Derimot: Drag-artister og barn: Vi får amerikanske tilstander her i Norge
derimot.no:
Av Skribent
Importen av amerikanske trender kommer hit til oss, uansett om vi vil eller ei – virker det som.
Meløy Kommune la ut på sin facebook-side i forrige uke denne meldingen:
«Denne uken har 1-4. trinn i Meløy hatt besøk av dragartisten @nabiyeongeisha som fortalte eventyr med en skeiv tvist. Forestillingen åpner opp for at barna kan fantasere og drømme seg bort til en vakrere, rausere og morsommere verden, der alle barn kan være prinser og prinsesser om de vil-uansett hvem de er. Takk til @dks_nordland 😊»
Dette er en ny type aktivitet som vi ikke har sett så mye i Norge. Men, dette er en kjent type underholdning fra USA, kjent som «Drag Queen Story Hour». Det går ut på at menn kledd ut som kvinner avholder en form for underholdning for barn på skoler, bibliotek – og til og med i barer!
Og nå har altså denne aktiviteten kommet til Norge og til en barneskole i Meløy.
Det kan være grunn for oss å være en smule reserverte med å applaudere alt det nye som kommer fra USA. Spesielt når det dreier seg om aktiviteter som retter seg inn mot barn. Det kan være god grunner for å la barna være barn, uten at de blir pådyttet den nye og helt unødvendige oppgaven det er å forholde seg til eventyr med skeiv tvist og uten å bli påvirket til å drømme seg bort til en «vakrere verden» der de kan være «prinser og prinsesser om de vil – uansett hvem de er».
Dette er å innpode barna med ett tankesett som de ikke bør bli innpodet med i det hele tatt. De bør få være barn og heller fantasere seg bort i vanlig eventyr om prinser og prinseser som kjemper mot drager og skumle konger og dronninger som lurer i naboriket.
Barna trenger heller ikke å bli lært at de kan være den de vil, for det kan de ikke. Det kan ingen av oss. Det er visse realiteter som ikke blir borte bare fordi vi føler noe. Blir barna lært opp til å tro at kjønnet de er født med, kan byttes ut med det som de blir manipulert til å tro at de liksom egentlig er, så skaper vi mye gråt og tenners gnissel for barna og deres foreldre fordi de får ett problem i fanget de ikke burde ha fått i første omgang.
Reklamen for «Drag Queen Story Hour» i USA presenterer dette som et familievennlig arrangement for å fremme lesing, toleranse og inkludering. Denne begrunnelsen er ganske så lik i mening som den som Meløy Kommune kom med; «I rom som dette kan barn se mennesker som trosser strenge kjønnsbegrensninger og forestille seg en verden der alle kan være deres autentiske jeg.» – Ganske så likt!
Mange foreldre, selv om de er motvillige til å si det offentlig, har en instinktiv mistillit til voksne menn i kvinneklær som danser og utforsker seksuelle temaer foran barna. Dessverre så er mange voksne redde for å si ifra, for da kan de bli stemplet som det ene og det andre. Den politisk korrekte mobben kan virke skremmende på mange av oss.
Foreldrenes bekymringer er berettiget, både i USA og i Norge. Men for å etablere en effektiv opposisjon mot det som nå seiler opp som det nye «store og flotte», som vi bare må godta uten å mukke – virker det som, så bør man først forstå den seksuelle politikken bak glitter, paljetter og høye hæler. Dette fordrer kunnskap om historien til «drag», fra den første «dronningen av drag» i det forrige århundret til utviklingen av akademisk skeiv teori som gir det intellektuelle alibiet, eller fikenbladet om man vil, for den moderne «drag-for-kids»-bevegelsen.
Drag quen’en kunne fremstå som en komisk figur, noe han gjorde på 1980 og 1990-tallet da vi hadde blant annet Great Garlic Girls som underholdt voksne med flotte kostymer og mimet til kjente sanger. Men, det var den gang, Nå så bærer han et alvorlig underliggende budskap: Dekonstruksjonen av sex, rekonstruksjonen av barneseksualitet og undergravingen av familielivet i middelklassen.
Ideologien som driver denne bevegelsen ble født i visse «miljøer» i San Francisco for noen år siden og har siden blitt en del av det intellektuelle akademiske miljøet, i visse politisk korrekte miljøer på begge sider av Atlanteren. Det blir nå fremført, med offisiell statsstøtte, i en rekke offentlige biblioteker og skoler over hele USA. – Og nå kommer Norge etter, som vi ser fra Meløy Kommune!
Det er altså ikke så uskyldig som det kan se ut på overflaten. Visse «memes» på sosiale medier har utsagn som kommer med kritikk som treffer målskiva godt. Som vi ser på følgende bilde;
Det er ikke alvorlig om mennesker er homofile og at litt eldre skole-elever lærer om dette i skolen på en ikke-politisert måte.
Det som derimot er det alvorlige her, det er å bedrive manipulering av barn til å tro på trans-propagandaen. Vi kan ikke skifte kjønn på barna ved å sette dem på pubertetsblokkere. Det gir irreversible konsekvenser. Og vi kan ikke skifte kjønn på barna ved å skjære av dem kroppsdeler og liksom rekonstruere noe som liksom ligner på kjønnsorganer.
Det er dette som er det alvorlige her, og som er det som vi i Norge må bli klar over: Drag Queens som liksom underholder barna med «uskyldig» underholdning har en underliggende agenda som er kynisk, og ikke som noen kan bli ledet til å tro: Rosafargete drømmer like uskyldig som troen på regnbuefargede enhjørninger i prinsesse-eventyr hvor alt ender godt. – For i kjølvannet av trans-propagandaen så er det alt annet enn en «happy ending» som venter på den andre siden av transformasjonen for de uheldige ofrene for kynisk trans-manipulasjon.