Derimot: Det er de som trenger oss. Vi legger oss flate for EU. – Derimot
derimot.no:
Hvordan vil Erna Solberg og Høyre komme oss velgere i møte?
Av Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Dette er selve kardinal-spørsmålet, men derom er det taust som i graven når parti-lederen er en svoren globalist og utrettelig EU-forkjemper, som likt Støre dessverre tror at utenrikspolitikk trumfer innenrikspolitikk; hva folket i realiteten lever med og av.. Nei, utenrikspolitikk hjelper ikke hjemme-folket, om enn UD, under Espen Barth Eide eller andre, aldri så mye glimrer med sin Midtøsten- politikk, der og ellers i verden. Det rent bortsett fra at 1) UD koster oss enormt mye og helt unødvendig og 2) det lille Norge kan aldri redde den store verdenen.
Den falske Obama sa det med et glimt i øyet, Norge bokser i en tyngre klasse enn sin egen. Det betyr enkelt og greit at våre politikere er dønn urealistiske, lurt av oljerikdom og sitt eget overmot og/eller manglende solid utdannelse. I Romer-rikets tid red keiserne stolt inn til jubel fra menneske-masser, men med en tett-sittende mann som stadig hvisket dem i øret: «husk du er bare et menneske».
Dessverre, Erna er, som Jonas, nær som et barn som tror på julenissen, og som ikke har fått med seg verdens harde realiteter etter et liv uten reell arbeidserfaring, risiko eller slit. Hva vår neste regjering trenger, er partier som har realistiske ledere med verdens- og yrkeserfaring, og som nominerer ministre, ikke bare blant og fra sine parti-vraltere, men fra livs-erfarenheter som evner å forsvare seg, og viktigst; forsvare oss det norske folket på stående fot, dvs uten å måtte ty til bløff eller løgn og/eller ved lett å bli avkledd som rene alminneligheter. For en minister-posisjon i Norge forlanger opplagt både tyngde og fedrelands-kjærlighet, noe vi ikke på har opplevd på aldri så lenge, hverken fra Ap eller Høyre. Det i seg selv forlanger forandring, for at endring og forbedring skal kunne bli mulig. Nå står vi i gjørme minst til anklene.
Når vi ser rundt oss i Europa, møter vi et trist og dårlig styrt kontinent som mangler hva jeg enkelt vil kalle patriotisme og fremtidstro. Det er naturlig å mistenke et vanstyrt EU, underlagt USA og NATO, for akkurat det, nå etter krigen mot Russland gjennom Ukraina. Det er å håpe at Donald Trump vil forandre på dette, ved 1) å gjenopprette et godt og sterkt USA, dvs etter det gjennom-korrupte og slette venstrevridde Biden-regimet og 2) at Europa vil ta lærdom og justere seg selv tilsvarende. Men det vil bety at dagens europeiske politikere må begynne å tenke på hva som vil tjene den europeiske befolkningen, ikke seg selv og ikke fremmede krefter. Det blir nok et smertefullt skifte for de bortskjemte pavene som lenge har flytt på egoisme og falsk godhet, også i Norge. Tenk bare på den franske, arrogante Emanuel Macron.
EU og Biden-regimet har en kjedelig ting til felles, nemlig den fremmede masseinnvandringen som reflekterer en skammelig og ødeleggende måte å holde seg selv ved makten på. Trump er tydelig på resolutt forandring nå, dvs med et tillitsvotum fra et brakvalg bak seg. Han har også, i en syd/nord akse, fordelen av at latinerne har en kristelig orientering med seg nordover. Mens Europa i sin tilsvarende syd/nord akse har islamistene, meget vanskeligere, mot seg. Kanskje er nettopp dette mye av forklaringen på Europa´s oppgitthet. Men om Europa skal overleve og folk skal kunne leve trygt, må denne utfordringen konfronteres midt imot. Vold og uro må bekjempes av våre myndigheter, noe som igjen betyr at nye uredde politikere snarest må på banen. Derfor duger ikke forvirrede politikere som Erna og Jonas, noe de politiske gallupene gledelig er begynt å synliggjøre for oss. Viktor Orban i Ungarn viser oss vei.
Heldigvis det er EU som trenger Norge, ikke omvendt. Derfor er det så utrolig at norske myndigheter så lenge har ligget flate for og lidd under Brussel-styret, som både er imperialistisk og udemokratisk. Denne underdanigheten til Erna og Jonas er totalt uforståelig og på tvers av det norske folkets og Grunnloven´s ånd og befaling. Dette har jeg sagt forgjeves lenge, men kanskje når Trond Giske kommer på banen, er pro-EU-delen av Ap ferdig? Verre er det med Høyre inntil Erna trekker seg, dog helt uten en naturlig etterfølger som av en grunn. Men, for den delen av Høyre som tenker rasjonelt og konservativt, står partiet Konservativt klart til å ta over. For ordens skyld, jeg erklærer herved å ha stemt på Erik Selle og hans solide mannskap de siste stortingsvalgene, og personlig tror jeg gjennombruddet kommer i neste års valg.
Forsidebildet er KI-generert
