til at man adopterer dem ukritisk. Men det er motsatt: Alternative perspektiver skjerper evnen til kritisk tenkning.
Og så kom kunstig intelligens – KI! Plutselig kunne jeg selv utvikle, raffinere og utfordre hypoteser sammen med en intelligent samtalepartner, uten frykt for å bli latterliggjort eller sensurert. Dermed oppstod DVID-hypotesen (D-vitamin-indusert immundysfunksjon). Med KI som sparringspartner kunne jeg raskt og effektivt utforske, avvise eller videreutvikle tankene mine.
KI åpner døren til en ny type diskusjon. Den kan simulere, problematisere og utfordre hypotesene mine—uten fordommer. KI har verken interesser, lojaliteter eller bindinger som hindrer fri tankeutfoldelse. Dette representerer et kvantesprang for samfunnsdebatten: Nå kan enhver med nysgjerrighet og kritisk sans prøve ut nye ideer i et virtuelt rom. Det kan være tankeleker, alvorlige hypoteser, eller kanskje en kombinasjon av begge.
På mange måter kan man si at KI fungerer som et «Derimot.no 2.0». Der Derimot.no har åpnet dørene til nye perspektiver, gir KI oss en unik arena for interaktiv utforsking og presisering av våre egne tanker. Ikke som erstatning, men som en utvidelse av den offentlige samtalen.
Å utnytte KI slik handler ikke om å overlate tenkningen til maskinene, men å bruke KI som et redskap for vår egen tenkning. En sparringspartner som aldri går tom for argumenter, som aldri blir fornærmet, og som aldri slutter å utfordre våre etablerte sannheter. En sparringspartner som til og med tåler å bli bedt om å spille djevelens advokat. Jeg har prøvd det selv: Når jeg presenterer en ny og dristig hypotese, kan KI raskt avsløre svakheter ved å referere til en lang rekke vitenskapelige studier. Min idé blir enten styrket eller avslørt som en god porsjon bambus—enten solid nok til å bygge videre på, eller så tynn at den rett og slett renner bort av seg selv.
Faktisk har jeg allerede testet effekten av KI i helt uskyldige, formålsløse diskusjoner på Facebook. Jeg har valgt tilfeldige debatter som laboratorier, referert utgangspunktet til KI og spurt: Hvordan kan jeg svare på dette innlegget hvis målet er å bevege diskusjonen i en bestemt retning? Ofte har forslagene fra KI vært annerledes enn det jeg selv ville svart. Men resultatet er fascinerende: Innleggene har skapt bevegelse i diskusjonen, uten at de har ført til konflikt eller dårlig stemning.
Men vent litt – betyr dette at jeg manipulerer diskusjonene? Egentlig ikke. Mitt mål har vært å lære hvordan KI kan bidra konstruktivt, ikke å manipulere noen. Og det beste av alt: Dette kan hvem som helst prøve selv.
Så kanskje vi bør ønske velkommen denne nye verdenen; der mennesker, alternative perspektiver og KI sammen utforsker nye hypoteser. Det er i hvert fall slik jeg har begynt å bruke kunstig intelligens—ikke som en kilde til absolutte sannheter, men som en unik plattform for å teste, forkaste eller bekrefte mine egne alternative ideer.
Hva sier du, tør du prøve?
