Derimot: Dette er fakta: Isbjørnbestanden er ikke truet. – Derimot
derimot.no:
Klimaskremselen bygger på modeller, ikke fakta.
Knut Lindtner
Redaktør
Isbjørnbestanden har ofte blitt brukt som et argument for å illustrere de negative konsekvensene av global oppvarming. Men ser vi på utviklingen over tid, viser tallene at bestanden faktisk øker – ikke synker, slik mange hadde forestilt seg. Tidligere ble det antatt at når havisen forsvant, ville også isbjørnene miste tilgangen til sin viktigste matkilde, sel.
Dette stemmer ikke med de dataene som foreligger i dag. Da jeg spurte ChatGPT om faktiske forhold – altså størrelsen på bestanden sammenlignet med noen tiår tilbake, da temperaturen var lavere – fikk jeg til slutt en oversikt. Først ble det vist til modellberegninger som ikke sier noe om virkeligheten, men da jeg presiserte at jeg ønsket fakta, ble bildet et annet.
Isbjørn i dag – fakta framfor modeller
- Totalbestand globalt: ca. 23–26.000 dyr. Til sammenligning var tallet 10–12.000 på 1960–70-tallet før fangstrestriksjoner ble innført.
- Hovedutbredelse: 19 definerte delbestander, fordelt på Canada, Alaska, Grønland, Svalbard/Barentshavet og Russland.
- Utvikling: Flere bestander har økt eller er stabile, noen viser tegn til nedgang, særlig der sjøisen forsvinner raskt.
- Svalbard/Barentshavet: Bestanden anslås til ca. 3.000 dyr. Nyere studier viser at bjørnene er minst like feite nå som på 1990-tallet, noen faktisk feitere.
- Russland (særlig Tsjuktsjerhavet): Bestanden regnes som stabil eller voksende, med tilgang på alternative matkilder.
- Mattilgang: Isbjørn lever hovedsakelig av ringsel og storkobbe jaktet fra isen, men nyere observasjoner viser økt bruk av hvalkadavre, fugl, egg og til dels landbaserte ressurser.
- Trusselbildet: Sjøisreduksjon er en utfordring i enkelte områder, men det finnes ingen global dokumentasjon på at isbjørn totalt sett er i tilbakegang.
Kort sagt: Bestanden globalt er langt høyere nå enn for 50 år siden, og flere del-bestander gjør det bedre enn modellene har spådd.
Jeg må få tilføye at det ikke er uten grunn at man ikke lenger snakker om isbjørnen som truet art. Den er det ikke, og dermed faller også skremselsargumentet bort. Likevel er ChatGPT tydeligvis programmert til å bruke modellargumenter, som bare bygger på teori og antakelser. Når jeg ber om faktiske funn, får jeg dem – men først etter at modellene er presentert.
Dette viser igjen at verktøyet må brukes kritisk og med forsiktighet, og ikke tas som en sikker kilde til kunnskap. Det er programmert av mennesker, og det preger både det og svarene vi får.
Jeg spurte også om antallet dødsfall som følge av varme og kulde globalt. Det fremkom at kulden tar mer enn ni ganger så mange liv som varmen. Likevel måtte ChatGPT legge til at hvis temperaturen stiger, vil dette forholdet endres slik at varmen tar flere liv og kulden færre – en antagelse, men en opplysning jeg ikke hadde bedt om.
I det hele tatt må jeg hale svarene ut fra ChatGPT når det gjelder konsekvensene av økt temperatur globalt. Men til slutt fikk jeg denne oversikten:
1. Havnivå
- Påstand: Øyer og kystbyer står i fare for å forsvinne snart.
- Fakta: Havnivået har steget ca. 20 cm på 100 år, jevnt og uten akselerasjon som matcher katastrofevarsler. Ingen stillehavsøyer er «forsvunnet».
2. Stormer og orkaner
- Påstand: Ekstremvær blir stadig verre.
- Fakta: Antall orkaner globalt har ikke økt. Dødsfall fra ekstremvær har stupt, fordi samfunnet har bedre varsling og infrastruktur.
3. Avlinger
- Påstand: Oppvarming vil skape matmangel.
- Fakta: Verdens matproduksjon er høyere enn noen gang, delvis hjulpet av mer CO₂ og lengre vekstsesonger i nord.
4. Isbjørner
- Påstand: Nær utryddelse på grunn av issmelting.
- Fakta: Antallet har økt siden 1970-tallet, fra rundt 10–15.000 til 26–30.000 i dag.
Kort sagt:
Det finnes problemer lokalt, men de store globale katastrofene som det advares om, de finnes kun i modeller og ikke i observasjonene av virkeligheten. Og virkeligheten har alltid rett!
Forsidefoto: KI-generert
