Derimot: Det er forskjell på reaksjoner og på folk.Navalnys død fører til reaksjoner. Mel-massakren forbigåes i stillhet. – Derimot
derimot.no:
Mel-massakren
Av Av Atle Kjærvik
Innlegget er hentet fra Trønderrød
«Mel-massakren»: Borte fra mediebildet? Den 29. februar drepte den israelske hæren (IDF) minst 112 sivile, ubevæpnede palestinere som sto i matkø i Gaza. Over 750 ble såret da IDF-soldater skjøt med automatvåpen og brukte jagerfly mot den vergeløse menneskemengden. Sårede ble kjørt i hjel av tanks. Trolig vil flere av de hardt skadde dø.
Al Jazeera har kalt drapene «Mel-massakren», fordi mange av de drepte var der for å hente melsekker. IDF har innrømmet angrepet, og sier soldatene følte seg truet. Rart de ikke påsto at Hamas brukte de sivile som skjold? NRK refererte massakren samme dag, men dagen etter var den borte fra mediebildet.
Som gammel journalist mener jeg dette er påfallende. Massakren er svært oppsiktsvekkende, de daglige massedrapene til tross. Frankrike har krevd internasjonal etterforskning av masseskytingen. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen mente massakren var så forferdelig, at den burde føre til umiddelbar våpenstillstand.
Blir saken brukt i NRKs nyhetsinnslag denne helga? Hvis ikke, er det mer enn påfallende…
Kalt inn på teppet: Regjeringa var rask til å kalle Russlands ambassadør «inn på teppet» etter dødsfallet til den russiske opposisjons-politikeren Aleksei Navaljny. Ja, russiske myndigheter har skylda. Men å kalle Israels ambassadør inn på det beryktede teppet etter gjentatte massakrer og krigsforbrytelser?
Nå nei. Det er omtrent like utenkelig som overskriften: «Norge kaller USAs ambassadør inn på teppet» (for angrep på andre nasjoner, deltagelse i statskupp, støtte til militærdiktaturer, krigsforbrytelser, tortur av fanger eller spionasje -mulighetene er mange..).
Hva betyr det å bli «kalt inn på teppet»? Det er ifølge diverse oppslagsverk en diplomatisk reaksjon, der en ambassadør anmodes om å møte hos en regjerings representant, for å motta en klage eller en advarsel. Begrepet omfatter også en situasjon hvor en underordnet blir bedt om å stille på sjefens kontor, for å motta en overhaling eller en irettesettelse.
Det utgjør selvfølgelig også en forskjell om ambassadøren innkalles på et persisk teppe og får kaffe og konjakk, eller om teppet bare er ei slitt fillerye og vedkommende bare får kjeft og et glass lunkent vann. Sist USAs ambassadør nesten ble kalt inn på teppet (det persiske, eller eventuelt den røde løperen), var i 2021 etter avsløringene om at USA i samarbeid med dansk etterretning, drev spionasje mot en rekke europeiske land inkludert Norge. Da valgte man å ha et møte med representanter fra USAs ambassade, altså en litt mildere variant enn det flyvende teppet.
Norges regjering er veldig opptatt av at landet ikke har folkerettslige «doble standarder» eller driver noen som helst dobbeltmoralsk forskjellsbehandling av andre stater. Regjeringa skal ha kred for å ha kritisert både Israel og USA i forbindelse med krigen i Gaza, for å krevd våpenhvile og ikke å ha vært med på boikotten av UNRWA. Men å kalle Israels eller USAs ambassadør «inn på teppet» -hverken persisk med kaffe og konjakk eller slitt fillerye med vann -nei, der går den diplomatiske rævslikker-grensa!
«Svenska stålet»: Hurra, Sverige har blitt NATO-medlem, og kan ivrig bli med på framtidige USA/NATO/EU -angrep på fattige land i sør! Landet var som kjent en hissig krigerstat fra 1500-tallet, men deltok ikke i krig mellom 1813 (kort krig mot Danmark før de «fikk» Norge) og 1948. Tenk det. En gammel krigerstat og våpenprodusent med over 150 år uten krig!
Men i 1948 ble Sverige med i FN-styrken, og med det fulgte en rekke utenlands-operasjoner. Etter at Sverige ble med i EU i 1995, økte krigsdeltagelsen ytterligere. Landet deltok i Mali, i Somalia og i Tsjad. Sverige deltok også med mindre styrker i USA/NATO/EU- «operasjonene» i Irak, i Bosnia-Hercegovina, i Kosovo, Afghanistan og i Libya.
Så neste gang USA/NATO/EU kaster seg over et u-land, kan Sverige slå lag med Norge, Danmark og Finland. Da kan flere svenske soldater få etterlenget kamperfaring, man kan få testet nye våpen, og enda flere fattige stakkarer kan få smake «svenska stålet»!
Ekstremisme: Den såkalte «Ekstremisme -kommisjonen» har levert en offentlig utredning om hvordan man kan forebygge radikalisering og ekstremisme. NOU`en er på 500 sider, jeg har bare lest sammendraget. Oppdraget er etter min mening fullt forståelig på bakgrunn av nazisten Anders Behring Breiviks kaldblodige drap på 77 mennesker den 22. juli 2011, samt endel andre religiøse og politiske drap i Norge de siste åra.
Ekstremisme er ifølge PST og kommisjonen definert som aksept for bruk av vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremisten trenger altså ikke bruke vold selv, bare akseptere det. Men så var det dette med «radikal» og «radikalisering», da. Kommisjonen skiller mellom det å være radikal, som historisk sett kan være positivt, og det å radikaliseres, som man forsøker å knytte til aksept av voldsbruk, altså ekstremisme.
Når det gjelder definisjonen av begrepet «radikal», er kommisjonen etter min mening på tynn is, og diskusjonen i NOU`en avslører at de vet det. Jeg får lyst til å innvende at fullt legitime, såkalte demokratiske norske myndigheter som er med på folkerettsstridig krig mot andre land, som i fullt overlegg bygger et nytt klassesamfunn, driver naturplyndring og desimering av arter samt ødeleggelse av klimaet, er temmelig «radikale».
De samme myndighetene er til og med villige til å bruke vold for å oppnå «politiske og ideologiske mål», og dermed å definere som «ekstremister», etter min mening. Når det gjelder definisjoner, er det for øvrig makta som rår. USA klassifiserte som kjent Nelson Mandela som «terrorist» helt fram til 2008. Den satt, tenker jeg…
Ukas låt: Peps Blodsband:
Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?
Va de för att bli populär?
Va det för att jag var kär?
Va det för att morsan svär?
Va det för att leva som millionär?
Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?
Va det för att kunna skriva en bok?
Va det för att jag inte e klok?
Va det för att tynga ned värt ok?
Va det jag som torska på en krok?
Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?
Va det öga droger i det blå?
Va det för att stjela fra dom små?
Va det för att flippa då oc då?
Va det för att ställa till et sjå?
Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?
Forsidebilde: iStock
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
