Derimot: En ny tid for internasjonale relasjoner. USAs sanksjoner mister sin kraft. – Derimot
derimot.no:
Trump ser fortsatt ut til å tro at land gir etter for amerikanske sanksjonstrusler og politisk press. Han har åpenbart oppnådd dette overfor Ukraina, som er fullstendig avhengig av USA for å fortsette sin krigføring. Men andre land, som Russland og Iran, lar seg ikke lenger presse av amerikanske trusler. De er allerede grundig sanksjonert, sammen med en rekke andre land. Derfor er svaret fra Irans president helt på sin plass – tiden for en verdensorden der den sterkeste parten dikterer betingelsene gjennom trusler, er forbi.
Svaret fra Irans president signaliserer en viktig endring i internasjonale relasjoner. USA er ikke lenger den ubestridte stormakten som andre land automatisk retter seg etter. Det vil ta tid før denne realiteten synker inn i skallen hos amerikanske ledere – og ikke minst hos europeiske, inkludert norske, politikere. Vi har i altfor stor grad blåst oss opp med illusjoner om vår egen betydning, samtidig som vi ignorerer at vårt eget samfunn i økende grad preges av autoritære og udemokratiske trekk.
Når fikk vi for eksempel muligheten til å stemme over EØS-avtalen? Når gikk partiene til valg på å underlegge Norge EUs energiregime, eller på å splitte opp statseide NSB og legge driften ut på anbud? Når ble det besluttet at norske styrker kunne delta i krigføring i utlandet mot stater som aldri har truet oss?
Det er gode grunner til å stille spørsmål ved tilstanden til det norske demokratiet. To ganger har vi i folkeavstemninger sagt nei til EU-medlemskap. Likevel er Norge i dag mer integrert i EU enn flere av medlemslandene. Nesten samtlige norske statsministre etter EU-avstemningene har vært svorne EU-tilhengere. I stedet for å følge folkets vilje har de funnet måter å omgå den på. Dette sier mye om det norske demokratiets tilstand.
Knut Lindtner
Redaktør
Irans president nektar å diskutere; seier til Trump: «gjer kva faen du vil»
Irans president lyder som øvste leiar ayatollah Ali Khamenei, som også nekta å diskutere når han vart hersa med.
Irans president Masoud Pezesjkian har utelukka samtale med USA «medan [dei blir] trua», ifølge iranske statlege statsmediekanalar.
«Det er uakseptabelt for oss at dei (USA) gir ordrar og kjem med truslar. Eg vil ikkje ein gong forhandle med dykk. Gjer kva faen de vil,» kunne statlege medium formidle.
Iran sa på fredag at dei ikkje er klare for å forhandle fram ein ny atomavtale med USA, etter at president Donald Trump avslørte at han hadde sendt eit brev til øvste leiar ayatollah Ali Khamenei og bede om samtalar.
På laurdag gjentok Khamenei synspunktet sitt – at han ikkje ville la seg true til forhandlingar med USA når dei driv ein «maksimalt press»-kampanje som var kjenneteiknet til Trumps første presidentperiode etter at han unilateralt trekte seg ut av atomavtalen med Iran, Joint Comprehensive Plan of Action(JCPOA).
I eit intervju med Fox News på fredag sa Trump at brevet vart sendt på onsdag.
«Det er to måtar Iran kan taklast på: militært eller å gjere ein avtale,» sa Trump. «Eg vil helst gjere ein avtale, for eg er ikkje ute etter å skade Iran. Dei er eit flott folk.»
Trump sa han håpa å få forhandla fram ein avtale, gjentok det som har blitt hans klassiske pisk-og-gulrot-tilnærming til diplomati.
«Viss vi lyt gå inn militært, vil det bli forferdeleg for dei,» sa han.
«Det andre alternativet er at vi lyt gjere noko, fordi ein ikkje kan la dei ha eit kjernefysisk våpen,» la han til.
Iran nektar for at dei utviklar eit kjernefysisk våpen, men dei har halde fram med å anrike uran til høgare nivå, spesielt etter at USA trekte seg frå JCPOA og stoppa Iran-avtalen frå Obama-æraen.
Press på Iran
Trump har framstilt seg som ein forhandlar, og visse av trekka hans kan tolkast som forsøk på å auke presset på Teheran for å gi USA ein gunstig forhandlingsposisjon, men førebels har Iran ikkje bite på.
Sidan Trump vart gjeninnsett som president, har administrasjonen vist at dei er villige til å samtale med kven som helst av aktørane på verdsscena, eit brot med USAs tradisjonar.
Nyleg, og kontroversielt, opna USA direkte forhandlingar med Hamas om lagnaden til US-amerikanske statsborgarar i Gaza. Før Hamas-samtalane opna Trump-administrasjonen også forhandlingar med Russlands president Vladimir Putin om Ukraina-krigen.
Iran har også kome på denne lista; Trump-administrasjonen har gjentatte gongar sagt at dei er opne for samtalar med Iran, men finn ingen kjøparar i Den islamske republikken.
Sist torsdag rapporterte Reuters at Trumps administrasjon vurderer ein plan for å stoppe og inspisere iranske oljetankarar på havet, påkallande ein internasjonal overeinskomst om hindring av frakt av masseøydeleggingsvåpen.
Trump-administrasjonen ville bruke Proliferation Security Initiative frå 2003 til å slå ned på Irans oljeeksport – hovudkjelda til Den islamske republikkens inntekter.
Tidlegare og noverande offisielle US-amerikanske tenestemenn ha i fleire månadar fortald Middle East Eye at Trump-administrasjonen ville prøve å kvele Irans oljeeksport. Kina er den overlegent største mottakaren av iransk olje, og mykje av oljen går gjennom Malakka-sundet i Asia [mellom Indonesia og Malaysia, mrk.].
I januar rapporerte Reuters at Kinas statseigde Shandong Port Group bestemde seg for å blokkere tankskip under US-amerikanske sanksjonar. Analytikarar skildra det trekket som eit slag mot Iran, som med sin aldrande skuggeflåte skipar størstedelen av oljen sin til Kina.
Middle East Eye leverer uavhengig og eineståande dekning og analyse av Midtausten, nord-Afrika og meir. Om republisering og meir om MEE kan du finne
her.
Omsett av Monica Sortland
Forsidebildet er KI-generert
