Derimot: Deportasjonen av jøder i 1942 og våpen til Ukraina i 2023. Har vi lært noe av historien?
derimot.no:
9. APRIL OG 8. MAI
Steinar Åge Brenden
DET ER GÅTT 83 ÅR. Har man lært noe? Ja man lærte, men langsomt går noe i glemmeboka. Dette er det nifse ved dagens situasjon. Hva har skjedd med frigjøringsdagen 8. mai? Den er skjemmet. I dag kalles den for «veterandagen». Nå kommer de skammelige krigene ført mot Irak, Afghanistan, Libya m.m. med. Omleggingen skjedde under Jens Stoltenberg i 2010. Noe som ikke er overraskende. Norge har havnet på feil side i historia. Gjennom NATO er Norge dratt inn i konflikter det bare er å skamme seg over.
I påsken er igjen filmen «Den største forbrytelsen» vist på fjernsyn. En god påminnelse om den fryktelige 26. november 1942. Og stor ære til Marte Michelet som skrev boka som ligger til grunn for filmatiseringen. Brutaliteten mot jødene, både i Norge, og i andre land var fundert på en feilaktig og uvitenskapelig raseteori. Desto verre. Men slike teorier var utbredt, ganske mange trodde på dette også i Norge. Hitler og fascistene, nazistene, rendyrket grusomhetene og satte de ut i livet.
Sentralt i dette står Wannsee-konferansen. Dette var et møte i Berlin 20. januar 1942. Der ble planene lagt for Holocaust, hvordan jødeproblemet i Europa skulle håndteres. Dette var en plan for systematisk utryddelse «Endløsung», med drap på flere hundre tusen sivile. Dette begynte for alvor sommeren 1941 i forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen. Hensikten med Wannsee-konferansen å drøfte samarbeidet mellom tyske institusjoner i arbeidet med jødeutryddelsen. Sentrale navn var Reinhardt Heydrich og Adolf Eichmann. Begge sorterte under SS-sjefen Heinrich Himmler. Og man nølte ikke. Snart var over 1 million jøder utryddet. Utryddelsen var i gang lenge før konferansen ved Wannsee.
Reinhardt Heydrich døde i Praha 4. juni 1942 etter et attentat. Adolf Eichmann ble hengt i Ramla i Israel 1. juni 1962. Heinrich Himmler begikk sjølmord i britisk fangenskap 23. mai 1945.
Det som ble utspilt i Norge 26. november 1942 var et makabert skrekkvelde i full utfoldelse. Men det som skjedde kom på ingen måte som lyn fra klar himmel. Man hadde fått varsler og advarsler om det som var i gjære. Det var ikke så mange jøder i Norge. Men de ble tidlig utsatt for kontrolltiltak under den tyske okkupasjonen. De som kunne flyktet ut av landet. Den første jøde som ble arrestert i Norge var Moritz Rabinowitz fra Haugesund. Dette var 1. desember 1940. Han hadde tidlig advart mot nazistene.
Etter arrestasjonen havnet han i den tyske fangeleiren Sachsenhausen hvor han døde i februar 1942. Sommeren 1941 ble jøder i de nordnorske byene Tromsø og Narvik arrestert. Vinteren 1941/42 ble jødiske forretninger i Trondheim beslaglagt. I mars 1942 ble fire jøder henrettet for tyskfiendtlige uttalelser. I januar 1942 ble det gitt forordning om at de jødiske pass skulle stemples med en J. De måtte samtidig fylle ut et spørreskjema. Dette ble gjort for å kartlegge jødisk eiendom.
I mars gjeninnførte Vidkun Quisling ”jødeparagrafen”. Jøder skulle ikke lenger kunne reise inn i Norge. Høsten 1942 kom selve krisen for jødene i Norge. Den 6. og 7. oktober ble alle mannlige jøder over 15 år i Trondheim arrestert og sendt til leiren ved Falstad. Kvinner og barn ble internert. Senere i oktober ble resten av de mannlige jøder i Norge pågrepet og internert. Natt til 26. oktober ble alle mannlige jøder på Østlandet arrestert og internert på Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Kvinnene fikk daglig meldeplikt. Natt til 26. november ble kvinnene sammen med barna arrestert. De første jøder som ble deportert var 20 som ble sendt med skipet ”MS Monte Rosa” den 19. november.
Den største utsendelsen skulle imidlertid komme 26. november. Da ble 558 jøder sendt til Tyskland, de fleste med ”MS Donau”. Ved Utstikker 1 utenfor Akershus festning, der ombordstigningen skjedde, er det i dag reist et minnesmerke. 25. februar 1943 skjedde en ny deportasjon, nå med skipet ”Gotenland”. Nå ble 158 jøder sendt ut. Med få unntak ble de norske jødene sendt til Auschwitz. I årene 1942 og 1943 ble i alt 772 norske jøder sent til dødsleirer i Tyskland. Den eldste var 81 år, den yngste var spedbarn. 230 familier ble totalt utslettet. Kvinner og barn ble umiddelbart gasset i hjel ved ankomst til Auschwitz. Kun 34 norske jøder overlevde i Tyskland.
Før krigen utgjorde den jødiske minoriteten i Norge 2100 personer. Av disse greide om lag 1000 å rømme til Sverige. Mange, både av jødene sjøl og andre, gjorde en stor innsats for å berge jøder i sikkerhet. Men: Norsk politi var hjelpere da tyskerne lastet jødene om bord i ”Donau”. Uten denne hjelp ville ikke uttransporten gått så greit. Norske nazister var likedan aktive under forberedelsene til deportasjonen. Jødiske formuer og eiendommer ble konfiskert av nazistene.
Jødene fikk også vansker da de vendte hjem etter krigen. Blant annet var det vanskelig å få tilbake eiendom som var tatt fra dem. Likedan var det vanskelig å få tilbake bolig og arbeid. Noen fikk aldri tilbake sitt opprinnelige arbeid. Ny etablering av forretningsdrift ble vanskeliggjort. Myndighetene administrerte arveoppgjøret etter de omkomne jødene. Dette førte til at oppgjørene tok lang tid, og at de falt dårlig ut for de som skulle arve.
I det norske rettsoppgjøret etter krigen ble jødene ”glemt”. Deres skjebne ble fortiet. Men i seinere år er flere kommet frem med sin historie. Mange har fortalt. Der ”Donau” seilte ut fra Akershus den 26. november 1942 er det reist et minnesmerke. I 2005 ble det i ”Villa Grande” på Bygdøy i Oslo åpnet et ”Senter for Holocaust og livssynsminoriteter”. I 1997 ble også jødene tilkjent en erstatning for det de hadde vært utsatt for. Og i 2014 kom nevnte bok av Marte Michelet: ”Den største forbrytelsen”. Det er aldri for sent.
Og norske naziforbrytere var med for fullt under aksjonene f.eks. 26. november 1942. Uten å få straff senere! En som det tegnes portrett av i «Den største forbrytelsen» er politiinspektør Knut Rød fra Oslo. Rød var medlem av NS. Høsten 1942 organiserte han arrestasjonene av jøder i Oslo og Akershus. Så kommer det utrolige: I 1948 ble han frifunnet for å ha bistått den tyske okkupasjonsmakten. Det at han ble frifunnet er omtalt som «det absolutte nullpunktet i norsk rettshistorie». Etter krigen arbeidet Rød som politiinspektør og avdelingssjef for vaktstyrken, i kriminalpolitiet i Oslo. Ikke overraskende: Han var involvert i registrering av norske kommunister under den kalde krigen.
Noen har snakket om nazismens vesen. Hvorfor ble man nazist? Hvem ble nazister, for eksempel i Norge? Svar: Det var så mange ting. Noen ble det av ideologiske grunner. Andre av opportunisme, man fikk stillinger man ellers ikke ville fått. Og det var psykopater, slike som liker å plage folk. Med krigen kom de til sin fulle rett og utfoldelse. De kunne torturere folk i timevis og dagevis. Det var ikke så rent få, et navn som ofte nevnes er Henry Rinnan. Atter andre var unge, eventyrlystne og gitt løfter de aldri fikk innfridd.
Vi har det som noen kaller «historiefrisørene». Man omskriver, glemmer og fortier. NRK er de rene mestre i dette. Nazismen finnes. Holdningene finnes. Men det stikkes under stol når det trengs. Det som trengs minst av alt, er våpenforsendelser og NATO-utvidelser.
Norge har plassert seg sjøl i en vanskelig situasjon. Har man lært av historia? Det er grunn til å tvile på det. I påska sa utenriksminister Anniken Huitfeldt freidig og uten blygsel: «Vi må sørge for at Ukraina vinner!» Slike utsagn er skjebnesvangre. Aner man rekkevidden? Det som serveres fra Støre er rein krigsretorikk. Man skal øke våpenproduksjonen for å bistå Ukraina!
Etter alle feil som Norge har begått sammen med USA i de siste 25 år+ er det merkelig at de bare blir gjentatt. De gjentas i dag i Ukraina.
På Stortinget sitter det 9 partier som mener akkurat det samme. Til neste stortingsvalg trengs det egentlig bare å stille ett parti. Passende navn? Et forslag er fremmet av den skarpe kommentator på Derimot.no Torfinn Slettebø: NATO og Miljøpartiet. Og NRK kan omdøpes til NATO-kanalen.
Forsidebilde: The New York Public Library