Derimot: EØS-avtalen: Gjør nordmenn til husmenn i eget land. – Derimot
derimot.no:
Når vi sakte kjøres i grøfta, som husmenn i eget land.
Av Siri Hermo,
Stortingskandidat Norgesdemokratene i Sør-Trøndelag.
Det «grønne» skiftet og FNs bærekrafts-mål er ment å kjøre hele vesten i grøfta, selv om det presenteres som noe fint og flott på veien dit. Limet, som sikrer at Norge som nasjon kjøres ned i grøfta, heter EØS avtalen.
EØS-avtalen gjelder som norsk lov. Den har endatil forrang foran alle våre norske avtaler og lovverk, der vår lojalitetsplikt til EU er førende for hele avtalen: Vi skal ikke sette EUs ønsket resultat i fare.
Det gjelder også det som måtte komme i fremtiden. Vi styres altså juridisk fra EU, via EØS avtalen. Det gjelder også de føringer som kommer fra FN og WEF -herunder Agenda 2030 og FNs bærekrafts-mål, det «grønne» skiftet, klima, Parisavtalen med mer.
EU og FN har et gjensidig samarbeid som dekker flere områder og spørsmål. EU bidrar til å implementere FNs mål på et regionalt nivå, mens FN fungerer som en global plattform for samarbeid om disse utfordringene. EU deltar på FNs årlige generalforsamling og bidrar betydelig til FNs ressurser. Mens FN har en bred global agenda, er EUs samarbeid mer forpliktende og fokusert på de europeiske medlemslandene/EØS landene.
EU bekrefter sin tilslutning til FN-pakten, og samarbeidet er sentralt for å takle globale utfordringer, der krigen i Ukraina nå synes være fremst i pannebrasken, i tillegg til digitalisering og EUs overordnede mål: Å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. (EUs grønne vekststrategi, 2.2.25, store norske leksikon)
EØS-avtalen er viktig for Norges klimasamarbeid med EU, spesielt når det gjelder å oppfylle EUs klimamål. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene, og dette samarbeidet er nedfelt i en egen klimaavtale med EU, som et tillegg til EØS-avtalen.
Pr nå er rundt 80% av norsk regelverk på klima- og miljøområdet basert på EU-regelverk, som er innlemmet i EØS-avtalen. (EØS-avtalen om klima og miljø, Regjeringen.no)
Dette «samarbeidet» innebærer altså at Norge tar inn, og gjennomfører relevant EU-regelverk på områder som transport, landbruk, bygg, avfall, skog og arealbruk.
EUs «Fit for 55» klimapakke har som mål å redusere utslippene med 55% innen 2030. Denne pakken er en viktig del av EUs vekststrategi, den europeiske grønne giv (European Green Deal), som igjen er en del av EUs bidrag til FNs bærekrafts-mål under Agenda 2030. Denne pakken er en sentral del av EUs strategi for et grønt og bærekraftig Europa, der vi via EØS avtalen må tilpasse vår nasjonale klimapolitikk og regelverk for å møte EUs krav og opprettholde vår lojalitetsplikt.
EØS-avtalen forteller altså hvordan Norge juridisk skal gjennomføre EUs klima og miljøpolitikk, som er sterkt preget av målene i Agenda 2030.
Agenda 2030 er FNs globale handlingsplan. Den ble vedtatt i 2015, og inneholder 17 bærekrafts-mål og 169 delmål. (fn.no, fns bærekraftsmål) Målene krever også samarbeid mellom regjeringen, kommuner, næringsliv, sivilsamfunn og akademia for å «lykkes».
EUs politikk, har et tydelig fokus på bærekraftig vekst, sirkulær økonomi, nullutslipp og beskyttelse av biologisk mangfold, som alle er sentrale deler av Agenda 2030.
Agenda 2030, med sine 17 bærekrafts-mål, danner et overordnet rammeverk for EUs politikk. På regjeringen.no kan en lese at «2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.» (2030-agendaen med bærekraftsmålene, regjeringen,no)
Og vi, som juridisk styres fra EU, uten mulighet for nasjonale krumspring, må altså gjøre som EU sier. EØS-avtalen er Norges adgang til EUs indre marked, men sikrer også at Norge blir bundet av nye EU-regelverk, inkludert de som er relatert til klima og miljø. Dette gir et stort press på Norge for å gjennomføre de klimatiltakene EU krever for å nå målene i Agenda 2030.
Klima- og miljøpolitikken i EU har fått stadig større betydning de senere årene, spesielt etter 2019 og innføringen av Europas grønne giv. Denne grønne given kombinerer klimapolitikk med en ide om grønn vekst i økonomien.
Målet om klimanøytralitet i 2050 er blitt et sentralt styringsprinsipp for all politikkutvikling, som igjen har ført til tettere tilknytning til EUs andre politiske og økonomiske mål også. (Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2024-2025, Regjeringen.no)
For i gni det inn, så folk skjønner at vi er husmenn i eget land: EUs politikk er i stor grad rettet mot å oppfylle målene i Agenda 2030, som omfatter bærekraftig utvikling på tvers av sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner. EUs og Agenda 2030s mål for klima, miljø og bærekraft er konkretisert i EØS-relevant regelverk for områder som nevnt i dette innlegget.
Her passer det også å nevne Parisavtalen.
Den ble vedtatt på klimatoppmøtet CO21 i Paris i 2015, for å styrke global innsats mot klimaendringer.
Avtalen oppsto fra FNs klimakonvensjon, der målet er å begrense alle lands utslipp av farlige klimagasser. Norge er forpliktet til å samarbeide med EU om å oppnå klimamålene i Parisavtalen, og dette samarbeidet er formalisert gjennom en klimaavtale som er en del av EØS-avtalen. Skulle Norge trekke seg fra Parisavtalen så er vi fortsatt forpliktet til å følge EUs klimamål gjennom EØS-avtalen. F.eks: Energipakke 4 brukes som et middel til å nå målene som er satt i Parisavtalen. Selv om vi sier opp Parisavtalen er Energipakke 4 juridisk bindende for oss. Grunn litt over dette.
WEF ser på gjennomføringen av FNs bærekrafts-mål og Agenda 2030, som et viktig mål. WEF samler verdens finanselite, verdens største foretak, akademia, media og politikere.
WEF har avtale med FN for å finansiere og støtte FNs agenda, bl.a. gjennom et samarbeid med multinasjonale selskaper.
Både WEF og EU er opptatt av globale spørsmål som klimaendringer, bærekraftig utvikling og digitalisering, noe som fører til felles initiativer og dialog. EU-kommisjonærer og andre europeiske politikere deltar ofte på WEFs årlige møter i Davos for å delta i disse globale diskusjonene.
Her diskuteres tema som påvirker den politiske og økonomiske utviklingen i EU, noe som involverer EUs indre marked, og dermed også oss pga. EØS avtalen. Uansett hvordan en snur og vender på det, så styres vi juridisk fra EU, via denne EØS avtalen som fortsatt presenteres som en handelsavtale, når vi sakte kjøres i grøfta som husmenn i eget land.
Avtalen må sies opp om Norge skal kunne bestemme i eget hus. Inntil det skjer er vi juridisk forpliktet til å kjøre samme løp som EU. Og Europabevegelsen på tinget, de som reelt styrer vårt Storting, ler hele veien inn i EU. Du kan bestemme om latteren stopper ved høstens viktigste valg, ved utelukkende å stemme på partier utenfor Stortinget.
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst.
Forsidebilde: KI-generert
