Derimot: Eisenhowers militær-industrielle kompleks nok en gang:USA bruker milliarder på utenlandske kriger, men hvem tjener egentlig på det?
derimot.no:
Av Andrew Thornebrooke
Frykten for globale konflikter øker ettersom Biden-administrasjonen ber om mer enn 105 milliarder dollar i ekstra utgifter til militære sikkerhet.
Administrasjonen sier at pengene, først og fremst til Israel og Ukraina, vil være bra for økonomien.
President Joe Biden har beskrevet den enorme utgiftspakken som «en smart investering» som vil «betale utbytte» til amerikanske sikkerhetsinteresser. Assisterende utenriksminister James O’Brien tilleggsbevilgningen som «et veldig godt kjøp». Forsvarsminister Lloyd Austin sa at pengene vil «brukes av vår forsvars-industri og gi sysselsetting i mer enn 30 stater». Mange er imidlertid skeptiske, og tror at den enorme investeringen i forsvarsindustrien vil sløse bort nasjonens muligheter til å ivareta sosiale behov og infrastruktur.
Presidentkandidat Robert Kennedy Jr. er blant dem. «Å skape arbeidsplasser er en dårlig unnskyldning for en utenrikspolitikk som skaper kaos rundt om i verden», sa Kennedy. «Hvis vi ønsker å øke sysselsettingen, bør vi i stedet for å lage våpen heller reparere infrastrukturen vår, og produsere produkter som faktisk tjener menneskelige behov».
En gullgruve for kontraktørene i forsvarsindustrien
Tallrike analytikere mener at tilleggsbevilgningene, i tillegg til rekordstor finansiering av forsvaret, vil bare bli en enorm overføring av rikdom fra amerikanske skattebetalere til forsvarssektoren. Stephen Semler fra Security Policy Reform Institute, sa at entreprenører i den militære industrien kommer til å håve inn milliarder, og vil «for det meste vil gå til bare noen få selskaper».
«Dette vil gi 60 milliarder dollar i inntekter for entreprenører i privat sektor». Hvorvidt disse milliardene vil tjene nasjonale interesser er et åpent spørsmål. Biden-administrasjonen «selger» utgiftspakken som en økonomisk velsignelse. «Hvis folk ikke kjøper det utenrikspolitiske argumentet for å bruke 106 milliarder dollar, tenker de kanskje at de vil støtte det hvis det er utformet som innenrikspolitikk».
Semlers forskning viser at å heller flytte 100 milliarder dollar fra forsvarsbudsjettet til energi- eller infrastruktursektoren kan skape 290 000 arbeidsplasser. Tilleggsbevilgningen til militæret vil svekke USAs evne til å skape sysselsetting som vil ha en positiv effekt på amerikansk velstandsutvikling.
Bidens bevilgninger til innenlandske prosjekter blekner sammenlignet med summene som nå tilføres forsvaret. «Militære kontraktører kan forvente 559 milliarder dollar», sa Semler. «Til sammenligning bruker Bidens 548 milliarder dollar over fem år på infrastruktur».
Forsvarslobbyen nører opp under kriger og konflikter
En stor bekymring er konfliktene som oppstår på grunn av at forsvarsindustrien direkte eller indirekte kan arbeide for å forlenge kriger i et forsøk på å maksimere gevinster. Forsvarsindustriens «hær av lobbyister» presser den amerikanske regjeringen til å vedta en utenrikspolitikk for profitt til selskaper i militærindustrien.
«Når USA kjøper våpen, styrker det en gruppe selskaper med bunnlinjer som avhenger av at USA enten fører krig eller forbereder seg på det. «Disse seldkapene omdirigerer deretter en del av overskuddet tilbake til det politiske systemet i et forsøk på å styre nasjonal politikk mot mer krig. «De eneste sikre vinnerne er militære entreprenører». I fjor brukte amerikanske forsvars-selskaper over 128 millioner dollar på lobbyvirksomhet.
De som fikk mest av var RAND Corporation, Center for a New American Security og New America Foundation, som fikk mer enn 600 donasjoner fra amerikanske myndigheter og forsvarsekontraktører. «De som gir mest er kontoret til forsvarsministeren, luftforsvaret, hæren, departementet for innenlandssikkerhet og utenriksdepartementet», heter det i rapporten.
«Forsvarskontraktørene som bidro mest til disse tenketankene var Northrop Grumman, Raytheon, Boeing, Lockheed Martin og Airbus». Lockheed Martin, Boeing, Raytheon og Northrop Grumman er de største lobbyistene. I 2022 ansatte de fire selskapene til sammen 259 tidligere statsansatte som nå er lobbyister, ledere, direktører og styremedlemmer.
«Selvfølgelig vil utforming av politikk alltid være påvirket av ideologier», sa Semler. «Men å la profitten til våpenselskaper styre over beslutninger om krig og fred er noe helt annet. «Noen mennesker synes ikke denne massive omfordelingen av rikdom fra skattebetalere til private militærentreprenører er et problem. Jeg tror at det er et problem».
Fra ZeroHedge, publisert 29 november 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i originalartikkelen.
Orginalartikkel: US Spends Billions On Overseas Wars, But Who Really Benefits?
