Derimot: Den nylige konferansen i München viser hvilken vei krigen går: Ukraina vil ha klase- og fosforbomber.

Derimot.no
Derimot: Den nylige konferansen i München viser hvilken vei krigen går: Ukraina vil ha klase- og fosforbomber.

derimot.no:

Den nylige konferansen i München viser hvilken vei krigen går:

Fra den årlige «sikkerhetskonferansen» i München 

Av Per Lothar Lindtner

Kiev vil ha klase- og fosfor-våpen. Vesten sier nei. Kinesisk fredsinitiativ fra Beijing. Militarisme og krig preger opprustnings-karneval i München. 

Kievs utenriksminister Dmytro Kuleba forsvarer sitt lands krav om klasevåpen. Alle i verden forstår at slike våpen er kontroversielle, men Kuleba sier til en journalist på konferansen om «sikkerhet»:

«Vi har ikke signert forbudet mot klasevåpen». Han tilføyer: «Juridisk er det ikke noe hinder. Når vi får dem, vil vi bare bruke dem mot væpnete russere». Kuleba hevder han har bevis på at russerne bruker slike våpen og er overbevist om at Vesten vil levere kampfly.

Kievs visestatsminister Olexander Kubrakow ber også om klase -og fosfor-våpen 17/2, men de er enten forbudt eller kan bli det. Klasevåpen vil si raketter og bomber som sprenges over mål og slipper ut mange små eksplosiv. Fosfor-våpen fører til forgiftning og alvorlige brann-skader. Allerede i mars 2022 meldes om Kiev-hærens bruk av klasevåpen. I kamp om byen Bakhmut gjentas mønsteret, ifølge rapport på Focus-Online 20/12-22: «Kiev overrasker Putin-tropper med forbudt fragmenterings-bombe». De er spanske, kalt MAT-120 til (120 mm morter) og har 5 km rekkevidde og opp til 13.650 stålfragmenter pr. granat. 

Kievs krav avvises 

Selv blant Kievs nesten blinde tyske støttespillere avvises våpen-krav. . Anton Hofreiter, de Grønnes leder i forbundsdagens Europakomité, sier på RTL/N-TV, 18. februar: «Kun fordi Kiev ber, må vi ikke levere forbudte våpen». Utenriksminister Annalena Baerbock (de Grønne) er uklar og henviser til folkerett. Linkes Janine Wissler: «Kravene må avvises skarpt. De som gir fra seg slike våpen, kan aldri forsvare folkeretten eller si det er legitim hjelp til nasjonalt forsvar». Vladimir Klitsjko, ex-verdensmester i boksing og bror til Kiev-ordføreren, sier derimot til RTL/N-TV derimot: «Det dreier seg om å avslutte krigen, uansett hvilke midler som må til». 

Skarp konkurranse om å ruste opp Kiev 

Klitsjko-holdningen «om alt ellers faller i grus» preger vestlige innspill, foreløpig uten klase- og fosfor-våpen. Fra start 17/2 dreier møtet seg om raske og store våpen til Kiev. Tysklands Scholz (SPD) vil «intensivt» øke leveranser av tanks. President Zelenskyj på video fra Kiev, ber om «mer tempo» i leveransene og Polens president Andrzej Duda advarer: «Uten støtte vil Ukraina kapitulere».

Alle land som kan levere tanks «må virkelig gjøre det nå», sier Scholz. Kort før møte-start uttrykker tysk forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) håp om at de allierte binder seg til flere forpliktelser om å levere tanks: «Samtalene fortsetter, jeg gir aldri opp håpet». I slutten av januar 2023 har den tyske regjering et mål å sørge for 30 – 31 tanks, nok til en Kiev-bataljon. 14 skal komme fra tyske lagre, de resterende venter Berlin på, ut fra løfter gitt fra allierte.

Reisende i våpen og opprustning?

Erklæringer, som garanterer enorm profitt for global våpen-industri, fortsetter 18/2. Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg i paneldebatt: 

«Noen bekymrer seg for eskalering av krig med vår støtte til Kiev. Størst risiko gir imidlertid seier for Putin». 

Han klargjør at det ikke kun dreier seg om russisk nederlag:

«Vi vet at Kina ser nøye på hva krigen koster Russland – eller hvilke belønninger de får for sin aggresjon. Det som skjer i Europa i dag kan skje i Asia i morgen». UK-statsminister Rishi Sunak konkluderer 18/2: 

«Nå er øyeblikket for å trappe opp militær-støtte. UK vil bli første landet som gir Ukraina våpen med lengre rekkevidde.» 

Han oppgir ingen detaljer. US-visepresident Kamala Harris nevner motvillig våpen. 18/2 taler hun generelt om støtte «så lenge som nødvendig». 17/2 ber franske president Macron om støtte til offensiv fra Kiev-styrkene: «Nå er ikke tid for dialog».

Kinas freds-utspill 

Wang Yi, leder av KKPs utenrikspolitiske kommisjon, deltar ikke i våpenkappløpet: 

«Kaos og konflikter herjer. Det framprovoseres når prinsippene i FN-pakten ikke respekteres. Wang kunngjør at Kina vil presentere forslag til fredssamtaler basert på charteret: «Vi står fast på prinsippet om fred og dialog». Han advarer mot «dobbelt-moral» i forhold til Taiwan: «Brudd med den internasjonalt anerkjente ett-Kina-politikken eller forsøk på å skape «2 Kina» krenker alvorlig Kinas territorielle suverenitet. Baerbock roser dette kinesiske initiativet: «Det er bra om Kina tar ansvar for å stå opp for verdensfreden».

Fra årlig «sikkerhetskonferanse» i München: Kilde: Arnold Schölzel, jW, 18/2-23. 

7 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 7 ganger.

Post Views: 39

Les artikkelen direkte på derimot.no