Derimot: Elon og Donald. Er det er politisk konflikt eller er det en krasj mellom to oppblåste egoer? – Derimot
derimot.no:
Den uunngåelige forsuringen: Elon Musk krangler med Donald Trump
av Dr. Binoy Kampmark
Sandkassepolitikk er sjelden oppbyggelig, og det er lite sannsynlig at voksne småbarn som slår hverandre interesserer noen. Men når USAs president Donald Trump og verdens rikeste mann er involvert, endres bildet. Konfliktene vil garantert være store og få vidtrekkende konsekvenser.
Ingen krystallkule var nødvendig for å forutse bruddet som til slutt kom mellom Trump og Elon Musk. Her var det støyende, brautende egoer som hadde dannet en råtten allianse i amerikansk politikk, der Musk lånte sine ressurser og sitt publisitetsmaskineri til The Donald, vel vitende om at han også kunne få innflytelse i Trump-administrasjonen som en «spesiell statsansatt». Denne innflytelsen tok form av DOGE (Department of Government Efficiency), et grovt formet forsøk på å rette opp i urettmessig pengebruk i staten samtidig som han politiserte offentlig sektor. Da Musk våknet fra en narkotisk døs, bestemte han seg for å fokusere på sine vaklende selskaper, spesielt Tesla, og trekke seg tilbake fra infernoet. Med det forventet han «å forbli en venn og rådgiver, og hvis det er noe presidenten vil at jeg skal gjøre, står jeg til tjeneste.» Når man ser på det rasende infernoet som er Trumps politikk, har den joviale holdningen nesten fordampet.
For det første syntes Trumps foreslåtte skattelettelser og økninger i forsvarsbudsjettet, som ble fremmet i hans One Big Beautiful Bill Act, å undergrave selve premisset for DOGE og dets iherdige oppdrag med å redusere offentlige utgifter. Lovgivningen lover å kutte 1,5 billioner dollar i offentlige utgifter, men øke gjeldstaket med 4 billioner dollar.
«Jeg ble skuffet over å se den massive utgiftsloven, ærlig talt,» sa Musk i et intervju med CBS Sunday Morning forrige måned. En slik plan blåste bare opp, ikke reduserte, budsjettunderskuddet. «Jeg tror en lov kan være stor eller vakker. Jeg vet ikke om den kan være begge deler.»
Denne måneden ble Musk enda mer irritert. Temperamentet hans var frynsete.
«Beklager, jeg orker det bare ikke lenger,» freste han på sin X-plattform 3. juni. «Denne massive, skandaløse, fleskefylte budsjettloven fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet.» Han fortsatte å gjøre skam på medlemmer av Kongressen «som stemte for den: dere vet at dere gjorde feil. Dere vet det.»
Den 5. juni uttrykte Trump sin skuffelse «fordi Elon kjente de indre mekanismene i denne loven», og lot det være åpent for at milliardæren kanskje lider av «Trump-forstyrrelsessyndrom». Musk hadde «bare utviklet problemet da han fant ut at vi kommer til å måtte kutte [elbil]-mandatet.»
Et slag var på trappene, og det kom i form av et innlegg på Truth Social:
«Den enkleste måten å spare penger på i budsjettet vårt, milliarder og milliarder av dollar, er å avslutte Elons statlige subsidier og kontrakter. Jeg var alltid overrasket over at Biden ikke gjorde det!»
Musks bitre svar:
«En så åpenbar løgn. Så trist.»
Han foreslo også, i lys av presidentens kunngjøring, å avvikle Space Xs Dragon-romfartøy, kjøretøyer som brukes av NASA til å transportere astronauter til og fra den internasjonale romstasjonen. Ringvirkningene begynte endelig å bli voldsomme.
Musk bestemte seg deretter for å gjøre det han kalte å slippe «den virkelig store bomben». Trump, avslørte han, «finnes i Epstein-filene. Dette er den virkelige grunnen til at de ikke er blitt offentliggjort.» Gitt Musks anstrengte forhold til virkeligheten og dens fasetter, kan dette bare tas for god fisk. Det er en kjent sak at Trump, sammen med en feit «who’s who» av maktpersoner, kjente avdøde Jeffrey Epstein, finansmann og dømt sexforbryter, i mange år.
Statens samling av dokumenter kjent som The Epstein Files har gitt de lett pirrelige litt manna, men hittil få bomber. Den 27. februar offentliggjorde USAs justisminister Pamela Bondi det som ble beskrevet som «første fase» av filer knyttet til finansmannen og «hans utnyttelse av over 250 mindreårige jenter i hans hjem i New York og Florida, blant andre steder.» I et intervju med Fox News den 21. februar avslørte Bondi at Epsteins klientliste lå «på skrivebordet mitt akkurat nå.»
Trumps svar på Musks siste anklage viste seg nesten melankolsk.
«Jeg har ikke noe imot at Elon snur seg mot meg, men han burde ha gjort det for mange måneder siden.» Han fortsatte med å prise «en av de største lovene som noensinne er presentert for Kongressen.»
På karakteristisk bortskjemt vis fortsatte Musk med å dele et innlegg der han var enig i forslaget om at Trump burde stilles for riksrett og erstattes av visepresidenten, J.D. Vance, som taler for «et nytt politisk parti i Amerika som faktisk representerer de 80 % i midten» (et rørende milliardærønske), og med å forutsi «en resesjon i andre halvdel av dette året» forårsaket av Trumps globale tollregime.
I det store og hele har Trump overlevd riksrettssaker, rettsforfølgelser, søksmål, kronet av et splittet amerikansk velgerkorps som ga ham flertall i både valgkollegiet og folkeavstemningen. Som en teflonbelagt mafia-don har han gjort det å kompromittere folk til en liten kunstform. Musk, kompromittert i sin støtte og med betenkeligheter, kan bare gå støyende inn i den forvirrede natten.
https://www.globalresearch.ca/souring-elon-musk-donald-trump/5889829
Forsidebilde: KI-generert
