Derimot: Er alt håp ute, eller kan ny ledelse snu skuta? Kan Tyskland og Russland komme nærmere hverandre? – Derimot
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Helt siden jeg som purung gutt besøkte landet sammen med mine foreldre, har jeg vært begeistret for Tyskland og «tyskheten». Entusiasmen har bare økt etter at jeg senere på egenhånd besøkte landet på haike- og bilturer sammen med venner og siden med ektefelle. Et tysk grunnfag ved UiO i slutten av 80-årene var et digert pluss! Rundt årtusenskiftet og i en periode på omtrent 15 år bodde vi fast i Tyskland, og jeg satte meg da og senere grundig inn i landets historie; blant annet fant jeg mange opplysninger om hvorfor landet urettferdig har fått så dårlig ord på seg for sin adferd især under 2. verdenskrig. Der er det masse misforståelser, feilinfo og hatefulle utsagn.
Min entusiasme for Russland er av langt yngre dato og bygget først på min store interesse for landets kultur – især litteraturen. Noen besøk dit har òg styrket interessen, samt at jeg gjennom mitt ekteskap kom i kontakt med folk som var født og til dels oppvokst der, har også betydd mye. Den rådende og etter min mening allmenne russofobien, tror jeg skyldes all negativ publikasjon gjennom en årrekke – især «sovjetskrekken».
Russlands angrep på Ukraina for drøyt to år siden burde ikke ha funnet sted, men jeg kan forstå bakgrunnen. Å ha – og ytterligere få mer av – NATO på dørstokken, kan landet ikke godta.
USA, NATO, EU og Vesten viser i tillegg altfor mye vrangvilje.
For meg er det et håp at Tyskland og Russland kan komme nærmere sammen.
USA saboterte – for å beholde hegemoniet
I en tale gitt for noen år siden, til Chicago Council on Foreign Affairs, kom George Friedman, den anerkjente geopolitiske strategen og tidligere administrerende direktør for STRATFOR (1996-2015), med en tankevekkende observasjon om USAs historiske bekymring for forholdet mellom Tyskland og Russland. Han sa at i det forrige århundret, gjennom begge verdenskrigene og den kalde krigen, har USAs primære interesse vært å forhindre en allianse mellom de to nasjonene. Ifølge Friedman ville en allianse mellom Tyskland og Russland utgjøre den eneste makten som kunne utfordre USAs dominans, og derfor måtte USA arbeide for å forhindre at dette skjedde.
Frykten for en Tyskland-Russland-allianse har dype røtter i geopolitikken, og den stammer fra en bekymring for en kraftig allianse som ville kombinere tysk kapital og teknologi med Russlands enorme naturressurser og arbeidsstyrke. Denne alliansen ville kunne true USAs hegemoni og dominans på verdensscenen, og derfor har USA tradisjonelt jobbet for å hindre at Tyskland og Russland kom sammen i tettere samarbeid.
En av de mest effektive måtene å forhindre en Tyskland-Russland-allianse på, ifølge George Friedman, er å kontrollere Øst-Europa. Ved å ha kontroll over Øst-Europa kan USA forhindre at Russland og Tyskland utvikler et nært forhold og dermed hindre at de to nasjonene danner en uavhengig maktpol på det eurasiske kontinentet. Denne forhindringen ville også hindre Russland fra å bygge bro mellom Europa og Asia, og i stedet bli en isolert region i Europas og Asias periferi.
Historisk sett har både Storbritannia og USA jobbet for å opprettholde konflikt mellom Tyskland og Russland, siden dette har bidratt til å opprettholde USAs hegemoni. En slik strategi krever imidlertid at Tyskland forblir en avhengig alliert til USA og at Russland svekkes, noe som var utfordrende i lys av den økende økonomiske integrasjonen mellom de to nasjonene, frem til Ukraina-krigen startet i februar 2022.
Det er derfor ikke overraskende at USA har vist seg å være fiendtlig innstilt til prosjekter som Nord Stream-rørledningene, som fremmet økonomisk integrasjon mellom Tyskland og Russland. Man kan med rette spekulere om USA stod bak angrepene på disse rørledningene, da de ble betraktet som en trussel mot USAs geopolitiske interesser.
Friedmans observasjoner understreker den komplekse naturen av geopolitiske relasjoner og den fortsatte betydningen av Tysklands og Russlands rolle i internasjonal politikk. Som vi ser; Spillet om kontrollen over Øst-Europa og hindringen av en mulig ny Tyskland-Russland-allianse er fortsatt meget sentrale temaer i dagens geopolitiske landskap. Ny ledelse i USA etter valget i november kan muligens rette opp det som vi har sett de siste tre årene på den geopolitiske slagmarken.
