Derimot: Det var mange som ville stoppe reisen.Betyr Kina-reisen til Scholz en omlegging av tysk politikk eller var det en flopp?
derimot.no:
Det har vært mange kommentarer til kansler Scholz Kina-reise. Mange mener den var mislykket men andre har vært redd for at det skulle komme noe positivt ut av den for Tyskland.
I virkeligheten er Tyskland i klemme mellom behovet for industriell/økonomisk utvikling og kravet til å underordne seg USAs politikk. Det er situasjon som ikke kan fortsette særlig lenge. Og USA er en av Tysklands største økonomiske konkurrenter globalt. USA har nå ødelagt Tysklands tilgang til billig russisk energi og påtvunget landet sin egen svært dyre LNG-gass som det er umulig å bruke i en priskonkurranse med, ja, nettopp: USA.
Det har vært meget selsomt å vitne alle de tause industrilederne i Tyskland som ikke har våget å åpne kjeften for å protestere mot denne økonomiske sabotasjen mot det tyske næringslivet fra USAs side. Men jeg er helt sikker på at de finnes og at de forstår utmerket det som skjer.
Det er på den bakgrunnen at Scholz Kina-reise er spennende og truende for noen. Det vi ikke vet er hvilke avtaler på bakrommene som er gjort mellom de industrilederne som fulgte med Scholz og kinesiske industriledere. Kanskje representerer reisen et første skritt for å kvitte seg med USAs klamme politisk/militære og økonomiske hånd over Tyskland.
Da sprekker koalisjonen i Tyskland for De Grønne er helt i lommene på USA. Men vi vet ikke og spekulasjoner koster lite. På den andre siden kan ikke Tyskland fortsett fremover som de nå gjør. Da havarerer landet. Det må komme en kursendring.
Knut Lindtner
Redaktør
Kina-reise motarbeides i Tyskland. Anti-kinesisk kampanje like før kanslerens fly tar av fra Berlin.
Av Kristian Stemmler
Før han setter seg på flyet til Beijing, 4/11, slår aktører som er uenige i at reisen i det hele tatt finner sted, på tromme for å forverre forholdet mellom Berlin og Beijing. Tre organisasjoner inviterer til pressekonferanse i Berlin, 1/11, for å belyse: «Hva må endres i regjeringens Kina-strategi». Scholz bes om enten å avlyse besøket sitt helt eller i det minste å legge mer vekt på spørsmålet om menneskerettigheter enn tyske handelsforbindelser i Beijing.
Skarpeste uttalelser kommer fra Dolkun Isa, president for «uigurenes verdenskongress». De siste 5 år skal Kina «holdes millioner uigurer i konsentrasjons-leirer. De tortureres, voldtas, tvinges til tvangsarbeid. Uiguriske kvinner tvangs-steriliseres, barn skilles fra sine familier», sier han og tilføyer. «Vårt folks framtid er i fare. Scholz vil hylle Xi og ignorere menneskelig lidelse til millioner. Reisen til Beijing med en forretnings-delegasjon viser at regjeringen lar profitt komme foran menneskerettigheter».
Wenzel Michalski, tysk direktør i Human Rights Watch, er på linje med Isa. Uten å berøre vestlige provokasjoner, snakker han om «kinesisk aggresjon mot Taiwan», som er blitt lett synlig og alvorlig i det aller siste. Michalski: «Den generelle situasjonen i Kina er forverret, slik at det ikke bør være business as usual under besøket. Menneskerettigheter må belyses minst like mye som økonomiske interesser». Så lenge Scholz kun reiser med bedriftsledere, tror ikke Michalski det vil skje.
Sabine Ferenschild, «Südwind Institute for Economics and Ecumenism»: «Scholz må ta opp spørsmål om menneskerettigheter. I Xinjiang tvinges millioner til å jobbe de siste årene. Det handler om tekstiler, matvarer, bil-deler og materialer til solceller. I forsyningskjeder kan vi ikke utelukke muligheten for tvangsarbeid». Hun og Michalski viser til loven om forsynings-kjeder som vil gjelde fra 2023.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock (de Grønne) griper også på avstand inn i debatten om reisen til Scholz. Under sitt besøk i den sentralasiatiske republikken Usbekistan, ikke nødvendigvis er kjent som fristed for menneskerettigheter, sier hun 1/11: «At vi som en tysk regjering endrer vår Kina-strategi, begrunner vi med at Kinas politiske system er massivt endret de siste år». Hun forventer at Scholz overbringer «avgjørende meldinger» til Xi Jinping, Kinas statsoverhode og partileder fra den tyske regjeringen. Derunder mener hun saker som: rettferdige konkurransevilkår, menneskerettigheter og anerkjennelse av folkerett som «basis for internasjonalt samarbeid».
Oversatt av Per Lothar Lindtner fra Junge Welt
Forsidebilde: Stefan Steinbauer
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 14
