Derimot: Det er en gradvis prosess fra revolusjonær til det motsatte.Rødt sin 180 graders politiske vending. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

 Om sniker og kontrarevolusjonære

Jan Hårstad

Rødt startet store bevilgninger til det norske Nato-forsvaret i 2019. Og de Nato-frelste på Forsvarets Forum trodde knapt sine egne øyne og tok fort Rødt inn i varmen som en alliert. Hurra for Rødt.

Dette å heie på Stephan Bandera-nazistene i Ukraina var ikke noe plutselig innfall, men et organisk produkt av at Klassekampen ble en statssubsidiert avis (40 mill) som gradvis ble bygget om til et organ for Vestimperialismens krigsforberedelser. Går du inn på Rødt-bloggen står det ikke et ord om imperialisme og kriger, men masse meldinger om at du kan få deg en stilling tilknyttet Stortingsgruppa. Rødt åpner for mange karrieremuligheter i det Nato-loyale apparatet.

Ser du dette i et langt perspektiv er ikke dette det aller minste rart. Sosialismens historie er full av eksempler på miljøer og skikkelser som dolket sine egne kamerater i ryggen. Den mest berømte episoden var 1919 i Tyskland hvor det nettopp var de sosialdemokratiske lederne som gikk i spissen for blodig kontrarevolusjon: Ebert, Scheidemann og Noske.

Hva var det Rosa Luxemburg bemerket?  «Dette er de største drittsekker verden noen gang har sett.» Så ble hun fisket opp i Berlins kanaler.

Boka til Øystein Sørensen fra 1983 burde også vært obligatorisk lesning: «Fra Marx til Quisling». Ja, det som skjedde var at berømte marxister i Norge på 1920-tallet havnet i Nasjonal Samling: Eugene Olausson, Sverre Krogh, Albin Eines, Halvard Olsen.

En annen bok som ikke akkurat er folkelesning er Bengt Calmeyers «Forsinket Oppgjør» fra 1993 som gir en god innsikt i alle informanter og sniker som beveget seg på Aps parti og pressekontorer. Klart: all makt tiltrekker seg dobbeltspillere og kyniske karrierister, sånn er det bare med den saken og skal vi tro Calmeyer vrimlet det av disse typene.

Jeg leser jo hver dag om palestinske PA i Ramallah som faktisk Nato-USA ønsker seg som sin nye stat på Gaza. Ikke noe Hamas, det er alle enige om.

Men når du etter hvert blir litt kjent med de sentrale etterretnings og sikkerhetssjefene i General Intelligence Service, en Majed Faraj, en Hussein al-Sheik, slår det en at dette er arketyper fra politisk historie. Maktfanatikere og apparatsjiker som nesten er villige til alt for å beholde penger og posisjon. At disse innstiller seg på en ny runde av palestinsk borgerkrig må vi ikke se bort fra. Karrieren er viktigere.

Da kontrarevolusjonen i Rødt ble et faktum med lanseringen av Stephan Bandera-Nazistene som «frigjøringsbevegelse» ivret jeg for denne tanken: her må glup ungdom sette seg sammen og skrive en dokumentarisk bok om epoken i Rødt fra 2019 til i dag. Noe sånt ser vi ikke spor av og det forteller vel sitt om ståa i Norge. Det er og blir et katastrofeområdet og lederne av Rødt bærer på et tungt ansvar.

Egentlig er det bare en person av disse apparatsjikene som har sjokkert meg og det er Lars Borgersrud som faktisk i sine briljante bøker, var spesialist på militær preget kontrarevolusjon i Norge. Dessverre har han ikke lest sine egne bøker.

Øystein Sørensen:Fra Marx til Quisling,Aventura 1983
Bengt Calmeyer: Forsinket oppgjør,Aschehoug 1993

Forsidebilde: Zachary Kyra-Derksen

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar