Derimot: De snakker om klimakrise: Hvordan ser den ut?

Derimot.no

derimot.no:

HVORDAN ARTER EN KLIMAKRISE SEG?

Av Morten Jødal

Klimaforskeren Rasmus Benestad innrømmet i en debatt med meg på TV2 den 18. oktober (2019,red.) at vi ikke har noen klimakrise i dag – den er utelukkende modellert for framtiden. I dag finnes det ingen tegn til noen eksistensiell klimakrise, som kommuner rundt omkring i Norge vedtar. Begrepsbruken og politikken er ute av proporsjoner, og frikoblet fra virkeligheten. Alle humane parametre peker framover, som de fleste miljøparametre.

For å minne folk på hvordan en klimakrise kan arte seg, behøver vi ikke gå lenger tilbake enn 153 år, for å finne en virkelig hendelse – og ikke et modellert scenario. Da ble store deler av Skandinavia rammet av en ekstrem kald sommer. Snøen lå til langt ut i juni, og kom tilbake i slutten av juli.

 Avlinger sviktet i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, som opplevde en matproduksjon som ikke kunne rekke til den kommende vinteren. En storstilt internasjonal og nasjonal dugnad og hjelpeinnsats ble iverksatt for å hjelpe Sverige, og mye av nøden ble avverget. Like fullt døde noe slikt som 10 000 mennesker. Sultedøden er en forferdelig opplevelse, av både fysisk og psykisk karakter. Folk mistet tenner, krympet inn til levende skjeletter, fikk gråaktig hud, ødelagte indre organer, ble rammet av tyfus, kopper og andre sykdommer, og døde etter ukesvis med lidelser. Menneskelige relasjoner ble ødelagt. Elendighetene stoppet imidlertid ikke der. Mange mistet sine gårder og fikk ødelagt sine liv, endte opp i ekstrem fattigdom, mange barn ble solgt fra familier, eller gitt bort, kvinner måtte ty til prostitusjon, og utvandringen til Amerika tok virkelig fart.

I Sverige rammet uårene 1867-69 hardt.

Etter kulda i 1867 kom to år med intens tørke: 1868 og 1869. Tørkesommeren i deler av Norge i 2018 – som politikere og klimaforskere hevder kan føres tilbake til menneskeskapte klimaendringer, blekner. En intens varme startet tidlig i mai 1868, og varte nesten ut august. Tre og en halv måned uten nedbør ødela avlinger, og ledet til dramatisk sult. Og denne gangen var ikke mange innstilt på å hjelpe. Skandinavia og Sverige måtte seile sin egen sjø. Og det ble en seilas mye verre enn vinteren som fulgte den kalde sommeren i 1867. Lidelsene, nøden og fattigdommen var enorme, og skulle endre våre land for alltid.

Spørsmålet om tilgang til vann er særdeles viktig

Tørke har historisk vært den klimafaktoren som har drept flest mennesker. Manglende nedbør ødelegger matproduksjonen, og førte tidligere til sult, lidelse og død. Fossile drivstoffer snudde denne harde virkeligheten. Med diesel, bensin og parafin har vi de siste hundre årene hatt kjøretøy og fly til å frakte inn matvarehjelp, og redde de fleste som blir rammet av matmangel. Demoniseringen av fossil energi er derfor et forferdelig feilgrep, og mangler all historisk innsikt.

Når politikere i dag erklærer «klimakrise», jublet fram av NGO-sektoren og et samlet pressekorps, er det en fornærmelse mot alle dem som ble rammet av den harde virkeligheten for litt mer enn 150 år siden.

Så alle dere som sysler med politikk der ute: Les historien. Les klimahistorien. Og les geologisk historie. Det er en effektiv kur mot troen på verdens undergang.

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Tidligere publisert på derimot.no

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar