Derimot: Den vestlig elitens moralske bankerott. Oppfordrer til fredsforhandlinger ellers i verden unntatt i Europa. Her ønsker de mere krig.
derimot.no:
Ukraina-tretthet bekymrer NATO-elitene – og bekymret burde de også være
Av Finian Cunningham
På begge sider av Atlanterhavet er det nå merkbar tretthet og sinne blant innbyggerne over NATOs proxy-krig i Ukraina mot Russland.
På begge sider av Atlanterhavet er det nå merkbar tretthet og sinne blant innbyggerne over den bunnløse pengegraven som er NATOs proxy-krig i Ukraina mot Russland.
Det eneste rart er at det har tatt så lang tid for den vestlige offentligheten å forstå på svindelen.
Den skammelige forherligelsen av en nazistisk krigsforbryter av hele det kanadiske parlamentet i en pervers solidaritetsforestilling med Ukraina mot Russland, det har bidratt til å fokusere offentlig oppmerksomhet på uanstendighetene i NATOs proxy-krig.
Til sammen, siden den NATO-induserte konflikten brøt opp i februar i fjor, har amerikanske og europeiske etablissementer kastet opptil 200 milliarder euro inn i Ukraina for å støtte opp om et avskyelig nazi-infisert regime.
Alt det store som blir fakturert til amerikanske og europeiske skattebetalere har resultert i en ødeleggelse i Europa som ikke er sett siden andre verdenskrig – og en mislykket ukrainsk stat. Og selvfølgelig enorme fortjenester for NATOs militærindustrielle kompleks som finansierer elitepolitikerne.
Tidene endrer seg likevel. I USA har de økonomisk konservative republikanerne fått nok av blankosjekkene til Kiev-regimet. Den amerikanske kongressen viste til slutt et minimum av fornuft for å forhindre en finansiell nedleggelse av regjeringen – ved å droppe militærhjelp til Ukraina. Det viser hvor forvridd Washingtons prioriteringer har blitt når nasjonal egeninteresse må kjempe med finansiering av et naziregime.
Og så etter kongressavstemningen om midlertidig å avslutte finansieringen av Ukraina, våget Kiev-regimets utenriksminister Dmytro Kuleba å irettesette amerikanske lovgivere: «Vi jobber nå med begge sider av kongressen for å sikre at det ikke gjentaes under noen omstendigheter .»
I mellomtiden i Europa har slovakiske borgere stemt for en ny regjering for å få slutt på den militære oppmuntringen av krigen i Ukraina. Smer-SD-partiet ledet av Robert Fico vant parlamentsvalget først og fremst på løftet om å stenge av ytterligere våpenforsyning til Kiev-regimet.
Denne uken har det også vært massive protester i Tyskland mot Olaf Scholz’ koalisjonsregjering over sistnevntes uhyggelige pro-krigspolitikk i Ukraina. Den tyske enhetsdag 3. oktober førte til et massemøte i Berlin som fordømte NATOs proxy-krig i Ukraina og ba om fredsforhandlinger for å få slutt på konflikten.
Det var også enestående protester over hele Polen i Warszawa, Lodz og andre byer mot PiS-regjeringens slaviske implementering av den USA-ledede NATO-fullmektigkrigen i Ukraina. Stilt overfor millioner av ukrainske flyktninger og neglisjering av sosiale behov for polakker, har regjeringspartiet PiS nylig truet med å avslutte våpenforsyningen til Kiev – et grep mindre om prinsipp og mer om å prøve å kjøpe stemmer i det kommende valget 15. oktober. det forsinkede trekket fra den polske regjeringen illustrerer bekymringen blant europeiske ledere om økende offentlig forakt over den tilsynelatende endeløse økonomiske støtten som er tildelt Ukraina.
Josep Borrell, EUs øverste diplomat, sier det er et «bekymrende» tegn at Washington for første gang stengte kassen for Ukraina.
EUs utenriksministre holdt et toppmøte i Kiev mandag. Det var første gang toppmøtet deres ble innkalt i et land utenfor EU. Agendaen var litt for selvbevisst, beregnet som et show av «solidaritet» med Ukraina.
Borrell og de andre EU-diplomatene sa at toppmøtet var en advarsel til Russland om ikke å regne med «tretthet» blant europeere over støtte til Ukraina. Hvem prøver han å overbevise? Russland eller europeere?
De ikke-valgte europeiske elitene beskrev krigen i Ukraina som en «eksistensiell krise» som krever uendelig støtte til naziregimet mot Russland.
Slik melodrama trenger seriøs kvalifisering. Konflikten er bare «eksistensiell» for visse mennesker: NATO-ideologene, de elitære lederne, det militærindustrielle komplekset og det korrupte naziregimet i Kiev. Men det er ikke eksistensielt for de fleste andre mennesker som ønsker å avslutte denne vanvittige slaktingen, groteske sløsingen med offentlige finanser og farefull flørting med atomkrig.
Det er bemerkelsesverdig at det konstruerte EU-toppmøtet i Kiev ikke ble deltatt av Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto. I svært kritiske kommentarer til EUs feilplasserte prioriteringer sa han at andre land ikke forstår hvorfor Europa «har gjort denne konflikten global» og hvorfor folk som bor i Asia, Afrika og Latin-Amerika må betale for den på grunn av økende inflasjon, energipriser og ustabile matforsyninger.
Den ungarske diplomaten kritiserte EU-lederne for deres dobbeltmoral og hykleri, og la til: «Jeg kan si at verden utenfor Europa allerede virkelig ser frem til slutten av denne krigen fordi de ikke forstår mange ting. De forstår for eksempel ikke hvordan det kan være at når en krig ikke er i Europa, oppfordrer EU, som ser ned med fantastisk moralsk overlegenhet, oppfordrer partene til fred, tar til orde for forhandlinger og en umiddelbar slutt på vold. Men når det er krig i Europa, oppildner EU til konflikten og leverer våpen, og alle som snakker om fred blir umiddelbart stigmatisert.»
Minst to medlemmer av EU og NATO-alliansen – Ungarn og Slovakias nye regjering – er motstandere av den absurde militære og økonomiske støtten som gir næring til krigen i Ukraina. Begge land ønsker at fredsforhandlinger med Russland skal prioriteres. Det er en uunngåelig følelse av at denne sunne meningsmotstanden vil vokse til en dominoeffekt fordi den er sannheten og har en uangripelig moralsk kraft.
Det konflikten i Ukraina har vist tydelig for den vestlige offentligheten er hvor moralsk bankerott deres regjeringer og media har blitt. Amerikanske og europeiske elitære ledere kan lure seg selv litt lenger ved å late som om det ikke er noen tretthet og utmattelse over deres stedfortrederkrig mot Russland. Jo mer de later som desto større blir den eventuelle krasj og fall fra offentlig sinne.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde: iStock
