Derimot: Det finnes tog man kan miste, for å ta det neste. Dette toget er det siste. – Derimot
derimot.no:
Ukraina angriper US-amerikanske interesser
Frankrike takler ikke Donald Trump-sjokket
av Thierry Meyssan
Det var ikke Donald Trump som vendte seg imot Kiev-regimet, slik vi har blitt ført til å tro, men Volodymyr Zelensky som fikk bombet amerikanske interesser og forårsaket store skader på Chevron og ExxonMobil. Det er derfor helt meningsløst å tro at et besøk til Washington skal bli tilstrekkelig for at Keir Starmer og Emmanuel Macron skal kunne reversere situasjonen. Det kan virke absurd å angripe sine allierte, men det var det nazistene gjorde mot Polen og det ukrainske «integrale nasjonalister» gjorde mot USA.
Den 12. februar
Den franske presidenten, Emmanuel Macron, reagerte umiddelbart på kunngjøringen om USAs og Russlands samtaler i Riyadh. Han innkalte til et møte med sine syv viktigste allierte på det europeiske kontinentet i Élysée-palasset den 12. februar: utenriksministrene fra Tyskland (Annalena Baerbock), Spania (José Manuel Albares Bueno), Storbritannia (David Lammy), Italia (Antonio Tajani), Polen (Radosław Sikorski) og høyrepresentanten for EU-kommisjonen for utenrikspolitikk (estiske Kaja Kallas), samt den europeiske kommissæren for forsvar og rom (litauiske Andrius Kubilius).
Møtet skulle bestemme en felles respons, var det sagt. Selvfølgelig var det ikke slik. Bare Frankrike og Storbritannia er klare for å sende tropper til Ukraina for å håndheve gjennomføringen av en mulig fred. Tyskland, Spania og Italia er fast imot det. EU og spesielt de baltiske statene ønsker at de andre skal gjøre det.
Samtidig var den amerikanske finansministeren, Scott Bessent, i Kiev. Ikke for å gi milliarder mer til ukrainerne, men tvert imot, for å kreve… 500! Med Trumpiansk a-plomb presenterte han den svindyre regningen for tre år med krig. Den ikke-valgte ukrainske presidenten, Volodymyr Zelensky, svarte at han ikke ville gi etter for dette svindelforetagendet.
I det minste er det den offisielle versjonen. Sannheten er ganske annerledes: i juni i fjor mottok Zelensky senator Lindsey Graham, en gammel venn av de «integrale nasjonalistene». Han hadde forklart ham at ved å invadere landet hans, ønsket Russland bare å ta kontroll over de sjeldne jordartene, hvis verdi han hadde estimert til mellom 10 000 og 12 000 milliarder dollar. Graham hadde gjentatt dette under intervjuet sitt på «Face the Nation» (CBSNews, 9. juni 2024). Denne ideen hadde fått fotfeste i USA, og fritok den herskende klassen fra å lytte til den russiske versjonen. Imidlertid avslørte Bloomberg-byrået den 19. februar 2025 at denne historien bare var en skrøne, siden Ukraina ikke hadde disse mineralene.
Ifølge Vladimir Sergienko (Vesti FM) har europeerne allerede delt opp Ukraina, slik de gjorde på forhånd med Irak, Libya og Syria. Britene har privilegert tilgang til havnene som de må gjenoppbygge og modernisere, tyskerne til gruvene, osv. Den amerikanske kongressen hadde vedtatt, i april 2022, en lov som autoriserte levering av våpen til Ukraina etter lend-lease– modellen fra andre verdenskrig (Ukraine Democracy Defense Lend-Lease Act of 2022), men denne teksten ble aldri implementert av Biden-administrasjonen og utløp i september 2023. Alt Washington ga, enten i penger eller utstyr, ble derfor tapt.
Trump-administrasjonen krever derfor nå tilbakebetaling av det de og andre vestlige allierte ga uten kompensasjon. De anslår den totale regningen til 500 milliarder dollar, som bare er en liten del av de antatte 10 000 milliardene dollar som Ukraina hevder å ha.
17. FEBRUAR
I denne sammenhengen ble det holdt et annet møte på Élysée-palasset den 17. februar, med de samme personene, pluss Ursula von der Leyen, president for Europakommisjonen, og Mark Rutte, generalsekretær i NATO.
EU og NATO er to organisasjoner grunnlagt av anglosakserne for å overvåke Vest-Europa. Både Ursula von der Leyen og Mark Rutte skylder sine utnevnelser til London og Washington, selv om de ble valgt av alle representantene for medlemsstatene. Men begge skylder sine posisjoner til Biden-administrasjonen, ikke til Donald Trump. De plasserer derfor sin støtte til videreføring av krigen, spesielt ikke fred.
Det andre møtet på Élysée-palasset var ikke mer nyttig enn det første.
Desto mer siden bevegelsen har akselerert: mens de europeiske lysene sørget over den trumpistiske revolusjonen i Paris, ga Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd ordre, den 17. februar, om å bombe rørledningen som forbinder Kasakhstan med den russiske havnen Novorossiysk. Det er en av de største i verden. Den gjør det mulig å eksportere enorme mengder kasakhisk og russisk olje.
Siden innføringen av militær unntakstilstand (krigsrett) har dette rådet vært den virkelige utøvende myndigheten i Ukraina. De møtes i presidentpalasset slik at utlendinger ikke vet at de utøver, de facto, alle de utøvende funksjonene til landet i stedet for presidenten og hans administrasjon. Denne presidenten, nå ikke-valgt, Volodymyr Zelensky (hans mandat utløp for åtte måneder siden), sitter der, men har ingen innflytelse i saken. Alle beslutninger tas under autoriteten til den tidligere lederen av utlandsetterretningstjenesten (SZRU), Oleksandr Lytvynenko.
Dette rådet, som har forbudt alle opposisjonspartier, brent tre millioner bøker og forbudt den største ortodokse kirken i landet, er tilholdssted for de «integrale nasjonalistene», det vil si disiplene til Dmytro Dontsov og hans fremtidige mann, Stepan Bandera, samarbeidspartnerne til nazistene. Ved å bombe den viktigste pumpestasjonen til rørledningen i Russland, visste de hva de gjorde: de angrep amerikanske interesser i Russland.
Det kaspiske rørledningskonsortiet (CPC) eies • 2 % av det italienske ENI, • 7,5 % av Caspian Pipeline Co., et datterselskap av det amerikanske Mobil • og 15 % av Caspian Pipeline Consortium Co., et datterselskap av det amerikanske Chevron.
I tillegg forsyner denne rørledningen mesteparten av oljen som konsumeres i Israel. Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd erklærte dermed altså krig mot Italia og USA.
18. FEBRUAR
De amerikanske og russiske delegasjonene møttes i Diriyah-palasset i Riyadh, Saudi-Arabia. Ifølge analysen min forrige uke [1], insisterte Sergei Lavrov, den russiske utenriksministeren, på at diskusjonen ikke bare skulle fokusere på krigen og territorielle spørsmål, men også på substansielle spørsmål, inkludert relasjoner mellom de to sidene. Marco Rubio, utenriksministeren, forsikret om at han ville stoppe trakasseringen av russiske diplomater akkreditert til hans land, som Biden-administrasjonen drev med. På samme måte vil det ikke lenger være aktuelt å avlyse kunstneriske arrangementer fordi de feirer russiske forfattere. Han forpliktet seg til å hedre Washingtons signatur og dermed gradvis trekke tilbake NATO-troppene fra alle land som ble medlemmer etter den tyske gjenforeningen.
Sett fra perspektivet til de vestlige krigshissere var denne første kontakten ujevn: kun Washington gjorde innrømmelser, ikke Moskva. Men sett fra et pasifistiske synspunkt kunne det ikke vært annerledes, siden all skylden i dette tilfellet lå hos de neokonservative i den Republikanske Bush Jr.-administrasjonen og de Demokratiske Obama- og Biden-administrasjonene. Russland aksepterte at USA anerkjente sine feil og krevde ingenting i bytte mot skaden som var påført.
19. FEBRUAR
Presidenten av USA, Donald Trump, kommenterte den ukrainske bombingen og forhandlingene med Russland: “Jeg er virkelig skuffet over det som skjedde. Jeg har fulgt dette i tre år… Jeg hører at, du vet, de [ukrainerne] er opprørt over at de ikke ble invitert [til forhandlingene med Russland] i Riyadh. Vel, de hadde en plass i tre år og lenge før det.”
Noe hardere i tonen la han ut denne meldingen kort tid etterpå på TruthSocial: “Tenk på det, en middels vellykket komiker, Volodymyr Zelensky, overbeviste USA om å bruke 350 milliarder dollar for å gå inn i en krig som ikke kunne vinnes, som aldri burde ha vært startet, som han aldri vil kunne løses uten USA og “TRUMP”. USA brukte 200 milliarder dollar mer enn Europa, Europas penger er garantert, mens USA ikke vil motta noe i retur. Hvorfor krevde ikke Joe Biden utjevning, siden denne krigen er mye viktigere for Europa enn for oss – vi har et stort vakkert hav som skiller oss. I tillegg innrømmer Zelensky at halvparten av pengene vi sendte ham har “FORSVUNNET”. Han nekter å holde valg, han ligger veldig lavt på de ukrainske meningsmålingene, og det eneste han var god til, var å spille Biden “som en fiolin”. En diktator uten valg, Zelensky burde handle raskt, ellers vil han ikke lenger kunne ha et land. I mellomtiden forhandler vi med suksess om en slutt på krigen med Russland, noe alle innrømmer: bare “TRUMP” og Trump-administrasjonen kan gjøre det. Biden har aldri prøvd, Europa har mislyktes i å bringe fred, og Zelensky ønsker sannsynligvis å holde maskinen i gang. Jeg elsker Ukraina, men Zelensky har gjort en forferdelig jobb, landet hans er ødelagt og MILLIONER av mennesker har dødd unødvendig – og så videre…”
Skrekkslagne pro-Biden vestlige eliter anklaget deretter Donald Trump for å gjenta propagandaen til “diktator Putin.” Ifølge dem er det å beskylde Ukraina for å ha startet krigen å snu på anklagene, når faktum er at “diktatoren” invaderte landet for å erobre det.
Vi forklarte her, ved utbruddet av konflikten, at den ble startet av den ukrainske hærens bombardementer mot befolkningen i landets territorier i Donbas fra 19. februar 2022. Dette faktum er uomtvistelig og ble registrert av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som var ansvarlig for å observere den interne grensen til Donbas. Sveitsiske oberst Jacques Baud, en anerkjent ekspert på etterretningstjenester over hele verden, har påpekt i flere utførlige arbeider [2] at OSSE hadde registrert de ukrainske bombingene i dagene før Russlands anerkjennelse av uavhengigheten til de to Donbass-republikkene, Donetsk og Lugansk, etterfulgt noen timer senere av undertegnelsen av to traktater om vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse, og to dager senere, lanseringen av den spesielle militæroperasjonen mot de ukrainske “integrale nasjonalistene” (og ikke mot Ukraina). NATOs uttrykk, gjentatt i alle offisielle kommunikéer av alle vestlige dokumenter, om at Russland hadde engasjert seg i en “ulovlig og uprovokert invasjon” er derfor ren krigspropaganda.
I denne affæren, som alltid, er regjeringene som sprer løgnaktig krigspropaganda til sine folk de første ofrene. Emmanuel Macron, Keir Starmer, Ursula von der Leyen og Mark Rutte har ikke sluppet unna regelen. De tror nå i god tro på absurditetene de har gjentatt i tre år.[3]
23. FEBRUAR
Volodymyr Zelensky, den “ikke-valgte diktatoren,” kunngjorde på en pressekonferanse i Kiev at han var klar til å trekke seg hvis de ville tillate Ukraina å bli med i NATO, noe som aldri vil skje, gitt USAs posisjon. Han gjentok at Kiev ikke vil akseptere noe som det ikke har forhandlet med USA og Russland. Igjen er det klart at dette ikke vil skje: USA og Russland vil bestemme sammen, EU og Ukraina vil, uansett hva de sier, etterkomme deres ønsker.
24. FEBRUAR
Den russiske presidenten, Vladimir Putin, ga et intervju til Russlands fremste tv-kanal. Han sa at Russland har mange flere sjeldne jordarter enn Ukraina og at Moskva er “klar til å samarbeide med våre utenlandske partnere, inkludert USA,” for å utvinne disse forekomstene. Med andre ord, hvis fred skulle komme, ville Washington ikke kunne utnytte sjeldne jordarter i Ukraina, siden der ikke finnes noen, men de ville kunne gjøre det i Russland selv.
Vladimir Putin hadde allerede sagt at han bare ville gå med på å signere en fredsavtale med Ukraina når landet har en legitim leder. Når det gjelder valgene, som ikke ble utlyst fordi Nasjonalt forsvars- og sikkerhetsråd nektet å heve unntakstilstanden, for å opprettholde sitt diktatur, uttrykte Putin støtte til general Valery Zaluzhny, tidligere øverstkommanderende for de væpnede styrkene og nåværende ambassadør i London. Ifølge ham er denne mannen dobbelt så populær i sitt land som Zelensky.
Den franske presidenten, Emmanuel Macron, besøkte Washington. Ifølge fransk fjernsyn ble han mottatt i Det hvite hus av sin motpart, Donald Trump. Men ifølge amerikansk fjernsyn møtte han bare Trumps stabssjef, noe som er i strid med grunnleggende protokollregler.
Fra Det hvite hus deltok han via videokonferanse på G7-møtet som ble holdt i Kiev rundt den ikke-valgte presidenten Volodymyr Zelensky og Justin Trudeau (Canadas statsminister), Ursula von der Leyen (president for Europakommisjonen) og Antonio Costa (president for Det europeiske råd). Olaf Scholz (tysk kansler), Keir Starmer (britisk statsminister), Giorgia Meloni (italiensk statsminister), Shigeru Ishiba (japansk statsminister) deltok også via videokonferanse. Pedro Sánchez, den spanske statsministeren, som også var i Kiev, deltok i møtet. Alle deltakerne, inkludert Emmanuel Macron, sverget troskap til den amerikanske presidenten Donald Trump og aksepterte hans beslutninger.
Etter denne utvekslingen, og ikke før, fikk Emmanuel Macron møte president Donald Trump ansikt til ansikt i Det ovale kontoret. Det er ikke kjent hva de to mennene sa til hverandre, men under pressebriefingen som fulgte, gratulerte de hverandre med sin enhet. Med andre ord, president Macron har forlatt sine klager for å uforbeholdent støtte, som sine G7-kolleger, president Trumps beslutninger.
Keir Starmer, den britiske statsministeren, vil reise til Washington den 27. februar. Han vil foreslå å sende en britisk fredsbevarende styrke for å garantere våpenhvilen, noe som vil bli avslått av presidentene Putin og Trump, siden en protagonist ikke kan bli en megler.
Hendelsesforløpet er allerede kjent: i løpet av de neste årene vil NATO og EU bli oppløst slik som Warszawapakten og SSSR ble. Dette er den eneste løsningen for å holde USA samlet. Ellers vil det være USA som forsvinner.
Europeiske eliter må derfor ta ansvar for sikkerheten til sine hjemland alene. De må derfor gjenoppbygge sine hærer. Denne prosessen vil ta omtrent ti år for land som, som Danmark, starter i morgen. De andre vil utsette seg for historiens luner.
Frankrike og Storbritannia, som de andre, har ikke lenger hærer i stand til å forsvare sitt territorium, bare «projeksjonsstyrker» som de bruker for å opprettholde konfettien fra sine tidligere imperier. For å betale for ekte hærer, må hvert av disse landene kutte i sine utgifter. I Frankrike vil disse kuttene åpenbart komme i sosiale utgifter. Vi må da stille oss spørsmålet om sløseriet i helse- og utdanningstjenestene. Franskmennene er feilaktig overbevist om at deres trygdesystem, deres familieytelser og deres pay-as-you-go pensjoner er uatskillelige fra deres republikk, når de i virkeligheten er systemer arvet fra det fascistiske regimet til Philippe Pétain. Selvfølgelig validerte Den nasjonale motstandsrådet dem ved frigjøringen, men de har ingenting republikansk ved seg.
Vi må derfor forberede oss på vanskelige dager. Vi må, ikke om flere år, men i de kommende ukene, finne en måte å gå fra vår nåværende sosiale modell til en annen, mer moderne og friere, uten å skade de mest trengende. Det er usannsynlig at vår nåværende politiske klasse er i stand til dette. Dens hovedledere har nettopp samlet seg på Élysée (igjen) med president Macron for å bekrefte at de deler hans visjon om den ukrainske konflikten og «galskapen» til presidenten i USA.
Det finnes tog man kan miste, for å ta det neste. Men dette toget nå er det siste.
Oversettelse Monica Sortland
[1] “Westerners and the conflict in Ukraine”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 18 February 2025.
[2] Poutine, maître du jeu ?, par Jacques Baud, Max Milo éditions (2022).
[3] President Emmanuel Macron spilte inn en time-lang monolog adressert til sine medborgere. I denne trener han på å presentere sitt syn på den ukrainske konflikten. Det er et opplysende eksempel på selvovertalelse.
https://www.voltairenet.org/article221863.html
Forsidebildet er KI-generert
