Derimot: Er Bovaer en giftig klimabløff? Økologisk jordbruk viser veien frem. – Derimot
derimot.no:
av Anders Brunstad
Er Bovaer, et fôrtilsetningsstoff som skal kutte metanutslipp fra kyr, en løsning på klimakrisen eller en risikabel inngripen som skader bønder, dyr og forbrukere?
Ny forskning viser at Bovaers giftige komponenter og manglende langtidsstudier reiser alvorlige spørsmål, mens påstanden om CO2-drevet global oppvarming faller fra hverandre. Økologiske systemer, som Røros-kyr og polsk ørret, peker på en tryggere og mer bærekraftig vei frem.
Hvorfor spiser Jonas Gahr Støre økologisk, men tvinger BOVAER og pålegger bruk av giftig Roundup og fullgjødsel fra YARRA for alle andre?
Bovaers løfte og risikoer
Med Bovaer (3-nitrooksypropanol, 3-NOP) loves det å redusere metanutslipp fra melkekyr med 20–30 %, noe som for TINEs 180.000 kyr tilsvarer 73.584 til 110.376 tonn CO2-ekvivalenter årlig. Men stoffets sammensetning – 10 % 3-NOP, 35–40 % propylenglykol (PG), 50 % nanosilika og polyetylenglykol (PEG) – vekker bekymring.
Ingen studier har undersøkt Bovaers sikkerhet over tid, og det er klassifisert som et ikke-godkjent dyremedisin av det amerikanske FDA, som likevel tillater bruk under «håndhevingsdiskresjon» (FDA, 2024).
Thorbjørn Morstads laboratorieanalyser (2024) fant nano-kabler og nano-krystaller i TINE-melk, men ikke i økologisk Røros-melk, noe som peker på Bovaers PEG som en mulig kilde. Disse funnene, selv om de ikke er fagfellevurdert, antyder at Bovaer kan introdusere farlige partikler i melken vi drikker.
PG kan forårsake laktisk acidose hos kyr, og nanosilika kan akkumuleres i bønder, dyr og forbrukere, uten at langsiktige konsekvenser er studert.
Endringer i kua’s vom-biologi risikerer også helseskader, som redusert fruktbarhet, sett i høydosestudier (SBS News, 2024).
Økologisk vs. konvensjonelt: Hva sier tallene?
Studien vår sammenligner dødelighet i økologiske og konvensjonelle melkesystemer i Norge, EU, USA, New Zealand og India, samt i akvakultur (norsk laks og polsk ørret).
Resultatene er klare:
Norge: TINE-kyr har 5–7 % dødelighet (mastitt, halthet), mens Røros-kyr har 4–6 % (Reksen et al., 2002).
EU: Økologiske gårder har 3–5 % dødelighet, konvensjonelle 5–7 % (EFSA, 2015).
USA: Økologisk 4–6 %, konvensjonell 5–7 % (USDA, 2007b).
New Zealand: Beitebaserte systemer 4–5 %, konvensjonelle 5–6 % (DairyNZ, 2020).
India: Økologisk 6–8 %, konvensjonell 8–10 % (NDDB, 2019).
Akvakultur: Polsk ørret har 10–15 % dødelighet, norsk laks 16,7 % (Fish Health Report, 2023; Eurofish, 2023).
Bradford Hill-analyse 1: Økologisk overlegenhet
Styrke/Konsistens: Lavere dødelighet (3–6 % vs. 5–10 %) i økologiske systemer viser fordelen med rent fôr og lavt stress.
Spesifisitet/Temporalitet: Redusert dødelighet korrelerer med økologiske praksiser som beite og fravær av Bovaer/glyfosat.
Gradient/Plausibilitet: Mer økologisk praksis gir lavere dødelighet; naturlige dietter reduserer stress.
Koherens/Eksperiment: Økologiske systemer stemmer med velferdsstudier (EFSA, 2015); forsøk bekrefter beitefordeler.
Økologiske systemer, som Røros-kyr og polsk ørret, unngår kjemikalier som glyfosat og Bovaer, og viser lavere dødelighet.
Bovaers giftige risikoer
Bovaers komponenter, spesielt PG og nanosilika, kan akkumuleres i kyr, bønder og forbrukere via melk (16,82 % NOPA-rester, New Zealand EPA, 2021).
Morstad og Maria Crisler (X, 2025) advarer om nanosilikas mulige interaksjoner med nanoteknologi i Yara-gjødsel og Bayer Roundup, som kan inneholde grafenoksid (GO) og karbonnanorør (CNTs).
Slike påstander er spekulative, men mangelen på langtidsstudier gir grunn til bekymring. Bovaers endringer i kua’s vom øker propionat og laktat, noe som kan skade mikrobiomet over tid.
Bradford Hill-analyse 2: Bovaers langtidsrisikoer
Styrke/Konsistens: Ingen langtidsstudier finnes; kortsiktige forsøk viser ingen dødelighetsøkning, men PG- og nanosilikarisikoer er uutforsket i flere regioner.
Spesifisitet/Temporalitet: Nano-kabler i TINE-melk (Morstad, 2024) korrelerer med Bovaer-bruk, fraværende i økologiske systemer.
Gradient/Plausibilitet: Høyere Bovaer-doser øker metabolsk stress; nanosilika/PEG-bioakkumulering er plausibel.
Koherens/Eksperiment: Mangelen på kroniske studier stemmer med reguleringsforsiktighet (FDA, 2024); dyreforsøk antyder høydoserisikoer.
FDAs klassifisering av Bovaer som et ikke-godkjent medikament understreker risikoen ved manglende langtidsdata.
Er CO2-narrativet til klima-aktivistene en bløff?
Agenda 2030 «rettferdiggjør» bruken av Bovaer med påstanden om at CO2 og metan driver global oppvarming.
Men historiske data og naturvitenskapelige analyser avkrefter dette:
- CO2-nivåer på 400–440 ppm i 1942 sammenfalt med nedkjøling (Beck, 2007).
- Temperatur leder CO2 med 800–2000 år (Petit et al., 1999).
- Kun 3 % av CO2 er menneskeskapt (Segalstad, 1998).
- Solmagnetisme og galaktiske kosmiske stråler (GCRs) driver klimaet via skydannelse (Svensmark, 2007; Zharkova, 2020).
Bovaers metanreduksjon er ubetydelig sammenlignet med containerskip som slipper ut 319,77 millioner tonn CO2 årlig – 3000 ganger mer enn TINEs kyr.
Bradford Hill-analyse 3: CO2-narrativ-avkrefting
Styrke/Konsistens: Nedkjøling til tross for høye CO2-nivåer (1940–70-tallet) og varme perioder ved lave CO2-nivåer (middelalderens varmeperiode) viser svak CO2-korrelasjon (Beck, 2007).
Spesifisitet/Temporalitet: Temperatur leder CO2 (Petit et al., 1999); sol/GCR-effekter stemmer med klimaskifter (Svensmark, 2019).
Gradient/Plausibilitet: Høyere solaktivitet reduserer GCRs, og varmer jorden; CO2s logaritmiske tvangseffekt avtar (Scafetta, 2021).
Koherens/Eksperiment: Sol-drevet issmelting på Mars (NASA, 2010) og CLOUD-eksperimenter (Svensmark, 2019) bekrefter GCR-skymekanismer.
Denne analysen viser at CO2 og metan har minimal eller ingen påvirkning av jordens temperaturer, og Bovaers bruk er unødvendig.
Ikke-økologiske farer
Konvensjonelle systemer som TINE bruker glyfosatbehandlet fôr (opptil 500 ppb), som forstyrrer mikrobiomer (Gandhi et al., 2021).
5G-teknologi i presisjonslandbruk kan indusere reaktive oksygenarter (ROS), men ingen direkte dødelighetskobling finnes.
Påstander om GO/CNTs i Yara/Roundup mangler bevis, men Morstads funn av nano-kabler i TINE-melk krever videre forskning.
Økologisk vei frem
Røros-kyr og polsk ørret, med lavere dødelighet, viser fordelene ved økologisk praksis: rent fôr, ingen Bovaer eller glyfosat, og minimal 5G-eksponering.
Økologiske produkter reduserer helserisikoer for forbrukere.
Konklusjon
Bovaers giftige komponenter og uutforskede risikoer, som nano-kabler i TINE-melk, gjør det til en farlig løsning uten klimafordel. Den avkreftede CO2-narrativen fjerner all begrunnelse for bruk. Norge bør satse på økologisk jordbruk for en bærekraftig fremtid.
Følg hva Jonas Gahr Støre gjør, og ikke hva han påtvinger andre nordmenn.
Kanskje er det på tide å stemme på partier som vil stoppe Bovaer-bruken i det norske landbruket. Langtidsvirkningene er ikke kjente, noe som ligner på «covid-vaksineringen» som ble pådyttet oss i all hast. Bruken av Bovaer har ingen dekning i klimavitenskapen fordi CO2-narrativet er feil og er rett og slett pseudovitenskap. Dermed er det ingen grunn i å bruke Bovaer i det norske landbruket!
Kilder
Beck, E.-G. (2007). Energy & Environment.
Brunstad, A. (2025). Bovaer and the CO2 Narrative. INRI Org.
EFSA. (2021). EFSA Journal.
FAO. (2013). Tackling Climate Change Through Livestock.
FDA. (2024). CVM Letter G-150438.
Gandhi, K., et al. (2021). ScienceDirect.
Morstad, T. (2024). Lab Analysis of TINE Milk.
Petit, J. R., et al. (1999). Nature.
Scafetta, N. (2021). Climate Dynamics.
Svensmark, H. (2007). Astronomy & Geophysics.
Zharkova, V. V. (2020). Temperature.
Forsidefoto: Lexica.art
