Vi henter denne artikkelen fra John Helmers nettsted «Dances with Bears». Helmer sitter i Moskva og kommenterer derfra. Han er en australsk journalist som har vært korrespondent i Moskva siden 1989.
Det John Helmer her skriver er fullstendig det motsatte av det som refereres i våre medier. Hva som er korrekt får bli opp til våre lesere å vurdere. Men det kan ikke vare særlig lenge før dette vil fremgå av selve krigsutviklingen, tenker jeg.
Knut Lindtner Redaktør
IMITASJONSOFFENSIVEN
Av John Helmer, Moskva
Det er usannsynlig at Vladimir Zelensky har lest Oscar Wildes velkjente maksime: «Imitasjon er den oppriktige formen for smiger som middelmådighet kan gi til genialitet.»
Men for ideen om at ukrainske tjenestemenn kan hente mer profitt, og miste færre av sine landsmenn på slagmarken, ved å gjøre en mengde taktiske manøvrer i flere retninger og etterligne en strategisk og en vellykket offensiv – det er et opplegg som er verken stor eller middelmådig. Det er heller ikke smiger.
Det er et forsøk fra amerikanske tjenestemenn som gir Zelensky sine løpende ordre – utenriksminister Antony Blinken, statssekretær Victoria Nuland, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jacob Sullivan og Joseph Biden, erklært kandidat for gjenvalg som president – for å skape inntrykk av det de sa til New York Times er «deres beste håp … å oppnå betydelige gevinster … som kan gi [Ukraina] mer innflytelse i alle forhandlinger.»
Den 12. mai, på den første dagen av planen deres, ble 1725 ukrainske menn drept på Donbass-fronten. Dette er den verste dagens militære tapsrate siden det amerikanske kuppet i Kiev startet krigen i februar 2014.
Ifølge Financial Times skjedde ikke denne drepingen. I stedet lyder overskriften:
«Ukrainsk motoffensiv tar form med de første gevinstene rundt Bakhmut.»
Washington Post kunngjorde på samme måte:
«Hvordan ukrainske styrker nektet Russland seier i Bakhmut på «Seiersdagen» (9.mai. red.)«.
New York Times gjentok:
«Ukrainas fremskritt nær Bakhmut avslører sprekker i russiske styrker».
I følge denne propagandaen var disse suksessene uten tap på ukrainsk side. En veteran fra NATO-styrker observerer:
«Et helt regiment har blitt ødelagt. Dette er kynisk handel i kjøtt.
Det som faktisk skjedde på slagmarken var dusinvis av ukrainske troppebevegelser i forskjellige retninger langs en front på mer enn nitti kilometer.
I følge NATO-veteranen, «er dette mer en propagandaoffensiv enn en ekte offensiv. De skrapte sammen nok utstyr, ammunisjon og mannskap til å lage et knapt hørbart taktisk smell. Det er et slag uten noe bak seg. De gutta er allerede døde. Dette er ikke engang ønsketenkning. Det er kynisk handel i kjøtt.»
Det er en høy pris å betale i menneskeliv for en slik kortvarig propaganda-seier
Mer presist er det dette som skjedde ifølge det russiske forsvarsdepartementet. De fleste lesere i landene på ukrainsk side kan ikke vite det, fordi det russiske departementets nettsted er fastklemt elektronisk etter nasjonal ordre fra myndighetene og redaksjonelt forbudt i deres media.*
Helmers gjengir i artikkelen deretter en rekke detaljer fra det som skjedde langs denne lange fronten som vi ikke referer her. Poenget hans er dette: Det ble iverksatt en rekke operasjoner fra ukrainsk siden som skulle gi inntrykk av en militær offensiv, men som ikke var det. Dette ble gjort etter henstilling fra Nato-sponsorene som trengte dette til propaganda.
Prisen var den frykteligste så langt i denne krigen. En ofret nesten to tusen mennesker og mye utstyr av hensyn til dette.
Oversatt, forkortet og kommentarer fra redaksjonen. For de som ønske å lese hele historien som omfatter russiske detaljer fra de ulike frontavsnittene finner en det nederst i denne artikkelen samt flere linker.
