Derimot: «Demokrati» i Pakistan: USA’s avsettelse av Imran Khan.
derimot.no:
Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Det var valg i Pakistan for et par dager siden. Vinneren av valget kan kanskje bli Pakistans tidligere statsminister Nawaz Sharif. Men dette er ikke sikkert på nåværende tidspunkt. De som er på den politiske siden til avsatte Imran Khan ser ut til å få ca. 100 seter i parlamentet, men det er for tidlig å si noe sikkert, ennå. Totalt er det 336 seter i parlamentet. Det kan gå mot et valgresultat hvor ingen får flertall og det må søkes etter løsninger for å danne en mindretallsregjering.
EDIT:
(klokken 09:15 10. februar 2024)
Uavhengige kandidater med tilknytning til den fengslede pakistanske politiske lederen Imran Khans parti vant flest seter i nasjonalforsamlinga i Pakistans parlamentsvalg, og leverte en overraskende seier i en avstemning som var skjemmet av langsom opptelling og falske anklager, skriver CNN.
Det som er klart på er at demokratiet i Pakistan lider av innblandingen fra USA, uansett utfallet i valget som nylig ble avholdt.
Jeg har i ulike fora tidligere tatt for meg USAs voldelige innblanding i andre lands og områders anliggender og viser blant annet til min scrapbook «Terje på facebook», https://www.terje-sorensen.no/terjepåfacebook.slideshow.pdf:
1. «USAS HEGEMONI OG DETS FARER», 24. februar2023, side 528.
2. «USAS MAKTBRYNDE IKKE BARE PÅ BORTEBANE», 6. september2023, side 684.
3. «ER DET ET SLIKT LAND NORGE GRADVIS GIR CARTE BLANCHEMILITÆRBASETILLATELSER TIL?», 4.februar 2024, side 946.
Det følgende innholdet omhandler og utvider samme tema med min oversettelse av en artikkel på nettstedet «Common Dreams» 1. februar 2024, med tittelen The US Toppling of Imran Khan
Her følger oversettelsen;
Skjult regimeskifte rammer igjen. Denne gangen i Pakistan
av Jeffrey D. Sachs 1. februar, 2024
Et hovedinstrument for amerikansk utenrikspolitikk er skjult regimeendring, noe som betyr en hemmelig handling fra den amerikanske regjeringen for å styrte regjeringen i et annet land. Det er sterke grunner til å tro at USAs handlinger førte til at Pakistans statsminister Imran Khan ble fjernet fra makten i april 2022, etterfulgt av at han ble arrestert på oppblåste anklager om korrupsjon og spionasje, og denne uken dømt til 10 års fengsel på spionasjeanklagen. Det politiske målet er å blokkere Pakistans mest populære politiker fra å komme tilbake til makten i valget 8. februar.
Nøkkelen til hemmelige operasjoner er selvfølgelig at de er hemmelige og dermed kan benektes av den amerikanske regjeringen. Selv når bevisene kommer frem gjennom varslere eller lekkasjer, som det veldig ofte gjør, avviser den amerikanske regjeringen ektheten av bevisene, og mainstreammedia ignorerer generelt historien fordi den motsier den offisielle fortellingen. Fordi redaktører ved disse mainstream utsalgssteder ikke ønsker å høkre i «konspirasjonsteorier», eller er rett og slett glad for å være talerør for offisielle, gir de den amerikanske regjeringen en svært bred køye for faktiske regime-endringskonspirasjoner.
Skjult regimeskifte fra USAs side er sjokkerende rutinemessig. En autoritativ studie av Boston University professor Lindsay O’Rourke teller 64 hemmelige regimeendringsoperasjoner av USA under den kalde krigen (1947 og 1989), og faktisk var antallet langt større fordi hun valgte å telle gjentatte forsøk i ett land som en enkelt utvidet episode. Siden da har amerikanske regimeendringsoperasjoner vært hyppige, for eksempel da president Barrack Obama ga CIA (Operation Timber Sycamore) i oppdrag å styrte Syrias president Bashar al-Assad. Denne hemmelige operasjonen forble hemmelig inntil flere år etter operasjonen, og selv da, ble knapt dekket av mainstream media.
Alt dette bringer oss til Pakistan, en annen sak der bevis peker sterkt mot USA-ledet regimeendring. I dette tilfellet ønsket USA å velte regjeringen til statsminister Imran Khan, den karismatiske, talentfulle og enormt populære lederen i Pakistan, kjent både for sin verdensledende cricket-mestring og for sin gjensidige kontakt med folket. Hans popularitet, uavhengighet og enorme talenter gjør ham til et hovedmål for USA, som bekymrer seg for populære ledere som ikke faller i tråd med amerikansk politikk.
Imran Khans «synd» var å være for samarbeidsvillig med Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping, samtidig som han søkte normale forbindelser med USA. Det store mantraet i amerikansk utenrikspolitikk, og det aktiverende prinsippet til CIA, er at en utenlandsk leder er «enten med oss eller mot oss». Ledere som prøver å være nøytrale blant stormaktene står i stor fare for å miste sine posisjoner, eller til og med livet, på amerikansk oppfordring, siden USA ikke aksepterer nøytralitet. Ledere som søker nøytralitet som går tilbake til Patrice Lumumba (Zaire), Norodom Sihanouk (Kambodsja), Viktor Janukovitsj (Ukraina) og mange andre, har blitt styrtet med den ikke så skjulte hånden til den amerikanske regjeringen.
I likhet med mange ledere i utviklingsland ønsker ikke Khan å bryte forholdet til verken USA eller Russland på grunn av Ukraina-krigen. Ved en ren tilfeldighet ved tidligere planlegging var Khan tilfeldigvis i Moskva for å møte Putin samme dag som Russland iverksatte den spesielle militæroperasjonen (24. februar 2022). Fra starten tok Khan til orde for at konflikten i Ukraina burde løses ved forhandlingsbordet i stedet for på slagmarken. USA og EU væpnet utenlandske ledere, inkludert Khan, til å falle på linje mot Putin og støtte vestlige sanksjoner mot Russland, men Khan motsatte seg.
Khan beseglet trolig sin skjebne den 6. mars da han holdt et stort valgmøte i Nord-Pakistan. På samlingen kritiserte han Vesten, og spesielt 22 EU-ambassadører, for å presse ham til å fordømme Russland ved en avstemning i FN. Han fordømte også NATOs krig mot terror i nabolandet Afghanistan som å ha vært fullstendig ødeleggende for Pakistan, uten anerkjennelse, respekt eller takknemlighet for Pakistans lidelser.
Khan fortalte de jublende folkemengdene: «EU-ambassadører skrev et brev til oss og ba oss om å fordømme og stemme mot Russland … Hva synes du om oss? Er vi deres slaver … at uansett hva du sier, vil vi gjøre?» Han la til: «Vi er venner med Russland, og vi er også venner med Amerika; vi er venner med Kina og med Europa; Vi er ikke i noen leir. Pakistan vil forbli nøytrale og samarbeide med dem som prøver å få slutt på krigen i Ukraina.
Fra USAs perspektiv er «nøytral» et kampord. Den dystre oppfølgingen av Khan ble avslørt i august 2023 av undersøkende journalister i The Intercept. Bare en dag etter Khans demonstrasjon møtte assisterende statssekretær for Bureau of South and Central Asian Affairs Donald Lu i Washington Pakistans ambassadør til USA, Asad Majeed Khan. Etter møtet sendte ambassadør Khan et hemmelig telegram (en «cypher») tilbake til Islamabad, som deretter ble lekket til The Intercept av en pakistansk militærtjenestemann.
Telegrammet forteller hvordan assisterende sekretær Lu kritiserte statsminister Khan for hans nøytrale holdning. Telegrammet siterer Lu som sier at «folk her og i Europa er ganske bekymret for hvorfor Pakistan inntar en så aggressivt nøytral posisjon (overfor Ukraina), hvis en slik posisjon i det hele tatt er mulig. Det virker ikke som et så nøytralt standpunkt for oss.
Lu formidlet deretter bunnlinjen til ambassadør Khan. – Jeg tror at hvis mistillitsforslaget mot statsministeren lykkes, vil alt bli tilgitt i Washington fordi Russland-besøket blir sett på som en beslutning fra statsministeren. Ellers tror jeg det blir tøft fremover.
Fem uker senere, den 10. april, med USAs direkte trussel hengende over det mektige pakistanske militæret, og med militærets grep over det pakistanske parlamentet, avsatte parlamentet Khan i en mistillitsavstemning. I løpet av uker fulgte den nye regjeringen opp med skamløst oppdiktede anklager om korrupsjon mot Khan, for å få satt ham under arrest og forhindre hans retur til makten. I fullstendig orwellsk vending, da Khan gjorde kjent eksistensen av diplomattelegrammet som avslørte Amerikas rolle i hans omveltning, anklaget den nye regjeringen Khan for spionasje. Han har nå blitt dømt på disse anklagene til en samvittighetsløs 10 år, med den amerikanske regjeringen forblir taus om denne uhyrligheten.
Da de ble spurt om Khans domfellelse, hadde utenriksdepartementet følgende å si: «Det er en sak for de pakistanske domstolene.» Et slikt svar er et levende eksempel på hvordan USA-ledet regimeskifte fungerer. Utenriksdepartementet støtter Khans fengsling på grunn av Khans offentlige avsløring av amerikanske handlinger.
Pakistan vil derfor holde valg den 8. februar med sin mest populære demokratiske leder i fengsel og med Khans parti gjenstand for nådeløse angrep, politiske mord, medieblackouts og annen hardhendt undertrykkelse. I alt dette er den amerikanske regjeringen fullstendig medskyldig. Så mye for USAs «demokratiske» verdier. Den amerikanske regjeringen har fått viljen sin for nå – og har dypt destabilisert en atomvåpenbestykket nasjon på 240 millioner mennesker. Bare Khans løslatelse fra fengsel og hans deltakelse i det kommende valget kunne gjenopprette stabiliteten.
